Tønsberg Bryggeri
Tønsberg Bryggeri, opprinnelig Tønsbergs Ølbryggeri ble etablert i 1856 som et rent ølbryggeri, senere leverte bedriften også brus, saft og konservesvarer til den ble lagt ned i 1976 etter å ha blitt kjøpt opp av Nora Fabrikker A/S i 1962 og senere slaktet. Bryggeriet hadde da 400 leveringsplasser, noe som utgjorde et ganske godt salgsområde.
Virke
I 1856 stiftet Laurentius Foyn, Mathias Samuelsen Foyn og Svend Foyn et interessentskap som samme år kjøpte et jordstykke på Teie av Mathias Foyn for 3 000 spesiedaler og en mindre jordstykke ble lagt til i 1858 og interesdsentskapet sto for byggingen av et nytt og stort ølbryggeri på Teie, og dette sto ferdig i 1858.
Særlig under Gmeiners ledelse fra 1879 at bryggeriet fikk et sterkt oppsving, og fikk snart en framskutt og tydelig plass landets lokale bryggerier, både i forhold til rykte og produksjonsvolum. Det sysselsatte da gjennomsnittlig 50 mannlige og 10 kvinnelige arbeidere på helårsbasis.
Bryggeriet kjøpte i 1903 Teie hovedgård med tilgrensende skog, hovedsaklig var dette for å sikre full rådighet over nedslagsfeltet til bryggeriets vannverk, og bryggeriet skar også is på Teiedammene. Bryggeriet trengte is for å kunne holde gjæringsprosessen for undergjæret øl kjølig nok.
Gjennom kjøpet av Teie gård, som den gang var et stort gårdbruk med 50 kuer på fjøset, solgte også bryggeriet melk. Da den såkalte Grorudledningen kom var ikke lenger bryggeriet avhengig av Teiedammene som vannforsyning, men fortsatte å skjære is der fram til etter krigen.
Produkter
Øl
Selve bryggeridelen produserte pilsnerøl, vørterøl, Landsøl (lagerøl), lyst og mørkt eksportøl og bayerøl.
Mineralvann
Etter forslag fra Gmeiner i 1894 startet bedriften også med produksjon av mineralvann.
Fra 1934 produserte bryggeriet en av Norges største leskedrikksuksesser, mineralvannet Solo, etter at Torleif Gulliksrud tidlig i 1930-årene fikk med seg oppskriften på det spanske appelsinkonsentratet «Naranjina Solo» («bare appelsin») tilbake til Tønsberg.
Konserves
Bakgrunn for konservesvirksomheten var at bedriften i tiden før krigen så etter nye produksjonsmuligheter og den lokale frukt- og bærproduksjonen på Nøtterøy var langt høyere enn det lokale behovet. Det var derfor nødvendig å sørge for at den lokale overproduksjonen fikk et mottak og bryggeriet startet med saftpressing, sylting og konservering av frukt og grønt. Kontraktdyrkerlaget ble stiftet 4. juni 1941 og det ble gjort avtaler om faste priser.
Fabrikkens inspektør, John Lotherington reiste rundt på gårdene og ga bøndene råd om dyrkingen. Fabrikken hadde flere samlestasjoner for levering av produkter på gårdene omkring. De fleste dyrket bønner, men noen hadde også kontrakt på levering av margerter og solbær. Etter hvert ble det kontrakter på spinat, rødbeter og en rekke andre kulturer. Denne virksomheten medførte en god inntekt for bøndene på disse produktene.
Etter hvert eide bryggeriet også en blåbærfabrikk på Vestad ved Elverum.
Etter at Nora overtok eierskapet ble noe av denne virksomheten flyttet til andre steder i landet, på den tid hadde bedriften 90 ansatte.
Etter nedleggelsen ble denne virksomheten videreført av Gartnerhallen.
Ledelse
| Navn | Fra | Til |
|---|---|---|
| ?? | 1856 | 1879 |
| Johan Gmeiner | 1879 | 1914 |
| Haagen Hasberg Cappelen | 1914 | 1933 |
| Theodor W. Holmsen | 1933 | 1976 |
