Nordre Tørnes (Narvik gnr. 235)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tørnes nordre (lulesamisk: Durrá)
Fylke: Nordland
Kommune: Narvik
Gnr.: 235

Nordre Tørnes er en matrikkelgård (gnr. 235) i Narvik kommune. Den består av to atskilte gårdparter. Den nordligste parten grenser mot Bjørknes i nord, gnr. 236 Søndre Tørnes i sør, Tørnesfjellet i øst og Hulløysundet i vest. Gårdparten som går under navnet Mannfjord-Musken, ligger inne i Muskvika, og strekker seg langs Muskvikelva oppover Fjelldalen mot Mannfjellet. Gården grenser mot Søndre Tørnes i vest. I sør grenser Mannfjord-Musken mot Klubbvik ved Muskeneset og Muletind.

Fra gammelt av finner vi at skriveformen for gårdsnavnet var Tornes. Første ledd av navnet kan trolig utledes fra adjektivet turr, eller det norrøne þurr, [tørr] som en beskrivelse av jordsmonnet på stedet.

Jordsmonnet på Tørnes nordre består av mineraljord fra isavleiringer med innslag av organisk jord. Boniteten blir derfor regnet for å være middels god.

Tørnes nordre i de eldste tider

Tørnes nordre, eller ytre, er ei gammel finnerydning i Mannfjorden med tradi-sjoner langt tilbake i historia. Av mangel på skriftlige kilder fra tidlig sjøsamisk historie, er et gravminne datert til den samiske jernalderen den første indikasjonen vi har på bosetting i området. Vi må så helt ut på 1600-tallet før vi finner nedtegnelser over aktivitet på Tørnes. I matrikkelen for 1667 er Olle Andersen Lille Helland, Olle Nielsen Drag og Aren Ollesen Kiøbsnes oppført som brukere av Ytter Tornes. Som navnene også tilsier var ikke gården bebodd av brukerne, men benyttet til gressleie. Med full utnyttelse av gårdens ressurser ble det i 1667 anslått at Tørnes kunne svare for ei landskyld på 1 våg. Samme matrikkel nevner også gården Øffuer Tornes, hvor Brønild Pedersen var bruker. Dette bruket var i en slik forfatning at det kunne så 1 tønne korn, og holde 3 kyr, 1 kalv, 9 sauer og 9 geiter. Ettersom plassen blant annet hadde god skog ble landskylda for Øvre Tørnes satt til ½ våg. Etter matrikuleringa i 1723 ble parten ført inn under Ytre Tornes [Tørnes nordre].

1700-tallet

Når vi kommer inn på 1700-tallet finner vi, i ekstraskattelistene for 1711, at Reier Arentsen betalte 12 skilling for bruken av gården. Året etter betalte Reier 1 ort i krigsstyr [krigsskatt]. I 1713 var ikke Reier Arentsen lenger den eneste brukeren av ytre Tornes. Reier og Niels Sifuersen delte nå jorda mellom seg, og betalte således 2 skilling hver i krigsstyr dette året. 26. april 1718 ble det etter kongelig forordning vedtatt å kreve inn dagskatt. På ytre Tørnes ble denne krevd inn hos Reier Arentsen og Niels Suendsen, men sistnevnte er trolig den samme brukere som gikk under navnet Niels Sifuersen i 1713.

Reier, som var født rundt 1679, ble etter hvert gift på Tørnes. Hvem kona var vet vi ikke, men han ble i 1715 far til dattera Eli. Sønnene Aren f. ca. 1721, Ole f. ca. 1722, Jacob f. ca. 1724 og Jacob f. ca. 1733 kom så i de påfølgende årene.

Prøvematrikkelen for 1723 gir oss det neste gode innblikket i bruken av Tørnesgården. Befaringa i forkant av matrikuleringsarbeidet slo fast at gården hadde én oppsitter, Reier Arentsen, som hadde drevet kombinasjonsbruket sitt her siden starten av 1700-tallet. Av herligheter kunne ytre Tornes skimte med en skog som ga rikelig med brensel, og at heimsjøen rundt gården ga nok fisk til daglig kost. Fra naturens side ble det beskrevet at eiendommen hadde solgang, men at jorda var noe våt og tunglendt. Den var derfor ikke å regne for godt kornland, men marka var tilstrekkelig til husdyrhold. Ved utsæd av 4 skjepper blandkorn [blanding av havre og rug] ble avkastinga omtrent 2 ½ fold. Slåttene på innmarka og i utmarka ga totalt 8 lass med høy. Dette var nok til å holde 3 kyr, 20 sauer og 1 hest. Ytre Tornes, som til nå hadde vært umatrikulert, ble derfor taksert til 1 pund og 6 marklag.

Tørnes skyldsettes

Etter en periode uten drift falt finneodelsrettighetene for Tørnes bort. Systemet, som tidligere hadde organisert bruken av gården, ble nå erstattet med av statlig eierskap. Tørnes ble ført inn i kongens matrikkel den 4. juni 1761 med 12 mark fisk i skyld. Det ble anslått at oppsitter Jakob Reiersen kunne så ¾ tønne korn og holde 4 kyr og 8 sauer, men ingen hester. Gården hadde brensel til eget forbruk, og ved rydding av skog og dyrking kunne Tørnes øke sitt potensial. På grunn av sandholdig, mager og i noen grad steinholdig jord ble skylda satt til overnevnte 12 marklag. Brukeren Jakob Reiersen var bosatt på Tørnes sammen med kona Magnil Nilsdatter, og barna Ane f. 1753, Ane f. 1755, Niels f. 1757, Brønnil f. 1759, Marit f. 1761, Rejer f. 1767 og Arent f. 1773. Av de åtte barna døde tre av dem i ung alder.

Fra 1750-tallet til slutten av 1780-tallet etterfulgte Peder Danielsen, Jakob Reiersen, Christopher Olsen og Ole Ellevsen hverandre som leilendinger på Tørnes.

Gården selges

Halvparten av eiendommen på Tørnes nordre ble 9. juni 1784 solgt til cancelliråd [sorenskriver] Rosenvinge for 13 riksdaler og 72 skilling. Kongeskjøtet på eien-dommen ble utstedt 1. august 1787. I de første årene ble gården bygslet videre til Ole Ellevsen, som drev gården før det statlige salget. I mai og august 1789 ble drifta på Tørnes overtatt av Lars Olsen og Paul Clemetsen, som bygslet 6 marklag hver i gården. Da sorenskriver Rosenvinge solgte gården videre til Agert Brodtkorb, om lag en måned senere, forble Lars og Paul leilendinger på gården. Rosenvinge solgte Tørnes nordre, som han to år tidligere hadde betalt 13 riksdaler og 72 skilling for, for 430 riksdaler.

6. mai 1792 skiftet Tørnes nordre eierskap for tredje gang på fem år. Den nye eieren av den 12 mark store eiendommen var Amund Sindsen, som måtte ut med 493 riksdaler for gården.

1800-tallet

Folketellinga for 1801 viser at gården var bosatt av tre oppsittere, blant annet Paul Clemetsen som nå hadde drevet en part av eiendommen i 12 år. Paul bodde i 1801 på Tørnes sammen med kona Solvie Larsdatter, datteren Ingbor Mara og pleiesønnen Gullic Paulsen. Folketellinga kategoriserer familien som samiske gårdbrukere. Gårdparten som i dag går under navnet Mannfjord-Musken ble i 1801 drevet av Gert Didricsen f. ca 1767, og kona Helle Svendsdatter f. ca 1759. Folketellinga gir ingen opplysninger om barn, men Gert og Helle hadde pleiedatteren Abigael Olsdatter boende hos seg dette året.

I 1803 opplyser jordtakst-kommisjonen at gården fremdeles hadde tre oppsittere. Ettersom gården ikke hadde noen videre herligheter ble den satt til middelverdien 33 riksdaler og 32 skilling. Arbeidet på Elveneset året før viser at denne gårdparten var i dårligere forfatning. Her beskrives det at gården ”beboes av lapper som flakker hist og her, og kan altså ei blive at vurdere”.

Etter Amund Sindsens død ble enka Karen Katrine Sindsen bestyrer over Tørnes nordre. Da hun gikk bort mottok datteren Olava Vidal Ursin skjøtet på den 12 marklag store eiendommen for 1 riksdaler og 5 skilling. Dette skjedde 29. september 1801. I de kommende årene skulle hun stå som eier av Tørnes sammen med ektemannen Jørgen Ursin.

Hovedmatrikuleringskommisjonensarbeid fra 1820 er vår neste utdypende beskrivelse av gårdsdrifta i Mannfjorden. Tørnes nordre, som besto av både statlig og privateid gods, var totalt ansett til en verdi av 1 pund. I motsetning til tjue år tidligere hadde gården nå bare én oppsitter, og statens eiendom i Tørnes nordre lå øde. Det ble likevel sådd ¼ tønne rug og 2 tønner bygg, som ga 4 fold. Dyreholdet var 1 hest, 4 kyr, 2 kalver og 18 sauer. Som i 1723 var jordbunnen ansett for å være tørr og sandig. Da utmarksbeitet var tålelig godt, det fantes tilstrekkelig av brensel og fiskeriene på heimsjøen var normalt gode, ble Tørnes gitt proporsjonstallet 7. Til sammenligning finner vi at nabogården Tørnes søndre ble gitt proporsjonstallet 10, mens Klubbvik fikk tallet 3.

Eneste bruker av Tørnes nordre var Andreas Abrahamsen f. 1792. I 1817 ble han gift med Abelone Axelsdatter f. 1791. Paret fikk barna Anne Marie f. 1818, Axel Johan f. 1820, Abraham f. 1822, Malena Kirstine f. 1826, Ellev f. 1829 og Peder Olai f. 1835 før Abelone gikk bort i 1836. Andreas giftet seg på nytt i 1841. Den utvalgte var Karen Marie Christiansdatter f. 1812, fra Skarberget. Karen og Andreas fikk barna Ingeborg Sophie f. 1842, Riborg f. 1845, Kristian f. 1848 og Christopher Andreas f. 1852. Av barna ble Ellev og Kristian senere brukere av gården.

Gården samles – Én eier

16. april 1834 solgte Olava Vidal Ursin og Jørgen Ursin sin halvpart av Tørnes nordre til Hans Christensen Kjårnes. I samme handel overtok Hans Christensen også Jørgen Angells part i Tørnes søndre. For de to gårdsbrukene betalte Hans til sammen 140 spesidaler.

I Norges matrikkel fra 1838 finner vi at den statseide parten av Tørnes nordre ble drevet av Thomas Pedersen. Thomas, f. 1786, var gift med Maren Malena Nilsdatter f. ca. 1790. I løpet av tida på Tørnes fikk de ungene Malena Maria f. 1823, Peder Andreas f. 1826, Ingeborg Anna f. 1830, Nils Peder f. 1832, Martinus f. 1836 og Hanna Dorthea f. 1839. Familien bosatte seg senere i Kjøpsvik.

I matrikkelen for 1838 blir Andreas Abrahamsen oppført som bruker av Hans Christensens part i Tørnes nordre, mens Hans selv drev Tørnes søndre.

1. november 1843 mottok Hans Christensen Kjårnes kongeskjøte på den til nå statlig eide parten av Tørnes nordre. For den 12 mark store eiendommen måtte han betale 45 spesidaler. Med dette ble Hans Christensen eier av det vi i dag kjenner som gnr. 35 Tørnes nordre og 36. Tørnes søndre.

Delinger

Andre delinger

  • Bnr. 7 Mannfjord-Muskenelva ble skilt ut fra bnr. 2 og bnr. 6 den 16. mai 1913, med ei samlet skyld på 0,10 mark. Kjøper av eiendommen var J. Dahl i Kristiania, som overtok eiendommen med den hensikt å starte kraftproduksjon og mulig industri-virksomhet. Pr. 2009 er den 0,10 mark store eiendommen i Nordkraft A/S sitt eie.
  • Bnr. 8 Råssalauta ble skilt ut fra bnr. 6 i 1937, med 0,13 mark i skyld. I 1950 ble eiendommen eid av Alfred Kristoffersen, og har siden 1998 vært i Dan Sommerset [bosatt i Kjøpsvik] sitt eie.
  • Bnr. 10 Sommernes ble skilt ut fra bnr. 6 med 0,42 mark i skyld i 1942. Eiendommen ble i 1950 eid av Mathias Andersen sr. Pr. 2009 er Selmer J. Matisen på Storjord eier av bnr. 10 Sommernes.
  • Bnr. 11 Steinbach ble skilt ut fra bnr. 5, med 0,01 mark i skyld, i 1944. Eiendommen ble i 1950 eid av Ingeliv Henriksen, og har siden 1999 vært i Frank Henriksen [Holmsbu] sitt eie.
  • Bnr. 12 Heimly ble skilt ut fra bnr. 1 i 1960. Eiendommen er pr. 2009 eid av Jermund Tørnes’ arvinger m. fl.
  • Bnr. 13 Hanstein ble skilt ut fra bnr. 1 i 1960. Eiendommen er pr. 2009 eid av Jermund Tørnes’ arvinger m. fl.
  • Bnr. 14 Kurtheim ble skilt ut fra bnr. 1 med 0,01 mark i skyld i 1960. Eiendommen har siden 1997 vært eid av Lilly Tørnes i Kjøpsvik.
  • Bnr. 15 Solbakken ble skilt ut fra bnr. 2 med 0,01 mark i skyld i 1965. Siden 1996 har Julian J. Jakobsen vært eier av eiendommen.
  • Bnr. 16 Bjørkli ble skilt ut fra bnr. 2 med 0,01 mark i skyld i 1965. Siden 1966 har Robin I. Zahl i Narvik vært eier av eiendommen.
  • Bnr. 17. Elvetun ble skilt ut fra bnr. 10 i 1969 med 0,01 mark i skyld. Eiendommen har siden den gang vært i Janne og Kato Hansens [Kjøpsvik] eie.
  • Bnr. 18 Solstrand ble skilt ut fra bnr. 10 i 1969 med 0,01 mark i skyld. Eiendommen har siden 1996 tilhørt Ingar R. Jakobsen på Leines.
  • Bnr. 19 Sjøbakk ble skilt ut fra bnr. 10 i 1970 med 0,01 mark i skyld. Siden 1989 har eiendommen tilhørt Sigurd Kvammen i Larvik.
  • Bnr. 20 Knausen ble skilt ut fra bnr. 1 i 1980 med 0,01 mark i skyld. Pr. 2009 tilhører eiendommen Arvid Tørnes’ arvinger.
  • Bnr. 21 Strupen ble skilt ut fra bnr. 1 i 1980 med 0,01 mark i skyld. Pr. 2009 tilhører eiendommen Arvid Tørnes’ arvinger.
  • Bnr. 22 Lundheim ble skilt ut fra bnr. 4 i 1984. Siden 1989 har den 1.440 m2 store eiendommen tilhør Per Jonny Ursin i Kjøpsvik.

Se også


1850 Tysfjord komm.png Nordre Tørnes (Narvik gnr. 235) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nordre_Tørnes_(Narvik_gnr._235)&oldid=2530738»