Takløk i Østfold
| Takløk | |
|---|---|
| Sempervivum tectorum L. | |
| Bergknappfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 24.9.2024 |
| |
| 15 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 14 av 4682 km-ruter | |
| 11 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1893 |
| Sist funnet: | 2024 |
Takløk er en fremmed art som vokser stein-, kirkegårds- og festningsmurer, strender og veikanter i Østfold. Den er dyrket siden middelalderen og kommer fra Sør-Europa og i senere tid innført som prydplante. Takløk er meget tørketålende, har kraftig rot med stor evne til å lagre vann i de sukkulente bladene.
Hyppighet og utbredelse
Takløk er fremmed og er sjelden i 5x5 km-skalaen og ganske sjelden i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig utbredelse[1]. Takløk er historisk sett kjent i kystnære områder og med noen få funn i indre strøk[2].
Økologi
Takløk vokser på, tørr, åpen jord. Berg, røyser, murer, flik- og torvtak og veikanter[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Det eldste belegget er samlet av Anna Holmboe i Moss juli 1893[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Takløk er vurdert til å ha høy økologisk risiko (HI) iflg. den norske fremmedartlista [6].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Takløk i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Takløk i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Holmboe, Anna, 1893. Herbarieark av Moss samlet i kommune. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. Takløk Sempervivum tectorum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.