Taksérborgere
Taksérborgere var medlemmene av utvalg som takserte fast eiendom og utlikna borgerne i byene. Ordninga ble innført i 1619, og besto til 1816 da den ble erstatta av likningskommisjoner.
Det var Christian IV som innførte ordninga gjennom en forordning i 1619. Avhengig av byens størrelse skulle det utnevnes to eller fire mann, eventuelt flere i de største byene. I tillegg til selve byen, skulle de også utrede skatten i ladesteder som var underlagt byen. Det skulle også være en overlikningskommisjon som besto av lensherren, en borgermester og to rådmenn. Denne fungerte som klageinstans.
Det er usikkert hvor fort man kom i gang med dette, men utover på 1600-tallet ser vi at det ble utevnt taksérborgere. Ordninga ble videreført med noen mindre justeringer i Christian Vs Norske Lov fra 1687. Utnevnelsene skjedde på et årlig borgermøte. I og med at de var utpekt av fellesskapet, ble det også vanlig at de fungerte i andre roller som et borgerutvalg. Særlig i Bergen ble de 12 til 16 taksérborgerne ofte brukt også i andre typer saker. I 1670- og 1680-åra ble det innført andre, faste borgerutvalg som overtok slike funksjoner, og taksérborgerne ble da igjen bare oppnevnt for å foreta utlikning.
For at taksérborgerne ikke skulle regne ut sin egen skatt ble den i utgangspunktet satt lik forrige år. Men dersom deres formue hadde økt siden året før, skulle to andre borgere utpeker til å taksere dem.
Da ordninga ble avskaffa i 1816 ble det oppnevnt likningskommisjoner i byer og ladesteder. Samtidig bortfalt den gamle overlikningskommisjonen, og dermed sto man uten en tydelig klageinstans. Dette ble retta opp i 1824, da overlikningskommisjoner igjen ble etablert.
Kilder og litteratur
- Handbok i Norges historie. B. 3:2 : Norge under eneveldet : 1660-1720. Utg. Universitetsforl.. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nordanger, K. M.. Kommunalkunnskap : en håndbok for hvermann. Utg. Tiden. no#. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Taksérborgere i Norsk historisk leksikon.