Tanum (Bærum)

Utsikt til Tanum fra Ramsås sett østover mot Tanumgårdene og Tanum kirke, og Fornebu og Oslofjorden bak. Nordstrandshøgda i Oslo kommune skimtes på andre siden av fjorden.

Foto: Trond Taugbøl/Museene i Akershus (1991).

Tanum er et strøk i vestre Bærum. Sentrum i området er Tanum kirke fra 1130-årene med kalkmalerier fra 1200- og 1300-tallet. Like ved kirken ligger de to Tanum-gårdene med gravhauger fra eldre jernalder. Et større gravfelt finnes også på gården Bjerke lenger vest i området. De øvrige gårdene er alle svært gamle, som Ringi-gårdene, Staver, to Holo-gårder, Furuset, Stokker, Groset og Butterud. Vest i området mot Vestmarka finner vi Sopelimkroken. Her ligger en rekke tidligere husmannsplasser og småbruk. Plassene var nær knyttet til seterdriften i marka. Navnet forteller også litt om hva de foretok seg vinterstid.

Tanum barneskole ble bygd i 1898 da Asker Seminar på Bjerke gård flyttet til Holmestrand. Allerede i 1839 fikk barn i Tanum-området undervisning ved Øvelsesskolen av de vordende lærerne på skoleseminaret. I Tanumveien 95 ligger gården Hellerud med verneverdige bygninger. Hellerud, som ligger ved den gamle ferdselsveien fra Asker over til Ringerike, var en av de første butikkene i Bærum. Den samme veien fra Asker grense ved Åstad gård over Staverskogen opp til Tanum kirke og ned til der Gamle Jarenvei tar av oppover mot Skui er, inkludert Gamle Jarenvei, regulert til bevaring. Boligbyggingen i området begrenser seg til nærområdene til den gamle ferdselsveien og til et mindre skogsområde på gården Stavers grunn helt sør i området. Ståvivannet ligger nord i området. Det var Sandvikas første vannkilde (1898). Tidligere hadde Sandvika kun to brønner.

Øst i området ligger den vakre Tanumskogen fortsatt urørt. Den er et prioritert område i Bærum kommunes kulturplan. Oldsaksamlingen beskriver Tanum-området på denne måten: «I de sentrale Østlands-områder er det få steder hvor vi har en slik samling gode, synlige fortidsminner, og et arkiv av lite omdannet kulturlandskap. For kulturminnevernet er det vesentlig at denne helhet kan beholdes urørt.»