Theodore Roosevelt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Roosevelt ved ankomsten til Kristiania 4. mai 1910.
Foto: Ukjent
Standsmessig transport under Kristianiabesøket.
Foto: Ukjent
Den nyslåtte æresdoktoren utafor Domus Academica.
Foto: Ukjent

Theodore Roosevelt (født 1858, død 1919) var president i USA fra 1901 til 1909. I 1906 ble han tildelt Nobels fredspris for sin fredsmekling under den japansk-russiske krigen, men han kunne som sittende president ikke ta seg tid til å reise til Norge. Året etter at han gikk av som president ble det anledning til å reise til Europa, og han kom i mai 1910 til Norge for å motta prisen.

Bakgrunn

Roosevelt ble visepresident i 1901, etter at William McKinley var gjenvalgt som president ved valget i 1900. McKinleys visepresident i den første perioden, Hobart, hadde gått bort mot slutten av 1899, og etter å ha nølt en del med utnevnelsen av visepresidentkandidat falt valget på Roosevelt. I september 1901 ble McKinley skutt, og han døde av koldbrann noen dager senere. Dermed ble Roosevelt landets president.

I norsk-amerikanske miljøer var han ikke ubetinga en populær president. Han sto for en politikk hvor man ikke skulle danne nasjonale enklaver, men heller omdannes til fullblods amerikanere. I Minnesota kunne man høre slagordet «Stop the Norwegians!», retta mot de mange norsk-amerikanerne som levde mer eller mindre i sine egne samfunn. Roosevelt kan ikke sies å ha stått direkte bak slike kampanjer, men det var de samme holdningene som lå til grunn.

I 1904 ble han gjenvalgt som president. Han vurderte også stille til valg for en tredje periode i 1908, noe som var tillatt den gangen. Men Roosevelt var tilhenger av å begrense presidentskapet til to perioder, og han holdt seg til det prinsippet. I 1912 forsøkte han å bli nominert rom republikanernes presidentkandidat, men tapte mot William Howard Taft]]. I stedet stilte han for et parti han stifta, Bull Moose Party – og tapte for demokraten Woodrow Wilson. Roosevelt vant seks delstater, Taft to bare to, og Wilson tok de resterende 40 – det var den gang bare 48 delstater.

Han var forøvrig en fjern slektning av senere president Franklin D. Roosevelt, som leda USA gjennom andre verdenskrig, og han var onkelen til dennes kone Eleanor Roosevelt.

Fredspris og Norgesbesøk

Da han i 1906 spilte en sentral rolle i å få på plass en fredsavtale mellom Japan og Russland, førte dette til at han ble tildelt Nobels fredspris. Som nevnt kunne han ikke reise hit for å motta prisen. En reise til Norge tok lang tid, og det var heller ikke normalt at presidenten forlot landet. Faktisk var Roosevelt den første som hadde reist utafor USA i sin embetsperiode, noe han gjorde i forbindelse med byggingen av Panamakanalen.

I 1910 la han ut på Europareise, sammen med kona Edith, sønnen Kermit og dattera Ethel. De ankom Kornsjø stasjon på morgenen 4. mai 1910, og skulle være i Norge i to og en halv dag. Toget brakte dem videre til Østbanestasjonen i Kristiania, der de ble tatt imot av en kong Haakon VII, dronning Maud og en delegasjon politikere og embetsmenn. Det var middag på Det kongelige slott samme kveld, der Roosevelt hadde dronning Maud til bords og statsminister Christian Michelsen på den andre sida av bordet.

Etter middagen fikk den nylig avgåtte statsministeren Gunnar Knudsen også anledning til å snakke med Roosevelt. Han tok opp konsesjonsloven, et tema som var av stor interesse for Roosevelt. Ifølge referatet av samtalen som ligger i Knudsens privatarkiv fant de raskt tonen.

Den 5. mai holdt Roosevelt sitt nobelforedrag i Nationaltheatret. Han talte varmt for voldgiftstraktater for å få slutt på krig, han ville videreutvikle den internasjonale domstolen i Haag og han ønska nedrustning og en internasjonal fredsliga som kunne fungere som politimyndighet ved konflikter. På kvelden var det festmiddag i Gamle Logen, der en lang rekke kjente personer var til stede. Vi kan nevne Roald Amundsen, Fred. Olsen, Johan Throne Holst, Sam Eyde og Anna Rogstad.

Roosevelt rakk også å bli utnevnt til æresdoktor ved Det kongelige Frederiks Universitet. Det skjedde den 6. mai. Studenter fikk mulighet til å skaffe billett til galleriet i Domus Academica, og de som ikke slapp inn ble oppfordra til å stille med duskeluer på fortauet for å hylle fredsprisvinneren. Flere doktorer ved universitetet klagde forøvrig i ettertid over professorene tok med seg koner og assistener, mens de som ikke hadde et professorat ikke slapp inn.

På kvelden den 6. mai reiste familien Roosevelt videre til Charlottenberg med spesialtog.

Galleri

Litteratur