Thorsrudødegård (Vestre Toten gnr. 23/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Thorsrudødegård
Gnr. 23-1 i Vestre Toten på Økonomisk kartverk.jpg
©kartverket/Økonomisk kartverk 1972
Alt. navn: Eriksrud-ødegården
Sted: Bøverbru
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten

Thorsrudødegård er et landbruksareal og tidligere gardsbruk på nordsiden av Eriksrudtjernet i grunnkretsen Ihle i delområdet Bøverbru i Vestre Toten kommune. Eiendommen er ubebodd og uten vegadresse, men naboeiendommene har adresse Eriksrudvegen. Arealet er på omkring 49 mål, som siden 1989 eies av gardbrukeren på en av nabogardene. Det tradisjonelle navnet på eiendommen er Eriksrud-ødegården, og den har bruksnummer under matrikkelgarden 23 Eriksrud.

Navnet

På 1800-tallet og framover var det navnet Eriksrud-ødegaarden som ble brukt. I matrikkelutkastet fra 1950 kaltes eiendommen bare Ødegaarden.[1]

Fra 1.juli 1991 er Thorsrudødegård eneste navn som er godkjent og prioritert av Kartverket.[2] Dette ble fastsatt to år etter nabogarden Thorsrud hadde kjøpt eiendommen.

Tidlige eiere og forpaktere

Lensmann Peder Hansen fikk skjøte på Eriksrud-Ødegaard, tinglyst 1.juli 1830.[3] Han var lensmann i Østre Toten.[4]

Lensmann Hansen sto fortsatt som eier i 1838-matrikkelen.

Ved folketellingen i 1865 var det en Ole Olsen, født på Østre Toten, som forpaktet Eriksrud-ødegården og bodde der med kone og seks barn. Et av barna, den 9 år gamle sønnen August, har en plass i den senere historien.

Et hundreår som selveiergard 1886-1989

I matrikkelen fra 1886 sto Eriksrud-ødegården med en matrikkelskyld på 1,07 mark og med Jens Henriksen Steinberg (1837-1926) som eier. Få år tidligere – ved en barnedåp i 1882 – var han gardskar på den gamle amtmannsgarden Steinberg.

Mot slutten av århundret var Jens Henriksen i ferd med å bli forpakter og senere eier av Steinberg. Han solgte derfor den eiendommen han hadde, og ordnet det slik at to eiendommer ble delt fra for separat salg, og det som var igjen av det opprinnelige gardsbruket ble solgt med gammelt gnr. 23/1. De fradelte eiendommene var gnr. 23/22 Ødegardsmyra[5] (nå en del av gnr. 23/6), og gnr. 23/23 Østby. Matrikkelskylda på de to fradelte eiendommen var henholdsvis 0,28 og 0,24 mark. Den «nye» gnr. 23/1 ble avgrenset i en skylddeling tinglyst 1.august 1898[6] og med en matrikkelskyld på 0,55 mark (1,07 minus de to fradelingene). De nevnte skyldsettingene sto uendret i 1904-matrikkelen.

Første kjøper av gnr. 23/1 var Augustinius Andreassen Huseby for en pris på kr 1000, og skjøtet til han ble tinglyst 1.november 1898.[7] I løpet av vinteren forberedte han videresalg av garden, og dette ble gjennomført ved skjøte datert 14.mars 1899; tinglyst dagen etter.[8] Kjøpesummen var fremdeles kr 1000. Det var August Olsen, sønn av den tidligere forpakteren, som på denne måten fikk sjansen til å bli selveier.

August Olsen tok i bruk Ødegård som etternavn. August Olsen Ødegård (1856-1944) skal ikke forveksles med den August Olsen Holthe (1864-1937) som også var eiendomsbesitter i nabolaget, se Søndre Eriksrud. August Olsen Ødegård var gift med Klara Kristiansdatter (1863-1932), født på en plass under Berg. Ekteparet hadde 2 sønner og 3 døtre. En av sønnene ble neste gardbruker, og om de øvrige barna nevnes at datteren Malla giftet seg med Johan Stensli på Tåsås og ble mor til Anne Marie Iversen.

Sønnen Olaf Ødegård (1887-1969) tok over garden i 1915. «Det var et bra bruk, for faren var en like dyktig bruker som sønnen kom til å bli» het det i en avisomtale.[9]

I perioden fra 1915 til 1922 var en parsell delt fra og forbeholdt Olafs far August. Den ble skylddelt og fikk gnr. 25/23.[10] Faren solgte det tilbake til sønnen etter 7 år med skjøte tinglyst 1.august 1922.[11]

Olafs ektefelle Palma Ødegård (1908-1983) var fra Bonderudtajet i Kolbu.[12] De fikk to døtre: Kari gift Kluften og Elsa gift Karlsen.

I 1946 tok Olav Ødegård initiativ til å starte Ihle Småbrukerlag og ble selv valgt til lagets første formann.[13] Han var partipolitisk aktiv i Det radikale folkeparti og Venstre, og ble innvalgt i kommunestyret og jordstyret.

Etter Olaf Ødegårds død i 1969 satt Palma Ødegård med hjemmel på eiendommen, men overdro den i 1974 til barna i familien; Kari Kluften (1934-1994) og Elsa Karlsen (1936-2003).[14]. Palma levde til 1983, og i skjøtet hadde hun sikret seg borett.

Endret avgrensning, navn og eier omkring 1990

Sommeren 1989 fikk eieren av nabogarden Thorsrud kjøpe Eriksrud-ødegården.[15]. To år senere ble Thorsrudødegård godkjent og prioritert som navn, slik det er nevnt i særskilt punkt ovenfor.

Ved skylddeling 8.september 1989 og målebrev tinglyst 22.september samme år ble den bebygde delen av Thorsrudødegård skilt ut som en boligeiendom på drøyt 2 mål.[16]. Den utskilte eiendommen er gnr. 23/47 Ødegård. Dette er en slags «eiendomsenklave» som ligger omgitt av gnr. 23/1 på alle kanter. Ødegård har tinglyst vegrett over Thorsrudødegård.

Arealdisponering

Tabellen nedenfor viser arealet på gnr. 23/1 slik det er kartlagt av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).[17]

Fulldyrka jord 26,0 mål
Produktiv skog 19,8 mål
Annet markslag 2,1 mål
Bebygd, veg, vann 1,1 mål
Sum grunneiendom 49,0 mål

Referanser

  1. ↑ Gnr. 23/1 i Matrikkelutkastet 1950
  2. ↑ Faktaark fra Kartverket
  3. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 6a, 1825-1831, side 408 nr. 1 i Digitalarkivet
  4. ↑ Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket side 377
  5. ↑ Stadnamnportalen: seddel 48166 Ødegardsmyra
  6. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 552 nr. 32 i Digitalarkivet
  7. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 594 nr. 43 i Digitalarkivet
  8. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 678 nr. 26 i Digitalarkivet
  9. ↑ «Olaf Ødegård 75 år» i Totens Blad 20.mars 1962 side 3. Digital versjon på Nettbiblioteket
  10. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, side 317 nr. 68 i Digitalarkivet
  11. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 30, 1922-1924, side 16 nr. 38 i Digitalarkivet
  12. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket side 317
  13. ↑ Oppland Arbeiderblad 15.april 1946 side 4. Digital versjon på Nettbiblioteket
  14. ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 7852/1974, 5.november 1974, henvist til på Grunnbokblad
  15. ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 5671, 13.juni 1989, henvist til på foran nevnte grunnbokblad
  16. ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 9411, 22.september 1989, henvist til på foran nevnte grunnbokblad
  17. ↑ Gårdskart 3443-23/1, Norsk institutt for bioøkonomi

Litteratur og kilder


Koordinater: 60.70613631° N 10.7265577° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Thorsrudødegård_(Vestre_Toten_gnr._23/1)&oldid=2653606»