Tommelstad (Vang gnr. 6)

Tommelstad
Foto: Toralv Bleken-Nilssen
Først nevnt:	1318
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	6
Type:	Matrikkelgard

Tommelstad er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Garden har gitt navn til Tommelstadvegen. Store deler av boligområdet Solvang, inkludert Solvang skole, er bygd på tomter fra Tommelstad. Alt i folketellinga for 1910 er det 48 bolighus og bruk som har gardsnr. 6, altså Tommelstad.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Garder i Hamar med opprinnelige grenser

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske gaardnavne følgende om navnet Tommelstad:

6. Tommelstad. Udt. tó`mmełsta. ― til Þumlastaðæ, a Þumlæstaðum DN. IV 118, 1318 a Þumlastodum DN. II 188, 1337. Tomellstadt 1578. Thommelsta 1593. Thunblestad OC.2 279. Tommelsta 1604.1/1. Tommelstad 1669. 1723. Efter de gamle Former Þumlastaðir. Som beslægtet Navn ved jeg kun at anføre Þumlaheiðr (RB. 328), nu Tumlehed vestligst paa Hisingen i Bohuslen. Tomle i N. Land, der i DN. III 553skrives i Tumblum, kan ogsaa sproglig høre hid, da dette Brev er fra sen Tid (1441), og t da var ved at fortrænge þ. Formodentlig er her Sammenhæng med þumall, Tommelfinger; men det er ikke givet, at dette Ord er at opfatte paa samme Maade overalt, hvor det bruges i Stedsnavne. Ved Þumlastaðir ligger det nær at tænke paa Mandstilnavnet þumli (Sturlunga saga II 343 Vigf.), der kan sigte til, at Vedkommende havde en vanskabt eller beskadiget Tommelfinger.

Gardshistorie

Video

TV- Øst og Per-Øivind Sandberg har laget en videopresentasjon som beskriver Tommelstads historie og situasjon i dag. Ole Elas Holck intervjuer dagens bruker

Storgårder i Innlandet - Tommelstad (YouTube).

Teksten her er Per-Øivind Sandbergs "manus" i forbindelse med TV-Øst's produksjon av video om Tommelstad.

Tommelstad gård i Vang prestegjeld.

Gnr. 6 Tommelstad i Vang lå i prehistorisk tid under høvdinggården Åker og ble ryddet som egen eiendom tidlig i merovingertiden, dvs. ca. 1500 år siden. Nabogårdene Flagstad og Børstad er ryddet i samme periode. Det har vært en del uenighet om hva gårdsnavnet Tommelstad betyr, men professor Oluf Rygh mente at den personen som hadde ryddet gården «havde en vanskabt eller beskadiget Tommelfinger». Det ligger en rekke «automatisk fredede kulturminner» på denne gamle eiendommen, men det er først i 1318 at gården er nevnt i det skriftlige kildematerialet. Sigvat på Tommelstad hadde da tvist med naboen på gården Kluke om bruken av en hestehage.

Tommelstad var underlagt Storhamareieren etter et stort makeskifte i 1649 og var da fullgård, dvs. at leilendingen måtte betale full skatt for bruken av gården. Da det norske forsvaret ble utbygd i 1641 ble Tommelstad utpekt som dragongård. En gang I løpet av første halvdel av 1700-tallet ble Tommelstad kjøpt av en privatperson og det ble bygd nytt husvære på eiendommen i 1764. I en beskrivelse av gården i 1723 omtales at den ligger i sollia og at jordsmonnet var meget godt. Vang-lensmannen bodde på 1770-tallet på Tommelstad, men han var preget av «tungsind» ble det hevdet i granskningssaken som ble avholdt etter at han hadde tatt sitt liv i 1780.

Da lovforslaget om å opprette en kjøpstad på Hedemarken ble vedtatt i april 1848, etablerte Tommelstadeieren et kalkbrenneri på sin eiendom som skulle forsyne den nyanlagte byen med bindemiddelet kalk til husbyggingen. Men selv om Tommelstadeieren i Hamars første tid hadde gode inntekter av den byutvikling som fant sted, var denne bynære beliggenheten å betrakte som et tveegget sverd. Inntekter av både løkker og forpaktningsjord var ønskelig, men ettersom byen vokste ble deler av eiendommen ikke lenger brukt til jordbruksformål, men som boligtomter.

I 1859 sluttet Hamar-kjøpmannen Jørgen Mæhlum en 15 års brukskontrakt med gårdbrukeren på Tommelstad om et stykke jord som ble omtalt som Mæhlumsløkka, og da kontrakttiden var utløpt, leide Tommelstadeieren en del av Mæhlumsløkka i 1877 ut til skytterbane for Hamar Skytterlag. Skytterlaget hadde nemlig blitt oppsagt fra sitt gamle anlegg på Sagatun. Men da bosetningen i området rundt Tommelstad vokste kraftig i 1880-årene bl.a. fordi det var lagt en vannledning fra Flagstadelva over Tommelstad med muligheter for innlagt vann i nybygde hus, må skytterne finne seg annen bane i 1896.

Ved folketellingen 1875 hadde hele 48 personer sitt opphold på Tommelstad som da hadde to husmannsplasser, den ene med det litt artige navnet «Frupigenstuen». Jordveien på gården var på 150 mål i 1848 men jordområdet på Tommelstad hadde gjennom nydyrkning vokst til ca. 300mål da Johannes Engen kjøpte eiendommen i 1890. Det er fortsatt Engen-familien som eier gården.

I 1890 inngikk den nye eieren en kontrakt med Staten som ville leie et område av gården for å bygge en klenganstalt og en skogplanteskole «Statens Planteskole og Klenganstalt» ble startet i 1895. Til klenganstalten ble kongler innlevert for å produsere skogfrø. Klenganstalten som lå der hvor Fylkesyrkesskolen ble reist, brant ned i 1946 og nytt anlegg under navnet Skogfrøverket ble etablert på Storhamar tidlig på 1950-tallet.

I 1946 ble Mæhlumsløkka innlemmet i Hamar og området utlagt til boligfelt. I dag bor det ca. 1000 mennesker i denne bydelen. Fra Tommelstad ble også ei skoletomt adskilt i 1896 og Solvang skole ble bygd fordi det var stadig flere som bygde boliger på Tommelstads grunn. Engen-familien ble utsatt for mange forespørsler om å få leid/kjøpt tomter da det var rimeligere skatter i Vang kommune enn i Hamar. Tommelstad hadde ca. 300 mål dyrka mark da Johannes Engen kjøpte gården, men på grunn av urbaniseringen av området, er det dyrkede jordareal på gården i dag redusert til 165 mål.

I 1991 ble Vang kommune slått sammen med Hamar, og Solvang ble en egen bydel i Mjøsbyen. Solvangområdet har vært og er et populært sted å bo. På det området som er avgitt fra Tommelstad siden 1946,(Mæhlumsløkka ikke innberegnet) bor det nå ca. 350 personer. I de siste årene har mange av husene på selve gården blitt ombygd til utleieenheter for Hamarfirmaer av ulike slag. Da Hamar Stadion ble vedtatt nedbygd for 10 år siden, ble et nytt stadionanlegg plassert på Tommelstads grunn, og med en eventuell utvidelse og omlegging av jernbanestrekninger i områder, vil dette få konsekvenser for driften av Tommelstad og dagens eier Henrik Engen.

Brukere/eiere

• Johannes Engen (ca. 1900), født i Furnes.
• Eivind Engen (ca. 1910-1918), Eivind Engens veg er oppkalt etter ham.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Tommelstad: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Vang historielag har i samarbeid med NIKU hatt et prosjekt med registrering og kartfesting av husmannsplasser i Solvangområdet. NIKU har her laget en presentasjon av prosjektet og kartfesting av husmannsplassene for de eiendommene som har husmannsplasser her. Her finner du kart med oversikt over Tommelstad sine husmannsplasser på Solvang:

Du får ulik informasjon ved å bla nedover i venstre kolonne. Du kan velge hvilken eiendom du vil se husmannsplasser på. Ved å klikke på plassen får du fram litt opplysninger om plassen.

Tommelstad hadde disse husmannsplassene:

Mæhlumsløkka/Roen

Haraldstad/plass

Tommelstadtangen/Tangen/(Frupigstuen)

Nystuen

Engebakken/ Gammelstuen?

Skarpholen

Bakken/Tommelstadbakken

Enga/Engen

Rønninga/Rønningen/Nylende

Litteratur og kilder

• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 63.
• Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar, 2001.
• Tommelstad i folketelling 1865 for Vang herred fra Digitalarkivet
• Tommelstad i folketelling 1900 for Vang kommune fra Digitalarkivet
• Tommelstad i folketelling 1910 for Vang kommune fra Digitalarkivet

Videre lesing

• Norske Gardsbruk - Hedmark fylke 1, 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 398.