Tomtereie under Tomter (Vang gnr. 60/1)
Tomtereie | |
---|---|
Alt. navn: | Tomtereie vil si ingen bestemt husmannsplass under Tomter |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Hamar |
Gnr.: | 60 |
Bnr: | Umatrikulert, under bnr. 1 |
Type: | Husmannsplass |
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. |
Tomtereie under Tomter (Vang gnr. 60) i Vang på Hedmarken.
Husmannsplassene ble ofte kalt -eie i skriftlige kilder, slik at når bostedet har betegnelsen -eie, kan dette være hvilken som helst husmannsplass under garden. Hvis vi ikke har andre opplysninger om navn på bosted, må vi plassere familiene her.
På Tomter har det totalt eksistert seks plasser med betegnelsen husmannsplass. De to eldste, Trolldalen og Kullbekken, er nevnt med navn i de eldste kirkebøkene omkring 1700. Kirkebøkene bruker utover på 1700-tallet og helt til 1865 betegnelsen Tomtereie på husmannsstuene og innerstboligene. I folketellinga i 1801 er det oppgitt 4 husmenn med jord. De bodde på plassene Kullbekken, Trolldalen, Sveum og Tomterødegården. Det er usikker hvor familiene bodde. I folketellingen i 1865 finner vi plassene Kullbekken, Trolldalen, Øvre og Nedre Støkket og Sveum. I senere tellinger nevnes også Grindstua og innerstboligen Roa.
Det er arbeidet mye for å få plassert husmannsfamiliene på riktig plass. Det er benyttet folketellingene, langlista* og andre notater fra Odd Stensruds bygdebokarkiv, Jacob Kristoffersen Tomters regnskapsbok fra 1849–1854, Martinius Jacobsen Tomters regnskapsbøker fra 1890-1900, Jacob Martiniussen Tomters regnskapsbøker fra 1915-1930. Lokalkunnskapen har vært meget nyttig. Likedan tradisjonsfortellingene etter Jacob Tomter og barna hans: Gudmund Tomter (1913-1988), Marta Helene Tomter (f.1929) og Harald M. Tomter (f. 1932). De tidligere brukerne på Øvre Tomter, Randi Kristiane (f. Huuse 1941) og Helge Andreas Prestrud (f.1932), har fortalt tradisjonshistorier etter Harald Olstad (1902-1992) og Oline Olstad (1896-1977). Aslaug (f. Stensby 1927), Arne Sveum (1925-2005) og Oddvar Haugom (f. 1929) fra Syljeset har tidligere fortalt om husmannsplassene de hadde kjennskap til.
Familier oppgitt med bosted Tomtereie
1724
Erik Olsen, f. ca. 1677, d. Gålåseie i Furnes, begravet 9.2.1725.
Barn født her:
- Marthe, døpt 09.01.1724.
1736 – 1738
Johannes Olsen, gift 19.10.1735 med Marte Monsdatter, f. 1709
Av barna kjenner vi:
1. Mari, f. her, døpt 9.9.1736.
2. Ole, f. her, døpt 27.4.1738.
3. Mons, f. Åltomteie, døpt 21.2.1740.
1740
Ole Embretsen, f. Heggvin-Oppsal 1708, (sønn av Embret Mikkelsen medbruker på Heggvin-Oppsal, se Vangsboka 2, s. 93, Gryttingsødegarden), d. Lille Åsvistad 1767, gift 22.11.1737 med Siri Halstensdatter. Se Vangsboka 2, s. 111, Vestre Hårstadeie.
Barn født her:
1. Gjøa, f. her, døpt 14.4.1740, d. Vestre Hårstadeie 1754.
1751
Mikkel Jensen f. Ingvoldstadeie 1724, d. 1782, gift 29.10.1750 med Mari Kristoffersdatter
Se Vangsboka 5, s. 49. Stor-Oppsaleie.
Barn født her:
- Jens, døpt 19.12.1751, d. Finsaleie, begravet 19.4.1801, gift med Anne Dyresdatter f. 1750. d. Stor-Hubredeie 18.5.1842. I 1801 var Jens jordløs husmann og gikk i dagleie på Finsal.
1753
Johannes Siursen, gift med Gunnor Larsdatter
Barn:
- Berte, døpt 29.7.1753.
1756
Jens Kristoffersen, f. 1718, gift 20.12.1752 med Oliv Olsdatter f. 1713, d. Gileeie 1773.
Se Vangsboka 1, s. 320, Østre Holseie.
Barn født her:
- Kari, f. døpt 22.8.1756, d. Gileeie 1773.
Oliv har sønnen Niels, f. Bersvensrud 1738 med Ole Pedersen. se Trolldalen.
1759
Tore Olsen, f. 1714, d. Skråstadeie 1774, (sønn av Ole Kristoffersen og Marte Gudmundsdatter, brukere på Lille Åsvistad, se Vangsboka 2, s. 53), gift 26.4.1753 med Mari Olsdatter
Barn:
1. Olive, f. Karseteie, døpt 19.12.1756.
2. Hieronimus, f. her, døpt 17.6.1759, Se Dælieie under Dæli.
3. Marie, f. Øvre Skråstadeie, døpt 30.9.1764.
4. Mari, f. Øvre Skråstadeie, døpt 3.8.1766, d. Hårstadeie begr. 25.1.1767.
5. Mari, f. Øvre Skråstadeie, døpt 14.2.1768, gift 14.6.1791 med Peder Olsen, f. ca. 1767.
Tore og Mari kan ha bodd hos husmannen Hieronimus Jensen på Trolldalen det året sønnen Hieronimus ble født.
1775
Børre Jensen, f. Grytting 1747, d. Farmeneie 1794, gift 7.11.1774 med Olive Olsdatter Se Vangsboka 2 s. 219, Spabergeie.
Barn født her:
- Olive, døpt 27.8.1775, gift 1807 med Anders Olsen (Syversen). Se Herseteie.
1782
Ole, gift med Olea Andersdatter
Barn født her:
- Maren, døpt 27.1.1782
1794–1801
Peder Iversen, døpt 21.1.1760, (sønn til Iver Larsen og Marte Monsdatter, bror til Kristoffer Iversen, Sveum), d. Imerslundeie 1811, gift 20.10.1794 med Johanne Olsdatter, f. ca. 1760, d. 20.2.1837. I 1810 er de husfolk på Imerslundeie.
Barn født her:
1. Jens, f. her, døpt 7.11.1795. Jens var husmann i Sveum under Tomter 1821 – 1828.
2. Kari, f. her 9.5.1798, d. 31.3.1828, gift 29.1.1819 med Peder Kristoffersen fra Gammelsveen, Rabstad, f. 1.7.1796, d. 19.7.1876.
- Se Vangsboka 3, s. 239, Skredderstua (Gammelsveen)
3. Marte, f. her 19.3.1800, begravet her 13.7.1800.
4. Marte, f. her 1.11.1801, begravet Imerslundseie 24.6.1810.
Peder og Johanne kan ha bodd hos broren til Peder, Kristoffer Iversen, i Sveum.
1799
Mons Mikkelsen, f. Lindholteie 1774, gift 1.2.1799 med Marte Olsdatter, f. ca. 1778
Barn:
1. Mikkel, f. her 28.8.1799.
2. Oliv, f. Helstadeie 11.1.1803, gift 1829 i Stange med Ole Jensen, husmann på Holteie.
Se Vangsboka 2, s. 477, Helstadeie. Familien flyttet til Romedal i 1803.
1809
Kristoffer Hansen f. Nyhuseie gift med Anne Pedersdatter, var husfolk her i 1809 da
sønnen Jens døde, begr. 24.9.1809, f. Bjørkeeie 7.7.1807.
Se Vangsboka 2, s. 446, Hommelstadeie.
Se også Vangsboka 3, s. 369, Holabakken.
1809 – 1811
Ingebor Olsdatter, Tomtereie og Niels Jensen, Stor Ingeberg, fikk sønnen:
- Jens, f. 20.6.1809, d. Tomtereie, begr. 6.1.1811
Ingebor Olsdatter kan ha bodd på Tomtereie fra hun var barn, jfr. folketelling i 1801.
Før 1816 –1817
Anders Jensen, registrert som husmann og snekker i 2 år. Han kan ha bygd ny stuebygning i Kullbekken.
1829
Jon Svenske, husmann
1830
Jens Simensen, husmann
1838
Peder Hansen og kone, husmann.
Barn:
- Lars
1860 – 1862, 1869, Inderst 1870 - 1874
Lars Jensen, husmann, f. 4.5.1825 (sønn av Jens Larsen, Sagbroen og Kari Andersdatter, Myrseie)., d. 13.11.1874 («Frøs i hjel nær ved Hjemmet»), inderst i 1871 og 1872. Se Vangsboka 3 s. 362, Sagbroen. Han er gift med Karen Knudsdatter f. 18.8.1821 (datter av Knud Pedersen Berset fra Wivelstad i Løten og Inge Jensdatter, Nystuen, se Vangsboka 5, s. 63, Villroa).
I 1847 var Lars tjener på Nashaug. I 1865 bodde han i Nashaugstuen, yrke skomaker.
Barn:
1. Karen, f. Skålerudeie, 1.1.1856, se Sjurstuen, Blystad.
2. Johanne, f. her 10.11.1860, d.? I folketellinga 1875 var hun tjenestepike på Karset øvre.
1856
Johan Jørgensen og kone, husmann
1879
Johannes Andersen og kone, husmann
1887
Ingeborg Henriksdatter, f. 1864, og Olaf Olsen, dagarbeider Vetteneie fikk sønnen
- Karl, f. Tomtereie 30.9.1887.
Se Hafsalsameie.
Kilder
- Diverse private regnskapsbøker, lokale tradisjonsfortellinger.
- Gardsmappe for Østre Skjeset. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
- Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.
- Sevald Skaares bygdebokkladd. Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
- Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag. Se også: Om prosjektet • Matrikkelgarder |