Toralf Tollefsen (1914–1994)

Toralf Louis Tollefsen (født 26. august 1914 i Glemmen, nåværende Fredrikstad kommune, død 27. november 1994 i Oslo) var trekkspillvirtuos. Han var sønn av toller Thoralf Vilhelm Tollefsen (1890–1963) og Ludvikke Josefine (“Lully”) Bye (1891–1970). Tollefsen tilbrakte ungdomstida i Kristiania, og store deler av voksenlivet i London. Han var internasjonalt anerkjent, og turnerte både i USA, Sør-Afrika og Australia i tillegg til Europa. Tollefsen vant Spellemannprisens hederspris i 1978. Han var dessuten den første trekkspilleren som ble opptatt i musikerforeningen. Tollefsen regnes som en av pionerene for trekkspill som klassisk instrument. I London drev han musikkforetningen Tollefsen & Nielsen.

Toralf Tollefsen og kona er gravlagt på Høybråten kirkegård i Oslo. Gravminnet er særegent, utformet som et trekkspill.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Oppvekst og tidlig karriere

Annonse for Trekkspillcentralen og spilletimer med Ottar E. Akre.

Foto: Aftenosten 1929.07.29

Tollefsen vokste opp i et musikalsk hjem i Fredrikstad, med flere trekkspillende onkler. Da han var fire begynte han å spille munnspill, og da han var seks gikk han over til trekkspill. Selv fikk han sitt første trekkspill som femåring. Familien flytta til Kristiania da han var 7 år, først Grønland, deretter Breiens vei 7 på Nordstrand.

Et kjært minne for Toralf var da han holt konserter med to-raderen utenfor bestemorens hus. Det var en fjellskrent, en 12 – 15 meter utenfor huset, og dit kom folk langveisfra om kveldene og satt og ropte: Nå må du komme ut å spelle for oss. Og da kom han ut med to-rader’n og spilte for dem om sommerkveldene.

Som niåring begynte han å spille i Barnetimen på radio. På grunn av sin unge alder ble han ofte omtalt som "Trekkspillfenomenet" Toralf tollefsen. Tidvis opptrådte han også sammen med sin yngre bror.

Etter å ha hørt ham på radio, oppsøkte Tollefsen Ottar E. Akre for å få spilletimer. Han gikk som elev hos ham, og jobba parallellt ved Trekkspillsentralen. Ble av Akre anbefalt som trekkspiller i Jubelgutta med Einar Rose, noe som førte til at han ofte opptrådte ved Chat Noir.

Som femtenåring fikk han, også dette gjennom Akre, jobb som musiker ved restaurant Gullfisken sammen med haldenseren Tor Jakobsen, sammen hadde de også månedlige radioopptredener. Tollefsen og Jakobsen sang også duetter sammen. Etter å ha spilt to og et halvt år på «Gullfisken» begynte han på «Nürnberger Hof», og siden ble det «Småbyen» og «Chat Noir». Han var også med på landsturneer og spilte inn en mengde grammofonplater. Dessuten hadde han stadig opptredener i Kringkastningen. Kort sagt, hans lykke var gjort.

1931 hadde han også hyre som kombinert kelner og dansemusiker på amerikabåden S/S Stavangerfjord, men han trivdes ikke med jobben, og nøyde seg med én tur. I 1934 gjorde han sine første plateinnspillinger.

Kjendis

I teksten som fulgte dette bildet i Adresseavisen i 1941, er Toralf Tollefsen omtalt som "Trekkspillkongen".

Tollefsen spilte første gang i BBC i 1936, og ble værende i London hvor han spilte i varietetsshow, i radio og også på tidlige fjernsynssendinger. Der ble han relativt raskt kjendis. Han spilte inn flere kortfilmer. Dessuten ble hans sang og trekkspillmusikk kjent gjennom en mengde grammofonplater. Blant annet gjorde han flere innspillinger med Scott Woods orkester.

I 1938 gifta han seg med Nona Marion Thompson, en ung danser som selv hadde en framgangsrik karriére. Etter at de ble gift ga hun opp scenelivet. Bryllupsreisen gikk til Australia, hvor han hadde fått engasjement ved to store Varieteteatre.

Ved en tilfeldighet ble ekteparet i Norge under krigen. Invasjonen skjedde mens de var på besøk hos hans familie, og det ble umulig å reise tilbake til England. Både Tollefsen og faren han ble verva til motstandsarbeid av musiker Lorang Andresen, som spilte obo i filharmonien.

Tollefsen hadde lenge spilt klassisk musikk på trekkspillet, men da han da han vendte vendte tilbake til England i 1946, syntes han de britiske varietéscenene var blitt mer lugubre, og han vendte seg derfor aktivt mot den klassiske musikken. Dette var et valg som skulle fortsette å dominere resten av musikerkarriéren.

I 1947 hadde han sin debut i ærverdige Wigmore Hall i London for fullsatt sal. Senere samme året opptrådte Tollefsen med The London International Symphony Orcestra i Royal Albert Hall i London. Det var første gang trekkspillet ble benyttet som soloinstrument med et symfoniorkester. Tollefsen fikk snart ry på seg or å være en verdensmester på sitt instrument.

Etter krigen ble Tollefsen avhengig av sovepiller, og han slet med pillemisbruk i flere år. Da han i 1951 ble omvendt til trosretningen Christian Science (Kristen Vitenskap) i USA, klarte han å fri seg fra pillene. Det tok likevel tid før han kunne bli aktivt medlem av kirken, siden de ikke tillot at medlemmene røkte tobakk.

Tilbake til Norge

Ekteparet Tollefsen vendte tilbake til Oslo i 1961. Her ble Toralf Tollefsen et aktivt medlem av byens Kristen Vitenskap-menighet. I 1963 begynte han også å gi spilletimer på musikkskolen på Veitvet.

Toralf Tollefsen og kona er gravlagt på Høybråten kirkegård på Høybråten i Bydel Stovner i Oslo. Gravminnet er særegent, det er utformet som et trekkspill.

Utmerkelser

• I 1965 tok han 2. plass i den norske finalen i Melodi Grand Prix.
• I 1972 fikk Tollefsen St. Olavs-medaljen for fortjenestefullt virke i utlandet.
• I 1978 fikk han Spellemannsprisens hederspris.a

Eksterne lenker

• Lydopptak: Toralf Tollefsen - Anne Berit (P.Bolstad) 78 rpm test record
• Toralf Tollefsen i Historisk befolkningsregister

Kilder og litteratur

• Pedersen, Gunnar: B.6: Aktuell historie VI : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2013. 204 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-076-2. S. 130: Toralf Tollefsen.