Tranebær i Østfold

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Stortranebær
Oxycoccus palustris** Pers.
Lyngfamilien
Kart og graf oppdatert: 26.11.2023
Oxycoccus palustris.png
186 av 228 5x5 km-ruter
Oxycoccus palustris 1.png
1305 av 4680 km-ruter
1931 av 445009 0,1 km-ruter
Først funnet: 1873
Sist funnet: 2023

Tranebær Oxycoccus er en slekt med to arter, stortranebær og småtranebær. I Østfold er det i all hovedsak funnet stortranebær, kun tre funn av småtranebær. Denne artikkelen er om stortranebær Occycoccus palustris. Stortranebær er opprinnelig vill i Østfold. Planten kan være vanskelig å oppdage fordi den vokser nede i mosen på myrene. Den har delikate, rosa blomster og 8-10mm lange, mørkerøde bær som er modnes etter frost.

Hyppighet og utbredelse

I Østfold er stortranebær er vanlig i 5x5 km-skalaen og svært vanlig i 1x1 km-skalaen, og arten har en nordøstlig utbredelse, men er funnet i store deler av Østfold.

Økologi

Stortranebær vokser i myrskog, myrkanter og myr på næringsfattig grunn[1].

Oppdagelseshistorikk

Stortranebær er først omtalt i 1779 av Jacob Nicolai Wilse fra Spydeberg[2]. Her nevner han også når bærene bør plukkes og hvordan de brukes.

Det eldste daterte belegg er samlet av Nordal Wille i 1873 i Skjolden i Håbøl[3].

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

I Østfold er det en stabil bestand av stortranebær.

Forvaltningsstatus

Stortranebær er livskraftig (LC)[4] i Østfold. Arten vokser på myrlendt grunn og vil derfor lide ved grøfting av myrer.

Kulturhistorie

Jacob Nicolai Wilse skriver at saften fra stortranebær, blandet med sukker og vann er en uovertruffen tørstedrikk, og den brukes som syrlighet i mat i mangel av sitroner[2].

Ove Arbo Høeg skriver at stortranebærene ikke er like mye brukt som blåbær og tyttebær, de er vanskelig å se i myra. Men bærene ble brukt mot forkjølelse og urinveisinfeksjoner fordi de er sure. I Spydeberg ble også avkok fra bærene brukt i badevannet hos småbarn med utslett[5].

Kilder og litteratur

  1. Elven, R., Bjorå, C.S., Fremstad, E., Hegre, H., Solstad, H. (2022). Norsk Flora. Oslo: Det norske samlaget.
  2. 2,0 2,1 Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon Nettbiblioteket.
  3. Herbarieark av stortranebær samlet i Håbøl. Digitalt på GBIF.
  4. Ekspertkomité for rødlisting av karplanter. Vurdering av «Art på norsk og latin» for Norge. Rødlista for arter, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
  5. Høeg, O. A. (1975) Planter og tradisjoner: floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1923-1925. Digital versjon på nettbiblioteket.

Eksterne lenker

(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)