Trikken i Drammen

Vårløsning på Bragernes torg i 1910. Første vogntype som kom til Drammen i 1909. Legg merke til at førersetet ikke er innelukket. Vognføreren sitter helt åpent for vær og vind. De stilige vognene hadde overlys i kupéen.

Trikken i Drammen var egentlig en trolleybuss, som ble etablert av Drammens Elektriske Bane i 1909. Den gikk i byens gater fram til 1967

Trikken var skinneløs, og vognene så ut som vanlige busser, men hadde en svingbar stang på taket som gikk opp til to elektriske ledninger som hang i luften ca. 5,5 meter over bakken. I disse ledningene gikk det 600 volt likestrøm. I og med at de ble drevet fram av en elektromotor, var de forurensningsfrie.

A/S Drammen Elektriske Bane

Det første selskapet som drev trolleybussdriften i byen, var Drammens Elektriske Bane. Selskapet ble startet samme år som trikken kom i drift med en aksjekapital på kr. 140 000 og med kommunen som medeier.

Det moderne kollektivsystemet bidro til at drammenserne kunne ferdes lettere mellom bydelene, og Landfalløya (Landfalløybroen), Brakerøya og Merket på Tangen fikk nå forbindelse med sentrum. Kjøringen startet 15. desember 1909 med fire vogner bygget i Tyskland. Trikken hadde plass til 25 passasjerer, og prisen var 15. øre. Motoreffekten var på 15 hk, noe som gjorde at de kunne holde en hastighet på ca. 18 til 20 km. Vognførerne satt atskilt fra kupéen uten særlig beskyttelse mot vær og vind. Om vinteren måtte de ha tykke, lange frakker og store skinnluer. Konduktøren derimot kunne jobbe innendørs i kupéen.

Byens vognmenn var imidlertid ikke begeistret for det nye kjøretøyet. I 1909 gikk all transport med hest og vogn, og mange hester ble skremt da trolleybussen kom buldrende bortover på de brosteinsbelagte gater. I møte med trolleybussen på bybroen, skal en hest blitt så skremt at den sprang løpsk og kolliderte med en annen kjørende, slik at en ung dame ble kastet ut av sleden og brakk kravebenet. Støyen og ristingen inni vognene skyldtes at trolleybussen brukte gummihjul uten luft. Enkelte vogner fikk av samme grunn kallenavn av de reisende. Nr. 5 ble kalt fosterfordriver’n. Men trafikken økte jevnt, så selskapet måtte allerede året etter kjøpe flere vogner.

Allerede i 1914 ble den første trolleybussen laget på eget verksted. Den første vognhallen lå i krysset mellom Erik Børresens gate og Engene. Bygningen står fortsatt. Vognene var imidlertid ikke bygd for klimaet og for dårlige gater. Det hendte at hjulene falt av eller at kjedet til motoren og drivhjulene hoppet av eller røyk. Da kom en verkstedarbeider syklende for å reparere. Etter hvert ble utgiftene ble for store for Drammens Elektriske Bane, og i 1916 ble selskapet slått konkurs.

A/S Trikken fra 1916

Et Drammensfirma kjøpte selskapet, som fikk det navnet A/S Trikken. I 1926 fikk det nye selskapet bygget større og kraftigere vogner på et nytt verksted i Vinjesgate. De nye vognene kunne ta 40 passasjerer, og vognføreren fikk innebygget førerrom. Vognene fikk også ordentlige lufthjul, som gjorde reisen mer komfortabel.

Ved Evjensagen i 1935 En serie på 6 vogner ble bygd i perioden fra 1927 til 1931. Trikken på bildet ble bygd på eget verksted i Vinjesgate i 1929. Konduktør Odd Zimmermann Vognfører Arne Gommerud.

Trafikken var stigende, og selskapet begynte å kjøre med 9 minutters rutetider. Det krevde mange vogner. Om en vogn måtte på verksted, og ingen reservevogn var å oppdrive, ble intervallet plutselig 10,5 minutter. For å gardere seg oppga rutetabellen både 9, 10,5 og 12 minutters intervaller.

Mellom bydelene Bragernes og Strømsø gikk det i mange år bro. I 1916 var trebroa så gammel og skrøpelig at trolleybussene måtte kjøre uten passasjerer over til Strømsøsiden om morgenen. De gikk da i 12 minutters rute mellom Merket og Strømsø torg. Etter endt arbeidsdag returnerte de tomme til vognhallen. De reisende som kom fra Merket og skulle videre til Landfalløya, måtte da ta beina fatt og gå over bybroen.

Da den nye bybroen ble åpnet høsten 1936, ble linjenettet til trolleybussen lagt om, slik at alle vognene var innom Bragernes torg før de kjørte til endeholdeplassen. De fikk følgende kjøremønster: Fra Landfalløya til Merket, fra Merket til Brakerøya og fra Brakerøya til Landfalløya. En såkalt ringrute. Bragernes torg var også den gang et knutepunkt, hvor folk kunne bytte linjer.

Under den andre verdenskrig ble det manko på bensin, og mange var avhengige av den elektriske trolleybussen for å komme på jobb. Vognene var fulle døgnet rundt, noe som ga stor slitasje. A/S Trikken så seg derfor ikke i stand til å fornye vognparken, med unntak av 1938, da to moderne vogner med understell (chassis) kom fra England. Karosseriet kom fra Hønefoss karosserifabrikk.

Drammen kommune overtar driften

Da konsesjonstiden for A/S Trikken gikk ut i 1947, ble selskapet kjøpt opp av Drammen kommune. Selskapet ble nå et rent kommunalt selskap, og tok navnet Drammen kommunale trikk. Allerede i 1948 ble det innkjøpt to nye norskproduserte vogner som rommet hele 75 passasjerer. Konduktøren fikk nå sin egen plass helt bakerst ved bakdøra, og passasjerene betalte i det de gikk på. Tidligere gikk konduktøren fram og tilbake for å innkreve betaling og ga vognføreren signal om når det var klart for avgang ved å trekke i stoppsnora. Vognbetjeningen hadde ni timers arbeidsdag, og spisepauser visste de ikke hva var.

Drammen kommunale trikk gikk til innkjøp av seks nye vogner i 1950 og tre i 1954. De tre siste var bygd ved Drammen karosserifabrikk på Bangeløkka. Dette var også store vogner.

Trikk utenfor vognhallen i Vinjesgate I 1954 kom det tre vogner fra Drammen karosseri på Bangeløkka. De ble bygd på engelsk understell og med engelsk drivverk. Vognene var bygd for tomannsbetjening med fast plass for konduktør bak i trikken. Denne vogntypen ble brukt helt til nedleggelsen av trikken i 1967.

Linjenettet forandret seg ikke mye etter 1936, men det kom en utvidelse til bydelen på Åssiden sommeren 1960. Linjen ble anlagt i den nye og brede Rosenkrantzgaten på strekningen fra Olaf Bergers vei til Vårveien. Trolleybussen fikk nå ny snuplass rett ovenfor Vårveien-krysset. Neste omlegging kom i slutten av 1963. Da ble linjen som gikk i Øvre Storgate flyttet opp i Rosenkrantzgaten på strekningen fra Strømsgata, og ble så koblet inn på linjen til Vårveien ved Olaf Bergers vei.

Fra 1960 ble det kun innkjøpt dieselbusser til selskapet, med unntak av 1961-63, da det kom noen brukte trolleybusser fra A/S Oslo Sporveier. På nyåret 1963 la Drammen kommunale trikk ned linjen mellom Bragernes torg og Brakerøya. Trolleybussen hadde nå kun linje mellom Vårveien og Merket. Nedbyggingen hadde startet og i 1967 ble trikken nedlagt.

Kilder og litteratur

• Basert på en artikkel fra den nedlagte nettstedet historieboka.no skrevet av Nils Zimmermann
  • Med "Trikken i Drammen" gjennom 71 år : 1909-1980