Trond Johansen (1924–2026)

Trond Johansen (født 13. mai 1924 i Drammen, død 19. juni 2026 i Bærum) var sentral i å bygge opp den norske etterretningstjenesten under og etter andre verdenskrig, og ble politiker for Arbeiderpartiet og assisterende direktør i Forsvarets etterretningsstab. På tross av hans sentrale rolle, var han ukjent for de fleste fram til Listesaken ble kjent i 1977, etter at Trond Johansen skal ha forsøkt å hindre Ivar Johansen og andre i å avsløre stoff om de hemmelige tjenestene.

Slekt og familie

Han var sønn av fabrikkarbeider Ivar Hakon Johansen (1884–1956) og husmor Marthe Johansen f. Rønning.

Han var gift med AP-politiker Grethe Johansen.

Liv og virke

Han vokste opp i det som beskrives som enkle kår i Drammen. Faren jobba på Rødskog Guldlistfabrikk, først som visergutt og i voksen alder som gullistarbeider.

Da krigen nådde Norge i 1940 hadde han ingen formell utdannelse, men han hadde en skarp hjerne som førte ham inn i etterretningsorganisasjonen XU med dekknavnet «Kontoristen». Han fikk seg jobb på et av Wehrmachts administrasjonskontorer, der han kunne kartlegge tyske troppeforflytninger. I 1945 satte tyskerne inn en voldsom innsats mot hjemmefronten i Drammen og omegn, og Johansen var i fare for å bli tatt. Forsvarets Overkommando gjorde det klart at han måtte reddes, og i mars 1945 gikk han i dekning for å komme seg over til Sverige. Arkivet fra Kjesäter viser at han ble registrert inn i Sverige den 7. mai 1945, og på Kjesäter den 9. mai – det vil si dagen etter at Tyskland hadde kapitulert. Det ble altså ikke noen langvarig flyktningtilværelse.

Etter krigens slutt gikk han rett inn i arbeidet med å bygge opp Etterretningstjenesten. Han var blant annet sjef for Liaisongruppen med ansvar for fordekte operasjoner, og for Seksjon D som hadde ansvar for innsamling og analyse av visse typer etterretningsmateriell.

I 1977 gjennomførte politiet en razzia mot avisa Ny Tid, der det ble beslaglagt blant annet ei liste med omkring 600 navn på ansatte i de hemmelige tjenestene. Det var SV-politikeren Ivar Johansen – intet slektskap selv om han var navnebror til Trond Johansens far – som gjennom åpne kilder som telefonkatalogen, tidsskrifter og notering av bilnumre hadde kartlagt dette. I kjølvannet av saken ble Trond Johansen kjent, ettersom han skal ha forsøkt å hindre publisering av materialet. Trond Johansen ble også nevnt en rekke ganger i forbindelse med Lund-kommisjonens arbeid. I denne omfattende granskinga av de hemmelige tjenestene, etter avsløringer om ulovlig overvåking av mange på venstresida, ble det ikke funnet noe grunnlag for påstandene om at Johansen hadde gjort noe ulovlig. Han gikk av med pensjon fra Etterretningstjenesten i 1994.

I 1960 meldte han seg inn i Arbeiderpartiet, og i 1973 ble han medlem av partiets sikkerhets- og utenrikspolitiske utvalg. Han var en nær venn av utenriksminister Knut Frydenlund, som han møttte da de var stasjonert i Vest-Tyskland etter krigen.

Johansen mottok Tysklandsbrigadens veteranmedalje, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, Forsvarets hederskors og Etterretningstjenestens fortjenstmedalje.

Kilder og litteratur

• Trond Johansen i Historisk befolkningsregister.
• Trond Johansen (1924–2026) på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Etterretningslegende Trond Johansen (102) er død, NRK. Publ. 2026-06-19, lest 2026-06-24.

På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene. Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.