Trosterud (Vestre Toten gnr. 22/2)
| Trosterud (Vestre Toten gnr. 22/2) | |
|---|---|
| |
| ©kartverket/norgeskart.no | |
| Sted: | Bøverbru |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Vestre Toten |
| Gnr.: | 22 |
| Bnr: | 2 |
Trosterud er et gardsbruk i grunnkretsen Ihle i delområdet Bøverbru i Vestre Toten kommune. Adressen er Trosterudvegen 76. Arealet er 52,9 mål. Gardsbruket var tidligere kjent som Husebystuen vestre, Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden gnr. 22 Huseby.
Trosterud er det eneste navnet som er godkjent og tilrådd av Kartverket.[1]
Det var familien som overtok Husebystuen vestre i 1892 som etter hvert tok i bruk gardsnavnet Trosterud, men så sent om i matrikkelutkastet fra 1950 står garden med navn Husebystuen vestre.[2]
Gardsnavnet Trosterud forekommer mange steder, særlig på Østlandet. Med basis i verket «Norske Gaardnavne» har det vært vanlig å anse at navnet har sitt opphav i fuglen trost, brukt som mannsnavn.[3] Tolkningen er imidlertid omdiskutert, blant annet fordi man aldri finner igjen fuglenavnets dialektuttale trast i noe gardsnavn.[4]
Opprettelse av eiendommen
Delingen av Husebystuen i det som etter hvert ble Vestre og Østre ble gjennomført i 1849 ved en deling- og skyldsettingsforretning. Denne ble tinglyst på vårtinget på Valheim 28.mars 1849.[5] Det kom ny bruker utenfra til Østre Husebystuen, ved at en Johannes Olsen fikk skjøte samme dag som delingen. Johannes Christiansen, tidligere oppsitter på Husebystuen, fortsatte på den halvparten som ble Vestre Husebystuen. Johannes Christiansen var født på Tåsås i 1820 som sønn av Christian Berntsen. Han var gift med datteren på Husebystuen, Maria Johannesdatter, som var født 1817 da faren Johannes Pedersen var selveier på Husebystuen. Johannes Christiansen fikk åpenbart innpass på garden i forbindelse med at han giftet seg med Maria i 1845.
Eiere og beboere
Folketellingen i 1865 bekrefter at Johannes Christiansen og Maria Johannesdatter fremdeles var sjølfolkene på Vestre Husebystuen. Men fremtiden var ikke uten bekymringer, for Johannes Christiansen hadde tatt opp lån i Hypotekbanken, og dette skulle han få problem med å betjene. Etter krav fra bankens representant ble det holdt auksjon på Vestre Husebystuen 26.januar 1867. Christian Nilsen Berg, føderådsmann og tidligere gardbruker på Berg i Ås sokn, hadde høyeste bud på 230 Speciedaler. Han skulle ikke ha eiendommen til eget bruk, og solgte rettigheten videre. Pensjonert fanejunker Johannes Sørensen (1797-1891) kom inn på eiersiden på vegne av datter og svigersønn, nemlig Anne Sofie Sørensen (eller Johannesdatter) og Olaus Olsen. De to hadde giftet seg i februar 1874, to måneder før eiendomshandelen. Auksjonsskjøte til dem ble tinglyst 15.april 1874.[6] Olaus Olsen var fra grenda; født på Huseby i 1831 med foreldre Ole Olsen og Maria Andersdatter.
Olaus Olsen ble håndverker og lærte seg skomakerfaget. Som ung voksen leide han seg husrom på en av Malterudgardene, og var innerst der da han giftet seg med fanejunkerens datter Sophie i 1874. Ekteskapet ble kortvarig, for allerede i 1875 døde Sophie på Husebystuen. Olaf Olsen inngikk sitt andre ekteskap i 1877. Bruden het Berthe Marie Evensdatter.
Olaus Olsen døde i juli 1885. Bakgrunnen for dødsfallet var tragisk, og presten noterte at døden var en følge av forsøk på selvmord.[7] I 1886 tok enken Berthe Marie Evensdatter opp et pantelån på kr 240[8], og beholdt garden i ytterligere noen år. I 1892 solgte hun garden til Martin Edvard Olsen, ved skjøte datert 19.april og tinglyst 2.mai 1892.[9]
Martin Edvard Olsen (1856-1943) var fra nabolaget, etter som han var født og oppvokst på Skredderbakken under Eriksrud. Hans far var skredder, slik stedsnavnet tilsier, og Martin Edvard fortsatte i samme bransje, slik at han drev som skredder og gardbruker på Vestre Husebystuen. På denne tiden begynte gardsnavnet Trosterud å bli innarbeidet. «Ved siden av skredderhåndverket drev Martin et lite gardsbruk, Trosterud, og sammen med sin strevsomme kone, Petra Andreasdtr. fra Bjugstadtangen i Vardal, gjorde han dette til et mønsterbruk» heter det i bygdeboka.[10]
Det var generasjonsskifte på Trosterud i 1920 da Martin i en alder av 64 år overdro garden til eldstesønnen Nils Konrad Martinsen Trosterud. Skjøte ble tinglyst 16.februar 1920.[11] Samme vår giftet Nils Konrad seg med Barbro Høyme fra Lomen i Valdres, og i april 1970 kunne de to feire gullbryllup.[12] I deres tid på Trosterud dyrket de opp 13 mål jord. Ekteparet fikk fire døtre.[13]
Eldstedatteren Ingrid Trosterud overtok garden i 1971.[14] Hun var gift med østertotningen Ola Midthus.[15]
Deres datter Berit Trosterud (Midthus) giftet seg i 1974 med Jon Havre fra Vestfold
[16], og de overtok garden i 1980.[17] Etter åtte år som eiere av Trosterud tok de en stor beslutning og emigrerte til Canada i 1988. De hadde lyst til å prøve noe nytt, forklarte de i et avisintervju, og la ikke skjul på at beslutningen hadde vakt oppmerksomhet i nærmiljøet.[18] Familiens fire barn var da i alderen fra 5 til 13 år.
Ved årtusenskiftet sendte Jon Havre en avishilsen til gamlelandet, fremdeles fra Calgary i Canada.[19]
Neste eier var Brit Marie Hansen, samboer med Roald Rasch.[20] Hun fikk skjøte på Trosterud i november 1988.[21]
Neste eier, fra 1993, var Arild Bryn, gift med Grethe Bråthen. Han var fra Lillehammer og hun fra Gulsvik.[22] Arild Bryn solgte Trosterud i 2005 til Anne Møll og Bård Ivar Haugen[23], og de beholdt eiendommen fram til 2012. Siden februar 2012 har Jan Edgar Bekkelund og May-Elin Bekkelund eid Trosterud med en ideell halvpart hver. [24]
Arealdisponering
Garden er på 52,9 mål. Norsk institutt for bioøkonomi spesifiserer arealet slik:[25]
| Fulldyrket jord | 28,0 mål |
| Produktiv skog | 19,0 mål |
| Annet markslag | 0,7 mål |
| Bebygd | 5,2 mål |
| Sum | 52,9 mål |
Referanser
- ↑ Faktaark fra Kartverket
- ↑ Husebystuen vestre i Matrikkelutkastet 1950
- ↑ Oppslagsord Trosterud i Norske Gaardnavne på Stadnamnportalen
- ↑ Bokomtalen «Stort verk om norske rud-navn» i Nytt om namn nr. 52, side 55. Oslo 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Toten tingrett, Pantebok nr. 8b, 1848-1851, side 579 nr. 57 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett, Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 469 nr. 21 i Digitalarkivet
- ↑ Vestre Toten prestekontor Ministerialbok nr. 9, 1878-1894, side 287, dødsfall nr. 24 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett, Pantebok nr. 14, 1883-1888, side 458 nr.11 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett, Pantebok nr. 15b, 1891-1894, s. 480 nr.15 i Digitalarkivet
- ↑ Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket side 393
- ↑ Toten tingrett, Pantebok nr. 28, 1918-1920, side 472 nr. 51 i Digitalarkivet
- ↑ Samhold-Velgeren 10.april 1970 side 4. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket side 1161
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 4644/1971; henvist til på Grunnbokblad
- ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket side 318
- ↑ Oppland Arbeiderblad 19.juli 1974 side 6. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 1586/1980; henvist til på tidligere referert grunnbokblad
- ↑ «Familien Havre fra Bøverbru til Calgary» i Samhold-Velgeren 9.juli 1988 side 14-15. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Svelviksposten 13.januar 2000 side 4. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket side 318
- ↑ Toten sorenskriveri, dagboknr. 11314/1988; henvist til på tidligere referert grunnbokblad
- ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket side 318
- ↑ Oppland Arbeiderblad 16.november 2005 side 26. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Grunnbok lest på seeiendom.no (Krever pålogging)
- ↑ Nibio gardskart 3443-22/2