Tun
Tun er navnet på området bygningene på et gårdsbruk står på, og plassen mellom disse. Hvordan tunet er organisert varierer mellom landsdeler. Ordet kan også brukes i andre sammenhenger, som gatetun. Tunet skulle fortrinnsvis plasseres utafor den beste jorda.
Ordet kommer fra norrønt tún, 'innhegnet område' eller 'gårdsplass'. Det finnes også i gammelengelsk, og i keltiske språk med formen dún. På engelsk er dette opphavet til ordet town, 'by', og leddet -ton eller -tun forekommer i mange stedsnavn. På geodie-dialekten i Tyneside blir byen Newcastle omtalt som the toon, uttales tu:n.
Tuntyper
Vi deler gjerne inn tun i tre hovedtyper: Firkanttun, rekketun og klyngetun.
Firkanttun
Firkanttun er vanlige på Østlandet og i Trøndelag. Bygningene utgjør mer eller mindre en firkant rundt en åpen plass; størrelsen på denne avhenger av hvor store bygningene er. På Østlandet er det ofte god plass mellom hushjørnene, slik at tunet blir åpent. I Trøndelag ser man oftere at det er kort avstand mellom hjørnene, slik at man får et mer innelukka tun. Nordnorske firkanttun kan være så uregelmessige at de nærmer seg klyngetun i form.
En type firkanttun der gårdsrommet er nesten helt innelukka, med sammenhengende bygninger med åpning på en eller to sider, er sjelden i Norge. I Danmark forekommer slike tun ofte på gårdsbruk.
Rekketun
Rekketun er vanligst i Setesdal og Telemark, og forekommer også på Nordmøre og i Romsdal, samt på Voss. Bygningene er plassert på rekke, og kan være sammenføyd eller ha overbygg slik at man kan gå tørrskodd fra en bygning til den neste.
Klyngetun
Klyngetun finner vi på Vestlandet. Mangelen på dyrkbar jord førte til at man plasserte flest mulig bygninger sammen, utenom den fruktbare jorda. Større klyngetun kunne fungere nærmest som landsbyer, der flere gårdbrukere, håndverkere og andre var samla på et lite område.
Dobbelttun
Dobbelttun er ikke en spesifikk type, de kan forekomme både som firkanttun og rekketun. Der man hadde to tun skilte man ofte mellom inntun og uttun, også kalt folkgard og nautgard.
Tuntrær
Tuntrær har vært svært vanlige i alle deler av landet. En spesiell skikk finner man på Finnskogen, der tuntreet skulle være rogn.