Arthur Pedersen Sølver
Arthur «Ture» Pedersen Sølver (født 25. september 1901, død 11. oktober 1988) var jordarbeider, tømmerhogger og eneboer i tømmerkoia Lusivegg i Totenvika i Østre Toten kommune.
Oppvekst og ungdom
Arthur var sønn av arbeider Peder Pedersen og Petra Evensen. Han ble født på plassen Ertsveen under garden Sulustad i Totenvika. Sølvernavnet har bakgrunn i det engelske ordet «silver» og oppsto etter alt å dømme fordi faren til Arthur hadde vært i Amerika. Arthur var tredje sønn i en søskenflokk på minst seks unger. I 1924 ble Arthur, broren Henry og to andre østretotninger dømt for tjuveri. Arthur ble dømt til 45 dagers betinget fengsel. Det finnes ingen flere kilder som tyder på at han bedrev kriminelle handlinger senere i livet.
Utvandring og streikebryteri
I mars 1927 gikk Arthur ombord et skip som tok ham via Bergen og England til Canada. Der jobbet han som jordarbeider og tømmerhogger. Han returnerte imidlertid til Norge allerede i 1928. Årsaken kan ligge i at han holdt på å drukne mens han var i Canada, eller at det av andre årsaker var best å komme hjem. I et intervju i Oppland Arbeiderblad 6. januar 1979 sa han dette om Canada-oppholdet: "Da var det verre da jeg bodde i Kanada som ung mann. Der var det ingen som hjalp deg. Du måtte passe på deg sjøl og se til at du ikke ble slått ned og robbet. Jeg var glad til at jeg havnet på Toten igjen. Her er det stilt og fredelig." Til tross for dette sitatet sa han senere, i andre sammenhenger, at han burde blitt i Canada. I 1929 var Ture Sølver og broren Henry Sølver blant flere østretotninger som ble vervet til streikebryterarbeid i Folldal Gruver under Folldalsstreiken i 1929 til 1931.
Eneboeren
Ture Sølver bodde flere tiår av livet sitt i ulike koier og små hytter på Totenåsen. Den lengste og siste perioden bodde han i tømmerkoia Lusivegg. Denne lå om lag fem kilometer rett opp fra Torvfesta i Totenvika. Selve koia lå i Toten almennings lodd 5, rett innenfor grensa til Eidsvoll kommune. På tross av den bratte vegen gikk Ture til butikken Engnes en gang i uka. På sine eldre dager ble butikkvarene kjørt inn til Lusivegg med snøskuter. På de aller kaldeste dagene om vinteren sov han på loftet hos broren Henry, nede i bygda. I 1980 flyttet Ture Sølver mer eller mindre frivillig til Østre Toten sykehjem, før han døde i 1988. Flere kilder forteller at han tross alt hadde det ganske godt på sykehjemmet.
Ettermæle
I 2025 skrev forfatter og folkeminnegransker Thor Gotaas ei bok om Ture Sølver. Boka ble lansert hos Gyldendal Forslag 7. oktober. 16. og 19. oktober arrangerte Østre Toten folkebibliotek to utsolgte foredrag i Østre Toten kulturhus. Der intervjuet Gotaas sin hovedinformant, John Paulsrud, fra Totenvika. Paulsrud møtte Ture Sølver flere ganger, og hadde mange gode historier å fortelle.
Kilder og litteratur
- Gotaas, Thor. Eneboeren. Gyldendal Forlag. 2025.
- Totens Blad. John (90) stjal hele showet. https://www.totensblad.no/2025/nyheter/john-90-stjal-hele-showet-med-sine-ture-historier/
- Arthur Pedersen Sølver i Historisk befolkningsregister.
- Arthur i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Balke sokn 1897-1913 (barn) fra Digitalarkivet
- Polititidende. no. 1924. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Arthur Peders. Sølver i Emigranter over Oslo 1867-1927 fra Digitalarkivet
- Oppland Arbeiderblad 23.02.1974.Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oppland Arbeiderblad, 6. januar 1979. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Totens Blad 1991.02.08.Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eneboeren i skogen, artikkel fra Totens Blad, 2015
- Østby, Inger-Marit. Streikebryterne i Folldal. Ei historie om judaser og et par barnestøvler. Mjøsmuseet og Toten Historielags årbok 2022. Digital versjon på Nettbiblioteket.