Ugrasklokke i Østfold
| Ugrasklokke | |
|---|---|
| Campanula rapunculoides L | |
| Klokkefamilien | |
| |
| Veikant på Høysand, Skjeberg. Dato: 4.7.2008
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 04.01.2024 |
| |
| 126 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 268 av 4680 km-ruter | |
| 269 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1842 |
| Sist funnet: | 2023 |
Ugrasklokke Campanula rapunculoides er en plante som vokser i hager, byer og langsmed veier i Østfold. Mange oppfatter den som navnet sier, som et hageugras. Den er vanskelig å luke vekk på grunn av tykke knoller på røttene.
Hyppighet og utbredelse
Ugrasklokke er fremmed i vill natur i Norge og kommet inn med gressfrø og transport. Ugrasklokke er ganske vanlig i 5x5 km-skalen og ganske vanlig ganske vanlig i 1x1 km-skalen. Den har en spredt utbredelse, og er funnet over store deler av Østfold[1][2].
Økologi
Ugrasklokke vokser i hager, i byer og langs veier[3]. Ugrasklokke formerer seg med frø, men også vegetativt fra rotknollene. Den er vanskelig å fjerne[4].
Oppdagelseshistorikk
Ugrasklokke omtales først av Axel Blytt i 1892. Planten var funnet på» Hvalerøer: Kirke»[5].
Det eldste belegget er samlet av i 1842 av Hans Christian Prinz i Fredrikshald[6].(Kilde: Printz, H.C. 1844. Herbarieark av klokkevintergrønn samlet i Herland i Eidsberg. Digitalt på GBIF.).
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Øyvind Johansen skrev i Østfold-natur 1981 at ugrasklokke ikke er sjelden[7].
Ugrasklokke er nok kommet til sitt utbredelsespotensiale[4], men den en kan spre seg der boplasser forlates og enger blir liggende brakk.
Forvaltningsstatus
Ugrasklokke regnes som fremmedart med høy risiko (HI) i Norge. Risikokategorien er hevet fra Potensiell høy risiko (PH) i de tidligere fremmedartslistene til Artsdatabanken. Ugrasklokke har høyt invasjonspotensiale, men liten økologisk risiko. Risikoen er særlig knyttet til påvirkning av naturtypen semi-naturlig eng[8].
Kulturhistorie
Bohusläns Flora[9] oppgir at ugrasklokke ble importert som matplante. Rotknollene er rike på C-vitamin.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Ugrasklokke i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden (link arten Odd) Østfoldbotanikk.
- ↑ · Artskart med Østfold, Artsdatabanken. Ugrasklokke i Østfold 2017-grenser, historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ 4,0 4,1 Artsdatabanken
- ↑ Blytt, Axel 1892. Nye bidrag til kundskaben om karplanternes udbredelse i Norge. - Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 3. Christiania. 73 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Printz, H.C. 1842. Herbarieark av ugrasklokke samlet i Fredrikshald. Digitalt på GBIF.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, Fremmedartslista. Vurdering av ugrasklokke for Norge. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns flora. - Föreningen Bohusläns flora. Uddevalla. 731 s.
Eksterne lenker
- Ugrasklokke hos Store norske leksikon
- Ugrasklokke hos Norsk Wikipedia
- Ugrasklokke hos Artsdatabanken