Underhaug Fabrikk
Underhaug Fabrikk A/S var en industribedrift på Nærbø på Jæren, etablert av Fredrik A. Underhaug i 1907. Bedriften vokste fram i et miljø preget av teknisk nytenkning innen jordbruksredskaper.
Historie
Etablering og bakgrunn
Fredrik A. Underhaug kom i 1896 fra Jondal i Hardanger til Kverneland Fabrikk, der han arbeidet etter å ha gått i smedlære på Voss. Senere ble han fabrikkstyrer, slik også faren hadde vært. Underhaug var gift med Martha, eldste datter av O. G. Kverneland, noe som ga ham nær kontakt med virksomheten ved Kverneland.[1]
Drømmen for Underhaug var å etablere egen bedrift. Dette ble realisert da han i 1906 kjøpte det gamle Nærbø Meieri, der familien bodde i andre etasje. Året etter, i 1907, startet han sin egen fabrikk på Nærbø.[1][2]
Det første året var produksjonen oppe i 80 ploger, men allerede i 1916 var produksjonen passert 1000 ploger. Plognavnene Reform, Jadar og Gjøa nevnes som kjente typer fra denne perioden.[3]
I 1911 ble steinbukken lansert, et redskap som fikk stor betydning for nydyrking, særlig på Jæren, og som ble mye brukt i årene før og etter første verdenskrig. Senere kom flere redskaper til, blant annet Traktor-Troll, skjærploger, og potetplogen Palle.[3]
Bedriftens vekst og videre drift
I 1937 hadde Underhaug Fabrikk 25 ansatte, og bedriften var i vekst. Etterspørselen etter fabrikkens produkter hadde økt over tid, og arbeidsmengden var blitt større etter hvert som redskapene ble godt mottatt i markedet. Det ble tatt opp nye produkter i fabrikasjonen, og produksjonen var fullt opptatt med å dekke løpende bestillinger.[4]
Blant redskapene som var under utvikling eller nylig tatt opp i produksjon i 1938, var slådd-fjørhorva «Runa». Det ble også arbeidet med en ny traktorharv samt potetopptakarplogen «Palle». fjærhorver var på denne tiden utbredt i bruk, blant annet i Sverige, der slike redskaper dominerte ved landbruksutstillinger. Fabrikken hadde blidt utvidet med om lag 1000 kvadratmeter golvflate, noe som ga grunnlag for økt produksjon og større omsetning.[4]
I 1941 ble virksomheten omdannet til familieaksjeselskap.[3]
Utvikling på 50-tallet
I 1956 ble produksjonen flyttet inn i en ny fabrikkhall, preget av lyse og funksjonelle produksjonslokaler. Produksjonen var effektivt organisert, med vekt på hele prosessen fra råmateriale til ferdig produkt. Råmaterialene ble fraktet direkte fra jernbanen eller lagret ved hjelp av elektrisk kran, som også ble brukt til intern transport av tunge deler i fabrikken.[3]
I 1957 sysselsatte bedriften omkring 60-70 ansatte, og årsomsetningen var på rundt 4 millioner kroner.[3]
Traktor Produksjon og utvikling på 1960-tallet
I 1960 produserte Underhaug Fabrikk flere typer tohjulstraktorer, tilpasset ulike former for mekanisering i jordbruket. Traktortypen ble omtalt som særlig egnet der større firehjulstraktorer hadde begrenset framkommelighet. Maskinene ble brukt både til jordarbeid, slått og transport. Fabrikken utviklet en norsk traktortype, der motor og girkasse ble importert fra Tyskland, mens resten av delene i hovedsak ble produsert ved fabrikken på Nærbø. Underhaug Fabrikk leverte også egne redskaper tilpasset disse traktortypene, og hadde etablert både reparasjonsverksted samt utstillings- og demonstrasjonslokale.[5]
Produksjonen omfattet fire ulike typer tohjulstraktorer. Den største typen hadde 9 hestekrefter, differensial og sperre, og kunne leveres både med lastebrems og to-girs motor. Denne typen hadde tre gir forover og kunne kjøres i begge retninger, med redskap både foran og bak. En lettere type hadde 6 hestekrefter og totaktsmotor. En tredje type var mindre og beregnet for gartnerier, med 5 hestekrefter. Den fjerde typen var spesielt laget for slåmaskinbruk og kunne leveres med både tre- og stålstyre.[5]
Det ble også produsert tilhengervogner tilpasset traktortypene. Videre kunne maskinene utstyres med blant annet freser, snø- og jordskrape. Fabrikken eksporterte i denne perioden omkring en million kroner årlig, i hovedsak til Sverige.[5]
Underhaug Fabrikk produserte også de såkalte «Troll»-redskapene, der potetmaskiner og langfingerharver for større traktorer var hovedartiklene. I tillegg arbeidet fabrikken med utvikling av en tynnemaskin for rotvekster.[5]
Fusjon og videre virksomhet
I 1986 fusjonerte Underhaug Fabrikk A/S med Kverneland Group, og driften på Nærbø fortsatte under navnet Kverneland Nærbø AS. I 2001 stiftet Kverneland Group, sammen med det nederlandske selskapet Agrimac Holding et nytt selskap i Nederland, Dunor Potato Group B.V., som produserte maskiner for potetdyrking. De tidligere potetmaskinene fra Underhaug var blant disse produktene, og Dunor fortsatte med å bruke merkenavnet Underhaug på disse.
I 2004 ble Kverneland Nærbø nedlagt og produksjonen av ballepakkere flyttet til Kverneland Gottmadingen i Tyskland. TKS AS kjøpte den gamle Underhaug-fabrikken fra Kverneland Group og etablerte dette som et datterselskap, under navnet TKS Mekaniske AS. I 2006 kjøpte TKS Mekaniske rettightene til potetmaskinene og flyttet produksjonen tilbake til Nærbø.
Produksjon
Den første produksjonen ved fabrikken var hestehakker.[6] Etter hvert ble sortimentet utvidet og kom til å omfatte blant annet:
- Steinbukker
- Ugresharver
- Fjærharver
- Universalredskapen «Troll»
- Potetsettere
- Potetopptakere
- Ploger
- Rattkjelker[7]
Galleri
Underhaug Fabrikk interiør i 1957.
Fjærharven "Mjølner" fabrikert av F.A Underhaug. Illustrasjon fra Meldinger fra Norges landbrukshøgskole 1927
"Palle" Potetplog.
Underhaug fabrikk avis annonse fra 1917.
Aksel Underhaug med en risknuser i 1957. Faksimile fra Norsk landbruk. 1957 Vol. 23 Nr. 18
Underhaug Fabrikk i 1929.
Kilder
- Stavanger aftenblad 1907.05.24. 19070524. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygja Tidend 1917.06.19. 19170619. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Setten, Gunhild. Bonden og landskapet. Utg. Geografisk institutt, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Trondheim. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Losnegård, Gaute. Jondal kommune. Utg. Jondal kommune. Jondal. 2003. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Norsk landbruk. Oslo. 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 4,0 4,1 Horda Tidend 1938.03.26. 19380326. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Rogalands Avis 1960.04.09. 19600409. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Stavanger aftenblad 1907.05.24. 19070524. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Agder tidend 1928.11.13. 19281113. Digital versjon på Nettbiblioteket.