Utvandring til Russland
Utvandring til Russland fra Norge har skjedd i mindre skala i flere perioder opp gjennom historien.
Samisk migrasjon
Sápmi strekker seg over fire nasjonalstater, der de østligste samiske områdene dekker det som ble Russland. Mange samiske grupper har levd i grenseområder, og blant annet har skoltesamene i Neiden, Pasvik og Petsjenga praktisert sesongmessige flyttinger i områder som etter hvert - med grensetraktaten i 1826 - ble delt mellom Russland og Norge[1].
Pomorhandelen
Pomorhandel var handel fra tidlig 1700-tall og framover som i Nord-Norge av russiske kjøpmenn. Den førte til tett kontakt mellom enkelte lokalsamfunn, og i noen tilfeller til migrasjon.
1800-tallet
På 1800-tallet var det flere små grupper norskfødte som bosatte seg i små kolonier på Kolahalvøya, der de drev fiske og noe rein- og sauehold. Fra 1868 kom flere forordninger som sikret disse norske kolonistene enkelte fordeler: i begynnelsen oppmuntret guvernørene i Arkhangelsk nordmenn til å komme[2]. Dette snudde på begynnelsen av nittenhundretallet. Den største av de gjenværende norske koloniene, i Tsypnavolok ble hardt ramma av de politiske forfølgelsene i Sovjetunionen. Fra 1930 til 1937 ble 17 personer herfra henrettet[3]. Under krigen ble hele den norske befolkningen tvangsflyttet, og selv om mange etter hvert kom tilbake til Kola var det først på 1990-tallet at det ble mulig for etterkommerne å gjenoppta kontakten med Norge.
Russlandsfarten
Under den såkalte "russlandsfarten" dro omkring 150 norskfødte skogsarbeidere[4] til Sovjetunionen. Dette var under den første femårsplanen og stort behov for arbeidere og spesialister. De fleste kom tilbake til Norge etter endt oppdrag, men noen titalls ble i Sovjet.
Referanser
Kilder
- Norge-Russland. Utg. Scandinavian Academic Press. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vestheim, Øivind. Russlandsfarten. Utg. Ø. Vestheim. Oslo. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket.