Valentin Kuhn

Valentin Kuhn var en tysk boktrykker som virket i Christiania fra 1651 til 1654. I sin korte karriere som boktrykker, klarte han å trykke de aller fleste bind av Christen Staffenssøn Bangs (1577–1678) bindsterke katekismeforklaring, Postilla Catechetica. Kuhn døde allerede i 1654 under en pestepidemi som herjet Christiania, den samme pestepidemi som tok livet av hans forgjenger, Melchior Martzan, i København samme år.

Valentin Kuhn og Melchior Martzan

I mai 1650 solgte boktrykker Melchior Martzan sitt trykkeri i Christiania til Valentin Kuhn. Som Martzan kom også Kuhn fra Tyskland, og navnet tilhørte en tysk boktrykkerslekt på 1600-tallet. Kuhn og Martzan må ha vært bekjente, for ved Martzans bryllup i København i april 1651, skrev Kuhn et leilighetsvers til brudeparet som han fikk trykt «in des Herrn Bräutigambs Druckerey» (i de forlovedes trykkeri). Valentin Kuhn signerte verset med «Valentin Kuhn Buchdrucker zu Christiania in Norwegen». Om verset ble trykt på Martzans presse i København eller Kuhns christianiapresse, er uvisst.

Trykkeriet i Christiania

Etablering

Ett år etter at Valentin Kuhn kjøpte Martzans trykkeri i Christiania, gjorde Kuhn 22. mai 1651 en avtale med domkapitlet i Christiania om drift av trykkeriet. Ifølge avtalen skulle Kuhn få en lønn på 30 riksdaler i året, han måtte holde trykkeriet ved like, samt holde to svenner. I avtalen hører vi for første gang om sensur av christianiatrykkerens produksjon. Kuhn måtte ikke trykke noe uten å ha vist manuskriptet til byens biskop først, som den gang var Henning Stockfleth (1610–1664). Denne bestemmelsen ble innskjerpet allerede i juni samme år; Et eksemplar av alt Kuhn lot trykke skulle oversendes biskopen.

Drift

Vår og sommeren 1651 må ha vært lite innbringende for Kuhns trykkeri, for 10. september tok Kuhn kontakt med domkapitlet og beklaget seg over manglende oppdrag med påfølgende lave inntekter for ham og hans to svenner. Kuhn ønsket å bli løst fra avtalen med kapitlet. Kapitlet på sin side var heller ikke fornøyd med Kuhns virksomhet da Kuhn innrømmet å ha trykt tekster uten biskopens tillatelse. Dette var et brudd på avtalen mellom Kuhn og domkapitlet. Derfor avskjediget domkapitlet Kuhn, og Kuhn ble løst fra avtalen.

Slik kunne Kuhn ha forlatt Christiania bare etter noen måneder som boktrykker i byen. Hva slags tekster Kuhn hadde trykt som han valgte å holde skjult for biskopen, er ukjent, men det dreide seg kanskje om viser eller små historier med lettsindig innhold – i et mulig forsøk på å få solgt noe og tjene en slant.

Imidlertid var det en person som ikke ønsket at Kuhn skulle forlate byen og som protesterte mot avgjørelsen. Det var Christen Steffenssøn Bang, sogneprest i Romedal. I 1650 fikk han trykt første bind av sin katekismeforklaring Postilla Catechetica hos Melchior Martzan, men Bang hadde flere kommentarer til katekismen som han ønsket å få utgitt. Bang tilbød Kuhn nytt husvære og forskudd på trykking av flere bind av katekismeforklaringen. Kuhn takket ja til tilbudet og lovet Bang å ikke forlate byen og først og fremst trykke for Bang heretter.

I juli 1654 døde Kuhns venn og forgjenger Melchior Martzan under en pestepidemi som herjet i København. Samme år kom pesten til Christiania og Østlandet. Valentin Kuhn led samme skjebne som Martzan og døde av pesten. Han ble begravet 10. september 1654. I kirkeboken for Christiania står det på denne dato ««Faltin Bogtrÿcker til Ager». I forbindelse med pestepidemien dette året ble det anlagt en kirkegård for pestofre i Aker prestegjeld som vi i dag kjenner som Krist kirkegård i Oslo (ved regjeringskvartalet). Denne kirkegården ble innviet 18. oktober 1654 med en minnestøtte, men det kan tenkes at pestofre ble begravet der tidligere på høsten også. Minnestøtten fra 1654 står der fremdeles.

Da Kuhn overtok trykkeriet etter Martzan i 1650, kan han ikke ha klart å betale hele kjøpesummen til Martzan, for da Kuhn døde skyldte han fortsatt penger for trykkeriet. Ved dom ble Kuhns arvinger dømt til å innløse gjelden til Martzans arvinger.

Bevarte trykk

I de fire årene Kuhn virket som boktrykker i Christiania, er 23 titler kjent i dag. Litt under halvparten av disse er på 51–150 sider, 6 er på 151–600 sider, og ytterligere 6 er på 601–over 1000 sider. Dette er et høyt antall trykk på mange sider sammenliknet med produksjonen til forgjengerne Melchior Martzan og Tyge Nielssøn.

De fleste trykkeoppdragene til Kuhn kom fra privatpersoner, og det var religiøse prosatekster med oppbyggelig innhold, likprekener, katekismeforklaringer og diverse leilighetstrykk. Det er ikke funnet at Kuhn trykte for offentlige myndigheter eller institusjoner, som ettertrykk av forordninger utgitt i København eller andre administrative skrifter, slik Martzan gjorde. Et unntak kan være en kortversjon av Aelius Donatus’ Ars grammatica (en grammatikk i latin) som kanskje katedralskolen i Christiania finansierte til bruk i latinundervisningen i de lavere trinn. Dertil kjenner vi bare til et par trykk som Kuhn sannsynligvis har finansiert selv.

Av de private oppdrag dominerer de mange bindene til Christen Steffenssøn Bangs katekismeforklaring Postilla Catechetica. Kuhn trykte bind 2 til deler av bind 7 i perioden 1651 til 1654 før han døde.

Lektor i teologi ved Christiania katedralskole, Niels Svensen Chronich (1608–1660), benyttet seg av christianiapressen for tredje gang i 1651 med utgivelsen av det oppbyggelige skriftet Troens Erindring oc Prøfuelse.

Ellers trykte Kuhn mange likprekener. Prekenen ble skrevet av den prest som holdt talen ved begravelsen, og trykkingen ble stort sett bekostet av den avdødes familie. Fra Kuhns presse kjenner vi seks likprekener over blant annet adelspersonene søstrene Sissel Bildt og Sophia Bildt (d. 1650), Daniel Knudsen Bildt (søstrenes far, d. 1651) og Thomas Dyre (d. 1651). De to siste forfattet av biskopen i Christiania, Henning Stockfleth.

Som et motstykke til disse religiøse skriftene må også nevnes en publikasjon om en sol- og måneformørkelse av Iver Pedersen Adolph (1620–1665) sogneprest i Fron (Gudbrandsdalen). Helt uten religiøse betraktninger er likevel ikke denne avhandlingen på 31 kvartsider. Adolph, som mange andre på denne tiden, forklarer naturfenomener som jordskjelv, kometer og sol- og måneformørkelser som jærtegn fra Gud, et varsel om Guds vrede over menneskenes syndige liv. Formørkelsen ble observert i august 1654, og publikasjonen ble trykt rett etter. Dette må være noe av det aller siste Kuhn fikk trykt, da han døde i midten av september samme år.

Kuhns forgjenger, Melchior Martzan, utga ikke mye på egen regning, kun et par nyhetsblader. Fra Kuhn kjennes en bok på hele 654 sider i duodesformat som ifølge teksten på tittelbladet ble finansiert av Kuhn selv. Det er et ettertrykk av oppbyggelige tekster skrevet av Girolamo Savonarola (italiensk predikant, 1452–1498), Thomas à Kempis (tysk augustinermunk, 1380–1471), Johann von Staupitz (tysk professor i teologi, d. 1524) og Johann Arndt (tysk prest, 1555-1621), alle samlet i ett bind, kalt Synders Speigel, og utgitt i 1654. Dertil har han trolig finansiert et nyhetsblad (om Dina Vinhofver (d. 1651) og oberst Jørgen Walter (d. 1670) og den rolle de spilte i saken mot rikskansler Corfitz Ulfeldt (1606–1664), kongens svigersønn).

Kobberstikk i Kuhns bøker

Den første bok trykt i Christiania med innsatte kobberstikk er første bind av Christen Steffenssøn Bangs Postilla Catechetica, trykt av Martzan i 1650. Som universitetsboktrykker i København hadde Martzan tilgang på en kobbertrykkpresse, og han har trolig benyttet denne til å trykke stikkene. Også fra Kuhns presse finner vi bøker med innsatte kobberstikk, og disse kan også være trykt på Martzans kobbertrykkpresse i København. Stikkene finnes i likpreknene over Daniel Knudsøn Bildt og Thomas Dyre, fra henholdsvis 1652 og 1653, som viser Dyres og Bildts slektsvåpen. Videre finner vi et stikk i sjuende bind av Postilla Catechetica av Christen Steffenssøn Bang fra 1654 som viser Christiania bys våpen. Det finnes to varianter av dette stikket funnet i forskjellige eksemplarer av bindet. I Kuhns egen utgivelse av det oppbyggelige skriftet Synder Speigl fra 1654 nevnt over, finner vi også et innsatt tittelkobber. Samtlige stikk var usugnerte.

Kilder og litteratur

Ikke utgitte kilder

Nasjonalarkivet (Oslo), Oslo domkirke, Kirkebøker, Ministerialbok 1 (1648-1704), 87.

Litteratur

Amundsen, Leiv: De første boktrykkere i Norge. Utg. Grøndahl. Oslo. 1925. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Koren, Christian: «Trondhjems bogtrykkere.» I: Trondhjemske samlinger. Nr. 1 (2), 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Øverland, O.A.. Norske bogtrykkerforening 1884-1909 . Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.