Vegetasjonen på Trondenes (Harstad)
Vegetasjonen på Trondenes er ikke bare et naturfenomen, men også et historisk arkiv der spor etter menneskelig aktivitet kan leses gjennom plantelivet. Artene som vokser her, speiler tusenår med bosetning, jordbruk og landskapsendringer, og gjør floraen til en sentral del av den lokalhistoriske forståelsen av området. Slik blir plantene både natur og kultur, formet av samspillet mellom menneske og miljø over tid.
En kort historikk
Natur- og kulturlandskapet på Trondenes inviterer til mange estetiske opplevelser. Botanisk sett er området en liten oase, med mer enn 220 ulike bregner og blomsterplanter. Flere av disse er forholdsvis sjeldne her nord. Noen har nylig har innvandret, som tromsøpalmen, de fleste har ei lang historie. Til sammen er de med på å prege et flere tusen år gammelt kulturlandskap.
De første plantene som koloniserte landskapet for mellom 16 og 13.000 år siden var fjellplanter som rødsildre, tuesildre, harerug, skjørbuksurt på strandberg, samt gras som fjellrapp og gulaks. For 14.000 år siden kom de første dvergbuskene. Dvergbusker er for eksempel blåbær, krekling og røsslyng. Mellom 13.000 og 9.000 år siden dukker mer enn 30 av dagens arter opp, som ballblom, strandkjeks, geitrams, blåklokke og soleier for å nevne noen. Bjørkeskogen bredte seg ordentlig ut for rundt 10.000 år siden, og furua var på plass for rundt 9.500 år siden. Gråor og hegg kom for rundt 7.800 år siden[1].
I løpet av de siste 10.000 år har det vært både kalde og varmere perioder enn det vi opplever i dag. Varmeperiodene ga mulighet til ekspansjon for mangevarmekjære arter som fortsatt vokser på Trondenes. Gullstjerne og lerkespore tilhører vårelementet i Europas edelløvskoger, og i de sørvendte kalkbakkene ovenfor Laugen vokser vill-lin og sølvmure, begge nær sin nordgrense.
I mer enn 6.000 år fikk naturen rå grunnen, uten særlig menneskelig påvirkning. Stadig nye arter dukket opp, mens landet steg opp av havet etter at et flere hundre meter tykt islag smeltet bort. Vind, landdyr og fugler sørget for frøtransport, og de fleste plantene vi finner på Trondenes i dag har trolig slått rot i denne etableringsfasen for vegetasjonen.
Menneskelig påvirkning på vegetasjonen
Landskapet på Trondenes er blitt omformet fra sin opprinnelige naturtilstand på grunn av menneskers virksomhet, og vegetasjonen er sterkt påvirka av aktiviteten til de som har levd der. De første spor av bosetning og husdyrhold avspeiles også i vegetasjonen, noe som kan leses ut av pollenanalyse. Eksempelvis vil mengden av bjørkepollen gå ned når skogen ryddes, mens graspollen øker.
I 1996 ble det gjort en pollenanalyse i Laugen. Avsetningene i Laugen går ca. 3000 år tilbake i tid, da landhevinga løftet innsjøen over havnivå. Pollen fra denne fasen viser en periode med beitemarker og åkerbruk i liten skala, og en finner indikatorer fra beitemark som gress, engsoleie, engsyre og blåklokke. Aktiviteten øker merkbart fra år 330 til 850 e.Kr. Her kan en tydelig se økning av pollen fra viltvoksende arter som begunstiges av menneskelig aktivitet og arter som følger med husdyrhold og jordbruk. Til den siste gruppen hører åker- og ugressplanter som nesle, høymol (høymugla), bygg, burot, groblad og meldestokk [2].
Et stort artsmangfold
Det er flere årsaker til at det finnes så mange ulike arter av blomsterplanter og bregner på Trondenes. Gunstig klima og jordsmonn, samt varierte biotoper, fører til stort artsmangfold.
Rundt 20 av plantene som vokser på Trondenes i dag kan betegnes som ugras, i den forstand at de er uønska sammen med kulturplantene på åker og i hage. De utgjør bare en liten del av de plantene som begunstiges av menneskelig aktivitet. Disse kalles hemerofile arter, og kan deles i to grupper. Apofytter er planter som hører til i den opprinnelige vegetasjonen, men som får konkurransefordeler når skog ryddes, åker blir pløyd og dyr slippes på beite Den andre gruppa er antropochore arter som blir spredt med jordbruket. Denne gruppa utgjør rundt 20 % av floraen på Trondenes. De som har en lang historie kalles arkeofytter mens nyere innvandrere kalles neofytter[3]. Til den siste gruppa hører lodneengkall, som trulig blei innført med høyfór fra Mellom-Europa til hestene som de tyske okkupantene brukte som trekkdyr.
Da gårdsdrifta på Trondenes blei lagt ned på 1960-tallet, starta ei rask gjengroing. Skog og kratt tok over, og høgvokste stauder skygget ut låge, lyskrevende arter. Spesielt fikk tromsøpalmen gode vekstvilkår. Etter ca. 15 år med aktiv ljåslått og husdyrbeite, er denne trenden snudd, og landskapet mellom Laugen og Altevågen framstår som et åpent kulturlandskap, ikke ulikt slik det var for 100 år siden.
Det kreves arbeid for å holde et kulturlandskap i hevd. Lar vi det forfalle, blir vi et kulturminne fattigere. Fortsatt kultivering er en betingelse for å opprettholde kulturlandskapet på Trondenes.
Kilder:
- Førsteutkastet til denne artikkelen er skrevet av Øystein Normann
- Alsos, Inger Greve m. fl. 2022: “Postglacial species arrival and diversity buildup of northern ecosystems took millennia”. Science Advances.
- Bolstad, Magne, Matland, Susan, Normann Øystein, 1994: «Natur og kulturlandskap på Trondenes». Hefte utgitt av Trondarnes Distriktsmuseum.
- Tveraabak, Unn & Vorren, Karl-Dag, 2001: “Trondenes gjennom tre tusen år”. Viking. Norsk arkeologisk årbok Bind LXIV, 35-48.