Vest Berggården under Berggården (Nakkerud)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vest Berggården under Berggården
Lw Vest Berggården under Berggården (Nakkerud) låven 2020.png
Vest Berggården. Den gamle tømmerlåven som står på andre sida av veien for der våningshuset har stått, er det eneste som står igjen etter denne plassen. Låven er relativt stor, folketellingene viser at det har vært en del dyr her. Fotografi fra 2020.
Sted: Nakkerud
Fylke: Buskerud
Kommune: Ringerike
Vest Berggården. Utsnitt fra norgeskart.no
Utsnitt av kart fra 1869 der Vest Berggården er inntegnet med en trekant (=husmannsplass), men ikke navngitt.[1]Inntegningen ser ut til å være gjort i etterkant.
På andre sida av veien enn der låven står, er det tydelige spor etter en grunnmur og et kjellerhull. Kjellerhullet er fylt opp av en god del kvist, og det vokser det opp flere bærbusker der, muligens ripsbær.

Vest Berggården under Berggården, Nakkerud i Ringerike kommune, var en tidligere plass som hørte til Berggården.

Plassering

Denne plassen lå langs veien mellom søndre og nordre Berggården, ikke langt unna husene i søndre. Det eneste som står igjen av plassen er en gammel tømmerlåve. På andre sida av veien er det tydelige spor etter en grunnmur og et kjellerhull.

Navnet «Vest Berggården» har kanskje ikke vært brukt om plassen. På søndre Berggården ble stedet kalt «Bortistua».[2] Det er også sagt at disse tuftene skal være rester etter et gårdsbruk heller enn en husmannsplass, noe som kan passe med opplysningene gitt i folketellingene av 1865 og 1875.

Andreas Hansen

Navnet Vest Berggaarden er funnet nevnt bare én gang i kildene. Det er i folketellinga fra 1875, da Andreas Hansen bodde der med sin familie. Han er da kalt «Husmann med jord». Andreas er også nevnt som husmann i 1851 og 1861 da døtrene Karen Marie og Stefine ble døpt. Ellers er Andreas nevnt som forpakter, avgiftsbruker og leilending. Størrelsen på plassen antyder da også at dette ikke var en helt vanlig husmannsplass. I 1875 er det ført opp at det var én hest, to kyr, ett ungdyr og to sauer på plassen. Også utsæden var større enn på en vanlig husmannsplass.

Andreas er også nevnt i folketellinga fra 1865, som Gaardbruger og Forpagter, men da er plassen han bor på bare kalt «Berggaarden».

I 1844 hadde Andreas giftet seg i Heggen kirke på Modum med Stefine Pedersdatter fra Bottolfsbråten i Finnemarka. Andreas er da nevnt som skomaker fra Berggården. Han var født i Torpa i Land.

Peder Sandum Vesetrud

Andreas og Stefine fikk seks barn. Sønnen Nils kom til Tajet og en annen sønn, Hans, kom til Veslesetra. En tredje sønn, Peder, kom til Sandum, en plass Andreas hadde kjøpt i 1857. Det ser ikke ut for at Andreas sjøl noen gang flyttet til Sandum, men sønnen Peder tok over hjemmelen av Sandum i 1873 og er nevnt som boende der i folketellinga av 1875.

I 1889 overtok Peder som gårdsbestyrer på Vesetrud [3], en gård han kjøpte i 1902 sammen med stiger Ole Ellingsen.

Oldebarnet til Peder, Toril Sandum i Bjørkerud, husker at hun ble fortalt at Peder opprinnelig kom fra Berggården, «der som den gamle låven fortsatt står»,[4] noe som er med på å bekrefte beliggenheten til denne plassen.

100 Alen fra Søndre Berggården

Andreas Hansen ble enkemann i 1861. Kort etter flyttet Karen Engebretsdatter fra Trinterud inn hos han og allerede i juni 1862 fikk de sønnen Edvard.

I 1864 ble Andreas ble kalt inn til forhør på tingstedet Libakke på Hole for å forklare om det var så at han og Karen levde sammen som om de var gifte. Andreas måtte erkjenne at han i 2 Aar har levet sammen med Pigen Karen Engebretsdatter Berggaarden som om han med hende havde været gift, idet de baade have søgt Seng sammen og føre i alle Henseende felles Husholdning. Andreas anførte til sin unnskyldning at hans fattigdom nødet ham til at leve i dette Forhold. Han fortalte også at han samme dag hadde vært hos presten og tatt ut lysning, så han og Karen kunne gifte seg.

I løpet av forhøret kom det fram en opplysning som også er med på å bekrefte hvor Andreas bodde. Jakob Gulbrandsen Berggården, gårdmann og boende på søndre Berggården, vitnet i saken og forklarte at han er boende i Nærheden af begge de Angjældende, omtrent 100 Alen derfra. Jakobs sønn, Thor Jakobsen Berggården, vitnet også og sa at han bodde på samme Gaarden som de Angjældende.[5]

Stedet der Vest Berggården lå hører i dag til søndre Berggården, gnr. 267, bnr. 1.

Se også

Referanser

  1. Kart 19B 1 fra 1869. Kartverkets historiske kart.
  2. Muntlig informasjon gitt av Trond Berggård f. 1950.
  3. Fremtiden 1933.12.13, s. 9 («85 år»).Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Muntlig informasjon gitt av Toril Sandum f. 1946.
  5. Forhørsprotokoll 3 (1863–1864), s. 179 ff, Ringerike sorenskriveri, SA Kongsberg.

Eksterne lenker

  • Vest Berggaarden i folketellinga 1875. Trolig er det samme plassen som i 1865 er kalt «Berggaarden» i folketellinga fra 1865.

Koordinater: 60.05659° N 10.022063° Ø