Vestbygd kirke
| Vestbygd kirke | |
|---|---|
| |
| Foto: | Vestbygd Kirke sett fronten. Foto: Dagrun Olavsrud Anthonsen (2026) |
| Byggeår: | 1885 |
| Kirkegård: | Ja |
| Sitteplasser: | 230 |
Vestbygd Kirke (Lødingen)
Vestbygd kirke, Lødingen er en kirke i Lødingen som ble bygget og sto ferdig 8. august 1885. Vestbygd kirke har plass til 230 sitteplasser. Kirken ble designet av Johannes Henrik Nissen[1]
Middelarder historie
På 1300-tallet var Vestbygd et adelsete. Dette betyr at sjansende for at det har stått en privatkirke der i under middelalderen ikke er nul Dette er støttet av den lange distansen til Lødingen kirke. Selv om det logisk sett er sannsynlig at det var en kirke der finnes det ingen fysiske spor. Derfor ble ideen om at det sto en kirke i Vestbygd kun en mulighet nå med mindre funn av annet spor. [2]
Kirkens dannelse
Allerede i 1859 ble det bestemt at soknepresten i Lødingen skulle også begynne å holde gudstjenester i en fremtidig Vestbygd kirke. Samtidig begynte en oppsamling av penger fra frivillige som var ment til å gå mot byggingen av denne kirken. Dette ble satt inn på en konto i Tromsø Sparebank som holdt på pengene til dette prosjektet. Motivet bak konstruksjonen til kirken kommer fram fra et soknestyremøte 10. mai 1870, hvor det blir sagt: «… for å lette samtlige beboere af den saakldte vestbygden den Besvlighed der nu er forbunden med at søge kirken paa lødingen».[3]. På den tiden kunne et kirkebesøk hos Lødingen kirke ta opptil åtte dager for de som bodde i Vestbygd.
I 1877 ble det vedtatt av soknestyrer med fire stemmer mot to at de skulle prøve å få kirken satt opp på Hegstad, som er øst for Voje. Dette falt ikke i smak med lokalbefolkningen til den vestre delen av Vestbygd dersom det ville være mye vanskeligere for dem å komme seg dit. Den 6. desember 1877 skrev Andreas Falch et brev til departementet ansvarlig for bygget. Han skrev da på vegne av 52 vestbygdinger som gikk videre til å forklare hvordan plasseringen av kirken på Hegestad ikke var en særlig god ide. De mente kirken burde bli plassert på et bedre sted sånn som enten Hustad eller Voje. Videre forklarte han hvordan ved å plassere den enten på Hustad eller Voje ville de forebygge fare og frykt tilknyttet det å reise sørover, og dersom de valgte Hegstad ville folket komme til skade. Grunnen til at Hegstad ble valgt var at den dagen soknestyret møtte for å bestemme plasseringen av denne kirken var det dårlig vær som førte til at representantene for Vestbygda ikke kunne komme til møte. Brevet funket og våren 1878 ble valget av Hegstad som plassering av kirken oppfattet som ikke bindende. I 1879 den 12. mai ble det holdt et soknestyremøte som vedtok at kirken skulle bli lagd og konstruert i Voje med en kirkegård. [3]
Før byggingen kunne starte ventet soknestyre på en lov endring. Dette var en skattelovs endring som kom 15. april 1882. Denne lovendringen gjorde sånn at det ikke bare var mulig å skattelegge gårdsbrukene som før, men man kunne også skattelegge all formue og inntekt. Dette gjorde at flere kunne hjelpe til med å dele kommunale utgifter. Til tross for dette var den økonomiske situasjonen fortsatt dårlig.
Tegningene for Kirken ble laget av Johannes Henrik Nissen som var en kjent og dyktig arkitekt på den tiden. Kirken ble laget med en plan om at den skulle ha 220 sitteplasser. I 1883 ble det endelig nedsatt en byggekomite for kirken. Denne kirke komiteen bestod av: Handelsmann J.B. Lund, Kjeøy, Kristoffer Olsen, A. Falch, Lars Christensen og O. Günther som ble byggemester for kirken[3].
Kirkens innvielse
Den 8. august 1885 ble Vestbygd kirke innviet av biskop Jacob Sverdrup Smitt sammen med sine assistenter Nordre Saltens prost J. Wisløff Steigen, prest Erlandsen og soknepresten Holter fra Hamarøy. Dagen etter innvielsen ble kirken tatt i bruk og søndag 9. august ble det holdt vanlig gudstjeneste[3].
Vestbygd kirke blir erklært en kirke
Det har ikke alltid vært sikkerhet rundt hva man skulle kalle kirken i Voje. Før var det ikke helt klart om man skulle kalle kirken for en kirke eller et kapell. Dette ledet til at menighets blad sommeren 1984 prøvde å finne ut av svare ved å stille det åpne spørsmålet: Hva er forskjellen mellom en kirke og et kapell? Dette ledet til en telefonsamtale med en biskop som forklarte at ordet kapell kommer fra ordet cape som betyr liten kappe. Ordet ble brukt om noe var midlertidig, til enkelte anledninger. Siden denne kirken ble benyttet som menighetens faste gudstjeneste hus hvor alle kirkelige handlinger skjer, mente biskopen at kirke var den rette betegnelsen for kirken[3].
Altertavla
Den første altertavlen i Vestbygd kirke var et enkelt, blåmalt kors med gullkant. Under korset sto teksten «Jesus Kristus er en forsoning for vore synder», skrevet med gotiske bokstaver, et sitat fra 1. Joh. 2. Under restaureringsarbeidet i 1962–1963 ble denne altertavlen tatt ned. Stiftsdireksjonen påla menigheten å ta vare på den, og den oppbevares i dag i kirkens tårn.
I 1961 mottok Vestbygd menighetsråd en gave på 1000 kroner øremerket en ny altertavle. Den andre altertavlen kom på plass 14. juli 1963. Tanken bak motivet var å fremstille Jesus i en Vestbygdas hverdagssituasjon, men tavlen hang bare i ett år før den ble overmalt med et nytt motiv.
Kirkens tredje altertavle ble laget i 1964–1965 og viste en avbildning av Kristus på korset.
Den fjerde og nåværende altertavlen er malt av Marianne Hallbauer og viser Jesus som stiller stormen. Altertavlen viser Jesus og hans disipler på en båt midt i en sjø med uvær som blir vernet bort av Jesus[3].
Tidligere prester
| Navn | Tid som prest |
|---|---|
| Christian Fredrik Erlandsen | 1884-1888 |
| Ole Kristoffer Randers | 1888-1903 |
| Gudbrand Kløvstad | 1903-1918 |
| Leonhard C.B. Holmboe | 1919-1936 |
| Torstein Brekke | 1937-1946 |
| Jens Martin Hasselberg Berling | 1947-1960 |
| Harald Ulvmoen | 1960-1968 |
| Odd Haugen | 1968-1976 |
| Bjørn Karlsen | 1976-1985 |
Tidligere orgelister
Det er mye usikkerhet rundt den første orgel spilleren i vestbygd kirke, men fra 1921 av[3]
| Navn | Tid som orgelspiller |
|---|---|
| Alma Tangen | 1921-1923 |
| Magnus Os | 1924-1947 |
| Jacob Nordgård | 1947-1970 |
| Marit Schistad | 1970-1972 |
| Ingeborg Haugland | 1972-1982 |
| Elise Bongers | 1982-1985 |
Tidligere Kirkesangere
| Navn | Opphav | Tid som Kirkesanger |
| Wadseth | Svensgam | 1885-1913 |
| Perdersen | Øksnes | 1913-1924 |
| B. Moen | annfinnslett | 1951-1966 |
| Svein Åge Falch | 1970-1971 | |
| Alf henry Rasmussen | 1971-1973 | |
| Hilde Pettersen | 1973-1974 | |
| Annie Pettersen | 1974-1980 |
Referanser
- ↑ Den Norske Kirke, 20 mai 2026. Vestbygd kirke, Lødingen. Kirkesok. https://kirkesok.no/kirke/3113/
- ↑ Nielssen, Alf Ragnar. Fra steinalderen til 1700-tallet. Utg. Kommunen, Kulturkontoret. Lødingen. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 150
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 Larsen, E. Anthonsen, D, O. Ellingsen, M. & Karlsen B. (1985) Vestbyg kirke 100 år: side 3-15