Vestre Dælin (Stange gnr. 44/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestre Dælin
Dælin vestre i Sbb.JPG
Alt. navn: Dælin vestre
Sted: Ottestad
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 44
Bnr: 1
Type: Gård

Vestre Dælin er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved ...[1]

Det er gravhaug på gården «Bautahaugen». Man trodde at det var runer på en bautasten, men den er nå forsvunnet. 200 m øst for denne har det også vært en gravhaug, men jorden her er oppdyrket.


Areal i 1939: 432 dek. dyrket, 32 dek. udyrket, 134 dek. skog og 30 dek. utmark.

Den hadde seter på Dælinvangen ved Spetalen, men den er lagt ned for mange år siden. Siden lå gården i mange år i Diset seter i Åmot, siden i Trysil, nå i Furnes.

Navnet

Dolin - Dalgarden av Dalr og vin. Vingårdene er som regel fra Ro­mertiden.

Eiere og brukere

12 markabol i Dolin i Ottestad sokn tilhørte o. 1400 Nonnesæter kloster i Oslo. I 1480 er det ugreie om grensene mellom Dælin, Nøttestad og Kjeverud. 26/6 1480 møttes Jon Kjelson fra Nøttestad med Botell Eivindsen for Nøttestad og Kjeverud sammen med 7 lagrettemenn, og grensen ble da fastsatt.

Allerede i 1528 er det 3 Dælingårder og oppsitterne Laurits og Willom betaler da til Gjengjerden hver 23½ skill. og Find 11 skill. Alle 3 var Nonnesæter klosters gods.

1612-28 heter oppsitteren på vestre Dælin Thor,

1628-44 Peder,

1647-1654 Michel.

1657, 1664, 1669 Ole Jensen og Michel Jensen. Michel var på grensevakt 1644-45.

Ved folketellingen 1664 bruker Ole (f. o. 1624) og Michel (f. o. 1604) , hver 1 spd. tg. Ved matrikuleringen 1669 heter det at engene er gode. Oppsitterne Oluf og Michel har hver sin hage, som er tjenlig til bråteland og gjerdefang. Sommerhavn ved Spetalen. Hommelhage. - 1678/79 betaler Ole Deli i tiende: ½ t. rug, 2½ t. bygg, ¾ t. havre og 2 settg. erter. Den var dragonkvarter.


Ole Jensen, f. o.1624 har i 1666 sønnene:

  1. Jens, f. o. 1657,
  2. Hans, f. o. 1660,
  3. Peder, f. o. 1665.


Senere er Ole Kjeldsen (Disen) blitt oppsitter, bror av Østen Kjeldsen, ø. Dælin. Det er skifte etter Ole Kjeldsen 19/11 1710. 20/7 1720 får hans sønn Kjeld Olsen (1684-­28/4 1725) bygsel på 1 skpd. i dragonkvarteret v. Dælin. 1723 er Kongen eier, oppsitter Kjeld Olsen, skyld 2 skpd. tg. Kongen har altså overtatt Nonnesæter klosters gods, og ved skjøte 17/4 1727 selger han Dælingårdene til major Hejer på Ringnes.


Ole Kjeldsen (Disen) - skifte 19/11 1710 - gift med Anne Engebretsdatter Grønstad (1642-16/4 1722). Barn:

  1. Kristen.
  2. Eli, gift med 1. Gulbrand Andersen, Diesen (2 barn), gift med 2. Tollef Pedersen Disen, Vang (4 barn i 1722).
  3. Anne, f. o. 1682.
  4. Kari, gift med Peder Andersen Hexvold.
  5. Kjeld, (1684-28/4 1725), 1/1 1714 gift med Marte Eriksdatter Rekstad. Barn f. på Rekstad a) Elen, dp. 4/10 1716, b) Anne, dp. 26/2 1719, f. på Dælin c) Ole, dp. 25/2 1714, d. ung, d) Ole, dp. 13/1 1724. 2/5 1725 skifte etter Kjeld Olsen. For barna møter Andreas Eriksen Grønstad og Tjøstel Jensen Løken.


Den 20/6 1732 solgte fru oberstløytnant Hejer vestre Dælin til Ole Thordsen Horne, og gården har siden vært i denne slekts eie.


Ole Thordsen, f. o. 1683, begr. 18/4 1756- sønn av Thord Christensen Sande (Løten) og hans 2. kone Johanne Olsdatter Jønsberg, enke etter Chri­sten Tollefsen Horne. Ole Thordsen er 24/1 1719 gift med Eli Bertelsdatter Mæhlum, Furnes, f. o. 1684, d. 1769 (85 år), datter av Bertel Eilertsen Mæhlum og Marte Julsdatter Nashaug (f. o. 1648). Martes mor var Kari Kristofersdatter Næsten. Ole Thordsen hadde Irstad som brukelig pant 1718-32. Barn:

  1. Thord Olsen (1720-1790)


Ved skjøte 26/9 1747 ble gården overdratt til sønnen Thord Olsen for 1000 rdr.


Thord Olsen (1720-1790), gift med Guri Michelsdatter Oug, Vang, f. o.1723, begr. 24/8 1808 hadde barna:

  1. Ole (1748-10/11 1760).
  2. Michel, dp. 20/2 1752, begr. 22/3 1792 ug.
  3. Johan, dp. 20/2 1752, d. 10/12 1838, 21/10 1778 gift med Lisbeth Jensdatter (1746-94), enke etter Jens Jensen Nordstad.
  4. Eilert, dp. 4/6 1754, gift med Mari Kristofersdatter Horne (Hoberg), f. 1756, eier av Kjonerud 1781-87, senere ø. Hoberg.
  5. Anne, f. 1750, gift med Michel Jensen Jemlie (1743-94).
  6. Gunnor, dp. 3/12 1756, d. 1820, gift med Nils Dyresen, n. Dælin (1764-1806).
  7. Bertil, dp. 12/8 1759, 10/11 1790 gift med Eli Kristofersdatter Musli, f. 1769, se Hegsvold.
  8. Ole, dp. 20/3 1762, gift med Inger Frodersdatter Gaustad, Rome­dal, v. Hoberg (beslektede i 3. ledd).
  9. Thommes, dp. 12/5 1765, gift med Ales Kristofersdatter Musli. Thommes var kvartermester og hadde en datter Guri, gift med 1. Engebret Nilsen, n. Dælin, gift med 2. Jens Mikkelsen Jemli. Thommes og Ales hadde barna: a) Mari, gift med Ole Engebretsen Gillund, b) Thor, c) Ole Thommesen. Thor og Ole Thommesen ble store skipsredere i Arendal. Ole var ugift, men Thors slekt driver fremdeles forretningen i Arendal. Thommes og Ales døde begge hos sin datter Mari på Gillundstranden, han 18/9 1843, hun 11/8 1856.
  10. Kristian, dp. 16/8 1772, gift med 1. Marte Larsdatter Gillund, i 1808 gbr. Bakkerud, Helgøy, gift med 2. Dorthe Kristofersdatter Jemlie (skifte 18/6 1834).


Ved skjøte 13/12 1789 ble gården solgt han til eldste sønn Michel Thordsen for 2000 rdr. Han døde ugift 1792, begr. 27/3. Ved skjøte 10/7 1792 ble gården av enken Guri Michelsdatter (Oug) og barna deretter solgt til nest eldste sønn Johan Thordsen (Norstad), gift med enken etter Jens Nordstad, Lisbeth Jensdatter. 27/4 1792 forpakter Johan gården til sin bror Bertil Thordsen for 3 år.


Johan Thorsen og Lisbeth Jensdatter hadde 1 sønn:

  1. Thommes Johansen (1779-1811)

Den 1/10 1802 var Johan Thorsen eier, skyld 2 skpd. tg., takst 2400 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 var gårdens takst 5000 spd., løsørets 200 spd., han hadde 100 spd. utestående og betalte i sølv 105 spd. 42 skill. 1818/19 fikk den sammenligningstall 45.

11/7 1797 hadde Johans sønn, Thommes Johansen, fylt 18 år og overtok en del i gården, resten overtok han ved fylte 25 år. Thomas døde 1811, begr. 8/10, han var gift med Margrethe Michelsdatter Jemlie, som 22/3 1821 ble gift igjen med enkemann Lars Michelsen Børstad, som brukte gården til 14/4 1833.


Thommes Johansen (1779-1811), ble 17/11 1809 gift med Margrethe Mikkelsdatter Jemlie, dp. 21/5 1786 og disse hadde barna:

  1. ElisabethThommesdatter (1810-1815
  2. Tolline Thommesdatter (1812-1865)

Enken Margrethe giftet seg igjen 22/3 1821 m. enkemann Lars Mikkelsen Børstad (gift med 1. Inger Torkildsdatter Kjøs, Vang). I siste ekteskap med Lars Mikkelsen hadde Mar­grethe barna:

  1. Inge Larsdatter (1822-), gift med Vern Kommerstad, Veldre,
  2. Anne Larsdatter (1825-), gift med Gudbrand Kvæken, Vang.


Thommes og Margrethes eneste datter Tolline (1812-1865) ble 19/4 1833 gift med Martinus Olsen Hverven (1813-1896), som overtok Dælin fra 14/4 1833.


Tolline Thommesdatter ble 19/4 1833 gift med Martinus Olsen Hverven, f. 14/4 1813, d. 16/1 1896. Barn:

  1. Johan Martinussen (1834-1900) ugift
  2. Ingeborg Martinusdatter (1835-1902), 1858 gift med Kristofer Kr. Elton ø., d. 1914.
  3. Ola Martinussen (1836-1930) ugift
  4. Thommes Martinussen (1838-1847)
  5. Mathias Martinussen (1840-1910), gårdbruker på Søndre Nøttestad, ugift
  6. Anne Martinusdatter (1842-1914), 10/12 1892 gift med Ole Kristofersen, n. Elton (barnløse).
  7. Elisa­beth Martinusdatter (1845-1929), 1880 gift med Garvermester Viktor Todderud, Hamar.
  8. Oline Martinusdatter (1849-1923) ugift. Husholder hos sin bror Mathias på Nøttestad.

Ved matrikuleringen 1838 var Martinus Olsen eier, skyld 17 daler. Martinus Olsen var enkemann, gårdbruker og selveier i 1865[2]. Ved skjøte 23/7 1841, tgl. 27/3 1843 ble nordre Dælin (Oppistuen) av Even Engebretsen solgt og jorden ble delt mellom Jens Mikkelsen, n. Dælin og Martinus Olsen, vestre Dælin. Kjeverudjordet, skyld 3 dlr. 60 skill., ble lagt til Vestre Dælin.

4/4 1875 ble gården av Martinus solgt til hans sønner Johan og Ole Martinussønner, som brukte gården til 1900 med unntagelse av noen år da deres svoger Viktor Todderud eier gården. Både Johan og Ola Dælin var ugifte.


Johan Martinussen (1834-1900), ugift, eier fra 1875

Ola Martinussen (1836-1930), ugift, eier fra 1875. Ola foretok mange ferdesreiser til Trysil og Sverige m. v. og hadde en glimrende evne til å skildre alle sine opplevelser.


1886 var Johan og Ole eiere. Dælin vestre med Kjeverudjordet fikk da skyld mk. 34,13.


Viktor Todderud, f. 7/8 1843, d. 1923, 1880 gift med Elisabeth Dælin (1845-­1929), hadde barna:

  1. Tolline, f. 30/10 1881, d. 5/5 1890,
  2. Anne Marie, f. 7/4 1883, d. 27/9 1889,
  3. Gudvor, f. 27/7 1884, gift med løytnant (senere oberstløytnant) Peter Gaustad, gbr. s. Nøttestad.
  4. Margrethe, d. 18/5 1888.
  5. Thomas, f. 5/8 1890, d. 29/1 1896.


I 1900 overtok disses søstersønn Martinus Kristofer­sen Elton gården.


Martinus Kristofersen Elton (1867-1934), 1904 gift med Marie Elton (1878-1967) f. Veflingstad Nøttestad. De hadde barna:

  1. Ingeborg Elton, f. 13/12 1905, 16/11 1930 gift med sogneprest Lars Høivik, Hønefoss, f. 11/6 1875.
  2. Lisbeth Elton, f. 26/5 1907, 12/11 1932 gift med Karsten Fullu, kontorsjef, Furnes, f. 25/8 1894,
  3. Kirsten Elton, f. 21/11 1909, 24/10 1936 gift med Johannes Rustad, Fåberg, f. 2/6 1907, gbr. ø. Dælin.
  4. Eva Elton (1911-1992)
  5. Ruth Elton, f. 12/1 1913, 30/5 1942 gift med Johan Andreas Schneider, Molde, sekretær Norges Bank, Oslo.
  6. Anne Marie Elton, f. 19/8 1915
  7. Ola Elton (1917-1973), agronom, neste eier
  8. Sidsel Elton (1920-1920)
  9. Kari Elton (1921-1989), kontordame hos Langmoen, Bru­munddal.


Etter hans død i 1934 drev hans enke Marie Elton gården til 14/4 1947, da deres sønn Ola overtok.


Ola Dælin Elton (1917-1973[3])


Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Ole Eriksen (1815-) fra Romedal, tjenestekar i 1865
  • Alis Gregoriusdatter (1830-), tjenestepike i 1865
  • Matea Martinusdatter (1850-), tjenestepike i 1865
  • Berte Andersdatter ( 1847-), tjenestepike i 1865
  • Lars Andersen (1781-), lægdslem i 1865
  • Johan Christiansen (1850-), lægdslem i 1865

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

I 1875 var det 2 husmannsplasser: Oppistua og Nistua med tilsammen 3 kuer og 6 sauer og hvor det ble sådd 3½ t. korn og satt 3½ t. poteter. Det var da dessuten inderstplassen Gammelstua (nå revet) og Smedstua. Husene i Smedstua var bygd på s. Nøttestads grunn.

Fraskilt Skogbo 16 øre.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[4][5] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Dælin Væstre og Kjeverudjordet i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  3. ↑ https://slektogdata.no/gravminner/grav/d18c1f95-b144-4c8e-ae5a-205575d5674a
  4. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Vestre Dælin (Stange gnr. 44/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.746612° N 11.121157° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vestre_Dælin_(Stange_gnr._44/1)&oldid=2095174»