Vestre Ljøstad (Stange gnr. 293/1)

Vestre Ljøstad
Sted:	Finstad grunnkrets, Solvin valgkrets
Sokn:	Romedal
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	293
Bnr:	1
Type:	Eiendom

Vestre Ljøstad er en eiendom i Stange kommune på Hedmarken. Eiendommen ligger langs Romedalsvegen ved det såkalte Uthuskrysset i Stange.

Se matrikkelgården Vestre Ljøstad (Stange gnr. 293) for opplysninger om gårdsnavnet, kulturminner, andre bruk under matrikkelgården og husmannsplasser

Eiendomsinformasjon

Ifølge Eiendomsregisteret (Kartverket) er arealet ca. 214,9 daa, mens Gårdskart (NIBIO) oppgir det til 214,8 daa fordelt på 3 teiger, hovedsakelig fulldyrka jord (175,3 daa) med noe produktiv skog og annet markslag. Kartverket registrerer også kulturminner og tidligere grunnerverv på eiendommen.

Ifølge NIBIOs samleoversikt inngår Ljøstad vestre i et større eierskap sammen med to andre eiendommer (Gnr 117/1 og 118/1), slik at samlet areal for hele bruket utgjør 561,1 daa, hvorav 487,2 daa er fulldyrka jord.

I følge Norske gardsbruk har gården hatt en variert drift. Fram til 1954 ble det holdt mjølkekyr, men i 2010 ble den drevet den med kornproduksjon. Eiendommen fikk sin første traktor i 1948, og har flere eldre bygninger: våningshus (restaurert 1960), drengestue fra ca. 1925 (restaurert 1996), stabbur og vognskjul. Gården disponerte i 2010 også Velsetra i Romedal almenning, med to seterbygninger.

<thead> </thead> <tbody> </tbody>

Gårdens skyld. Kilde: Romedalsboka bind 3

År	Skyld	Eier(e)	Bruker	Matrikkelnummer
1647	1 ½ skippund + 3 huder	«Bøndergods med bøxel»	Torgeir	–
1687	2 skippund tunge	–	Trolig Ole Jacobsen	52
1723	2 skippund tunge	Gunder Olsen (7 ½ lispund), Halvor Nilssen og arvinger (1 skippund), Lier kirke (2 ½ lispund + bygselrett ½ spann)	Gunder Olsen	52
1802	1 skippund 17 lispund (–3 lispund til Ljøstaddammen)	Ole Jacobsen (1 skippund 7 lispund), Lier kirke (10 lispund)	Ole Jacobsen	42 (felles m. Ljøstaddammen)
1818–19	1 skippund 17 lispund	Som i 1802	Ole Jacobsen	42
1838	1 skippund 15 ³/₂₀ lispund + 15 daler 2 skilling	Jacob Olsen	Jacob Olsen	–
1865	15 daler 2 skilling	Mons Kristiansen	Mons Kristiansen	–
1888	13 daler 2 ort 12 skilling (gammel skyld, etter frasalg) + 23 mark 62 øre (ny skyld)	Ideus Anton Jenssen	Ideus Anton Jenssen	183 → 83/1
1903	23 mark 51 øre	Lensmann Martinus Pedersen	Lensmann Martinus Pedersen	83/1

Eiere og brukere

Opplysningene her er primært hentet fra Romedalsboka bind 3 og vil bli fortløpende kvalitetssikret med primærkilder. Grunnet brann på Romedal prestegård i 1799 gikk mange opplysninger tapt, så det er mange feil i bygdebøkene og utfordrende å korrigere Romedalsbøkene.

--

Torgier Liustad er den første vi med sikkerhet vet bodde på Vestre Ljøstad. Han brukte gården rundt 1647, da den i skattematrikkelen ble omtalt som «Bøndergods med bøxel» med en skyld på 1 ½ skippund og 3 huder. Torgier kan være identisk med Torgier eller Torgal Simensen, som i oversikten Brukere og ætter på Ljøstad før 1723 er ført opp som nr. 12, men dette er ikke sikkert.

Skylden Torgier brukte utgjorde ½ skippund og 3 huder jordegods. Regnet om tilsvarer dette først 10 lispund (½ skippund) og deretter 30 lispund (3 huder à 10 lispund). Samlet gir dette 40 lispund, altså 2 skippund. Det er den samme skylden som hele gården hadde både i 1723 og 1787. At Torgier satt med denne skylden viser at han brukte hele gården på dette tidspunktet.

I 1649 blir Vestre Ljøstad omtalt som «Bønder gotz med bøxell», noe som forteller at den var i bondes eie med bygselrett.

--

Ole Jacobsen. Brukeren er ikke navngitt i matrikkelen for 1687, men det var trolig Ole Jacobsen. Matrikkelnummer 52.

--

Gunder Olsen Hval, (ca. 1674-før 1742), også skrevet Wahl eller Hual, var bruker på gården Vestre Ljøstad fra omkring 1706 og til rundt 1730. Han ble trolig født omkring 1674, da han oppgis å være omtrent 40 år gammel i 1714 og 46 år i 1720. Hans opphav og foreldre er ikke kjent, og han fremstår derfor som en person uten klar herkomst i kildene. Han kom til Romedal som Gunder Olsen Wahl og ble gift med Berthe Olsdatter Ringnes, datter av Ole Jenssen Wincke på Ringnes i Stange. Berthe hadde tidligere vært gift to ganger, først med Nils Eriksen Huseby i Stange og deretter med Lucas Brandsdorff. Ekteskapet med Gunder var hennes tredje. Gjennom dette ekteskapet ble Gunder medeier i jordegods på Ljøstad.

1. Halvor Nilssen, myndig, bodde på Hammerstad på Toten.
2. Kari, g. m. Kristoffer Haraldsen Hexum, Toten. USIKKER. Hverken hun eller noen arvinger etter henne er nevnt i morens skiftebrev.
3. Ole Nilssen, myndig, g. m. enken Magnhild Engebretsdtr. På Vestad i Stange. Se Stangeboka side 518.
4. Kathrine Lucasdtr. g. m. Peder Olsen Gihle, Vang.

Sammen fikk de sønnen:

1. Lucas Gundersen, f. ca. 1706.

Da det ble holdt skifte på Søndre Huseby i Stange den 9. august 1697 etter Berthes første mann, Nils Eriksen, ble blant annet 1 ½ skippund jordegods i Ljøstad taksert til 160 riksdaler. Dette jordegodset ble senere grunnlaget for Gunder og Berthes eierskap på Ljøstad. I tillegg fikk Gunder i 1706 skjøte på odelsretten til gården Sylju i Stange for 190 riksdaler.

Berthe hadde barn fra alle sine tre ekteskap. Med Nils Eriksen hadde hun sønnene Halvor og Ole, samt trolig datteren Kari, gift med Kristoffer Haraldsen Hexum på Toten, selv om hun ikke er nevnt i morens skiftebrev. Med Lucas Brandsdorff hadde hun datteren Kathrine, gift med Peder Olsen Gihle i Vang. Med Gunder fikk hun sønnen Lucas, født omkring 1706, som senere ble offiser og kjent som Hr. Fendrik Lucas Wahl, og som fra 1762 ble eier av Melby i Romedal etter å ha brukt Ljøstad noen år.

Som gårdbruker hadde Gunder en forholdsvis stor drift på Ljøstad. Matrikkelutkastet av 1723 beskriver gården som lettbrukt og liggende i sollia, men med noe seiglendt og delvis frostlendt jord. Det var skog til brensel og gjerdesvirke, og gården hadde seter, blant annet Lilleseteren øst for Harasjøen. På dette tidspunktet hadde Gunder 4 hester, 1 føll, 24 storfe og 20 sauer. Han sådde 4 skjepper rug, 8 tønner bygg, 6 tønner havre og 4 skjepper erter, og høyavlingen ble oppgitt til 58 lass. Til gården hørte også en husmannsplass, men verken plassens navn eller husmannen er nevnt i kildene.

Ved siden av å være gårdbruker var Gunder lensmann i Romedal fra 1709 og – bortsett fra noen korte avbrudd – frem til omkring 1720. Hans lange tjenestetid som bondelensmann viser at han hadde sine sambygdingers fulle tillit. Matrikkelutkastet av 1723 setter skylda til 2 skippund tunge. Fordelingen var slik: brukeren, lensmann Gunder Olsen, eide 7 ½ lispund, Halvor Nilssen og arvinger eide 1 skippund, og Lier kirke eide 2 ½ lispund med bygselrett over ½ spann.

Gunder er også omtalt i en rettssak på Sande ting 17. juli 1738, hvor han stevnet flere bønder for ulovlig bruk av Lilleseteren. Motparten mente de hadde gammel seterett, men vitneavhør bekreftet at dette kun var en nyere bruk. Til slutt kom det til forlik med Lars Lilleberg, som fikk lov til å setre mot visse vilkår.

Det er uklart når Gunder døde, men han var død før 1742. Den 18. juni 1742 ble det holdt skifte etter Berthe Olsdatter på Ljøstad, hvor hun omtales som enke. I skiftet nevnes fire barn: Halvor Nilssen på Hammerstad på Toten, Ole Nilssen på Vestad i Stange, Kathrine Lucasdatter på Gihle i Vang, samt Lucas Gundersen. Verken datteren Kari eller hennes eventuelle arvinger ble nevnt i skiftebrevet. Den 23. juli 1742 overdro «samtlige Birte Olsdatters arvinger» gården Ljøstad, 7 skippund 10 lispund med bygselsrett til de resterende 10 lispund som Lier kirke eide, til Halvor Nilssen, Berthes eldste sønn fra hennes første ekteskap.

--

Halvor Nilssen Hammerstad, Berthes eldste sønn fra hennes ekteskap med Nils Eriksen Huseby åtte Ljøstad i 1743. Halvor bodde ikke på Ljøstad noen gang, han bodde på Hammerstad på Østre Toten. Men da han ble eier av Ljøstad ved sk. etter sin mor i 1743, og da sønnen Jacob senere både åtte og bodde på Ljøstad, finner en det rett å ta Halvor med her: Han var f. ca. 1680, sk. 5/12 1742, g. 2/8 1704 m. Berthe Kristoffersdtr. Hammerstad, f. 1681, begr. 22/1 1747. — Halvor fikk skjøte på testamentarisk gave på Hammerstad av sin svigerfar 19/11 1708. — En kjenner til disse barna til Halvor og Berthe, nevnt i skiftebrevet etter Halvor 1742:

1. Nils, myndig i 1742.
2. Ole, myndig i 1742, ikke nevnt 1747.
3. Jacob, dpt. 28/8 1718. Bruker nr. 5.
4. Kari, g. m. Anders Olsen Balke.
5. Jens, 18 år i 1742, kalt Hans i 1747.

Sønn nr. 3, Jacob, tok over Ljøstad i 1754. Men i mellomtiden — fra ca. 1740 — ble garden brukt av Gunders og Berthes sønn.

--

Lucas Gundersen Wahl f. ca. 1706, g. 9/1 1726 m. Anne Kjerstine Asbjørnsdtr. Hommerstad. Se Stangeboka side 473. — Lucas åtte og brukte Melby i Romedal senere og er utførlig omtalt der. Se bd. 2 fra side 232.

--

Jacob Halvorsen Hammerstad eller Ljøstad som han kom til å kalle seg, brukte Ljøstad fra 1754 til 1780. Han var dpt. 28/8 1718, g. m. Pernille Pedersdtr. — trolig fra Toten. Begge levde 1785, men er trolig døde før 1799. En kjenner til tre barn etter dem:

1. Ole, f. ca. 1758. Neste bruker.
2. Berthe, f. ca. 1760, g. 2/12 1784 m. Erik Simensen Lindstad. Se Stangeboka side 535.
3. Peder, f. 1763. Se Bryni østre nr. 12.

--

Ole Jacobsen Ljøstad brukte garden fra 1780 til 1829. F. ca. 1758, d. 29/12 1829, g. m. Kathrine Olsdtr. Lindstad, f. ca. 1760, d. 5/10 1845. Hun er trolig fra Lindstad i Stange, men er likevel ikke funnet født i Stange. — Barn en kjenner:

1. Jacob, dpt. 30/12 1786. Neste bruker.
2. Eli, dpt. 26/10 1788. Trolig d. før 1799.
3. Pernille, dpt. 28/1 1790, begr. 22/4 1790.
4. Ole, dpt. 28/8 1791. Se Bryni søndre nr. 21.
5. Halvor, f. 1795 Se Graven («Gudbrandstuen»), bruker nr. 1 der.
6. Bertel, f. mellom 1795—1800.
7. Pernille, dpt. 24/4 1793. Nevnt ugift 1830.
8. Eli, dpt. 1/1 1800, g. 10/2 1832 m. Anders Larssen Vingård. Se gardsnr. 84, br.nr. 1 — bruker nr. 1.
9. Helene, dpt. 24/1 1802, begr. 30/5 1802.
10. Helene, dpt. 21/3 1804. Nevnt ug. 1830.
11. Olia, dpt. 10/8 1806. Nevnt ug. 1830.

Skattekommisjonen 1802 gir opp skylda til 1 skippund og 17 lispund. Dette er en reduksjon på 3 lispund, og disse 3 lispundene er skylda til Ljøstaddammen, som da var utskilt som eget bruk.

Ole Jacobsen brukte de 1 skippund og 17 lispund. Av dette eide han 1 skippund og 7 lispund – de resterende 10 lispund tilhørte Lier kirke. Ljøstaddammen eller Dammen ble brukt av Peder Hanssen, som også eide bruket. Felles matrikkelnummer 42. (Om Dammen senere, se gårdsnummer 85.)

Matrikkelkommisjonen i 1818–1819 har samme skyld og samme bruker som i 1802.

--

Jacob Olsen Ljøstad, brukte garden fra 1829 til 1843. Dpt. 30/12 1786, g. m. Anne Larsdtr. Ske, f. 1797, d. 10/5 1840. Hun var datter til Lars Olsen Refsal på Ske og kone Randi Engebretsdtr. Se Ske nr. 8. — Barn en kjenner:

1. Ole, f. 27/9 1817, g. m. Elisabeth Hansdtr. De åtte først By av Bryni søndre. Senere åtte de Snaterud i Furnes. Furnesboka side 398.
2. Randi, f. 3/7 1821.
3. Helvig, f. 5/4 1824.
4. Kristine, f. 23/6 1826.
5. Lars, f. 23/8 1828.
6. Kristoffer, f. 24/12 1831.
7. Ottinus, f. 15/8 1833.
8. Johan Antoni, f. 11/5 1838.

Matrikkelen 1838 gir opp skylda i Vestre Ljøstad til 1 skippund og 15 ³/₂₀ lispund. Men ved siden av dette er det innført en ny pengeskyld på 15 daler og 2 skilling. Jacob Olsen eide og brukte hele gården.

Hos Jacob Olsen Ljøstad døde 10/10 1835 legdslem Mari Wilhelmsdtr. Hun ble 100 år.

Mons Kristiansen Hosmestad brukte garden fra 1843 til 1868. Dpt. 26/9 1802, d. 14/1 1877, g. 26/2 1836 m. Marthe Gulbrandsdtr. Kvæka, f. 31/12 1808, d. 18/6 1885. Mons var sønn til Kristian Alfsen Hosmestad og hans andre kone, Marthe Monsdtr. Remmen. Se Stangeboka side 281. Marthe var datter til Gulbrand Jacobsen Kvæka, Vang og kone Pernille Halvorsdtr. — Barn en kjenner:

1. Kristian, f. ca. 1836, d. 25/8 1845.
2. Pernille, f. ca. 1839, d. 23/8 1847.
3. Gulbrand, f. ca. 1842, d. 30/12 1864.

Matrikkelen 1865: 15 daler og 2 skilling skyld. Mons Kristiansen eide og brukte hele gården.

--

Mathias Kristiansen Sund brukte garden 1868—1879. F. 1/7 1828, d. 27/1 1885, g. m. Marthe Pedersdtr. Løken, f. 26/8 1829, d. 5/10 1913. Mathias var sønn til Kristian Gjermundsen Sund på Bakken i Furnes og kone Marthe Olsdtr. Se Furnesboka side 31. Marthe var datter til Peder Kristiansen Løken nedre i Elverum og kone Johanne Olsdtr. Søndre Berger. Se Elverumsboka, bd. 1, side 152. — Barn:

1. Johanne Marie, f. 2/2 1853, g. m. Arnt Gustav Auli, Haga st.
2. Mina, f. 3/3 1858, g. m. skipskaptein Jakob Skalmerud.
3. Kristian Petter, f. 5/10 1861. Ingeniør. G. 1) m. Sofie Martinusdtr. Løken, Elverum, g. 2) m. Karen Marianne Grüner, Ringsaker.
4. Olaf, f. 16/8 1864. Bonde på Øvre Alm i Stange. G. m. Lina Løken fra Elverum.
5. Andreas, f. 9/2 1868. Direktør. G. m. Erika von Krogh. — Kristian Petter og Andreas grunnla Brødrene Sunds Verktøymaskin-fabrikk.
6. Karl Efraim, f. 15/12 1872. Ingeniør. G. m. Hanna Ellerhusen, Bergen.
7. Marta, f. 10/8 1873. Død ugift.

Om Sund-familien senere, se Stangeboka side 462—463.

--

Ideus Anton Jenssen brukte garden 1880—1889. F. 21/1 1853, g. m. Marte Marie Kristiansdtr. Hunskjold, f. 1855. Ideus Anton var sønn til Ideus Anton Jenssen på Lille Ringsaker og Kristiane Hansdtr. Norberg. Marte Marie var datter til Kristian Iversen Hunskjold, Brøttum i Ringsaker og kone Agnete Eriksdtr. Skaug. — Barn:

1. Kristiane, f. 11/10 1880.
2. Kristian, f. 24/9 1881. Bonde på Roseth i Løten. Ug. Se Løtenboka bd. 2, s. 460.
3. Hans Dahl, f. 29/11 1883. Skogbestyrer i Ski. G. m. Oline Gudbrandsen.
4. Aksel, f. 15/6 1884. Var i U.S.A. en tid, senere på Roseth. Ug.
5. Ivar Erling, f. 25/8 1886. Herredskogmester i Skjåk. G. m. Marit Øygarden.
6. Emil, f. 22/5 1891. Bonde på Riseng i Løten, g. m. Helene Norseth. Se Løtenboka bd. 2, s. 211.

Matrikkelen 1888 har ved siden av den gamle pengeskylda, som ved frasalg av Graven og Trætmarken var blitt redusert til 13 daler, 2 ort og 12 skilling, også jevnført den nye med 23 mark og 62 øre. Ved siden av det gamle matrikkelnummer 183 er også det nye gårds- og bruksnummer innført med 83—1. Ideus Anton Jenssen eide og brukte hele gården.

--

Martinus Pedersen, lensmann, brukte garden 1889—1905. F. 10/11 1843, d. 12/7 1923, g. m. Caroline Kristoffersdtr. Diesen, f. 22/8 1842, d. 28/8 1894. Martinus var sønn til Peder Pedersen, Petlund eie i Stange og kone Gonnor Joharsdtr. Caroline var datter til Kristoffer Helgesen Diesen østre, Vang og kone Karen Amundsdtr. — Barn:

1. Karen Gyda, f. 16/12 1872, g. 14/7 1894 m. Amund Nilssen Hågenrud, Garvik gard i Nord-Odal.
2. Kristoffer Ditlef, f. 7/4 1874. Norsk konsul i Finland. G. m. Katrine Karen Kristine Lund fra Hamar. Kristoffer d. 1957.
3. Petter Andreas, f. 11/12 1876. Politimester i Hamar en tid. Senere sorenskriver i Eidsvoll. D. 1955.
4. Valborg, f. 12/3 1878. Diakonisse. Bestyrerinne ved Lovisenberg sykehus, Oslo. D. 1951. Ugift.
5. Brede, f. 1/9 1879. Tannlege i Oslo.
6. Elise, f. 27/12 1881, d. 23/7 1921. Ugift.
7. Karl Maurits, f. 23/12 1883. Overrettssakfører i Oslo.

Martinus Pedersen var lensmann i Romedal i tidsrommet 1879—1916. Til å forestå gardsdriften hadde han Lars Pedersen. Pedersen var først bestyrer, senere forpakter av garden.

Matrikkelen 1903: Gårdsnummer 83, bruksnummer 1, skyld 23 mark og 51 øre. Eier og bruker lensmann Martinus Pedersen.

--

Lars Pedersen var på Ljøstad vestre fra 1893 til garden ble solgt i 1905.

Lars var f. 3/1 1866, d. 17/9 1920, g. m. Karen Johansdtr. f. 12/3 1873, d. 12/3 1937.

Lars var sønn til Peder Anderssen i Jønsbergeie og kone Randi Larsdtr. (Peder og Randi bodde også i Søndre Tranholen u. Romedal prestegard). Karen var datter til Johan Olsen, Nordre Osen, og kone Marie Bergersdtr.

Barn:

1. Per, f. 4/3 1893. Drosjesjåfør på Stange i mange år. G. m. Kirsten Bartolfsdtr. Skjerve. Bodde i Stange.
2. Ragnhild, f. 6/11 1894. Gift og bosatt i Oslo.
3. Mikal, f. 23/7 1896. Gift og bosatt på Sætre i Hurum.
4. Oskar, f. 20/5 1898. Bodde på Ilseng. Ug. Død 1972.
5. Aksel, f. 2/4 1900. Gift og bosatt i Sandvika, Hamar.
6. Laura, f. 2/7 1902. Bosatt i Oslo.
7. Birger, f. 17/4 1904. Bor på Ilseng. Ug.
8. Kåre, f. 16/5 1906. Bodde på Ilseng. Død før 1970.
9. Petter Kristian, f. 18/1 1909. Bor i Hamar. Gift.
10. Maurits, f. 4/9 1911. Bor på Ilseng. Gift.
11. Margith, f. 31/12 1913. Bor på Ilseng. Ug.
12. Eivind, f. 7/2 1916. Bor på Ilseng. Ug.

Lars Pedersen begynte som forpakter i Romedal prestegard 1905. Se der.

--

Nils Olsen Svenskerud brukte garden i tida 1905—1946. F. 18/3 1876, d. 21/5 1967, g. m. Anna Bernhardsdtr. Hoel, f. 22/5 1876, d. 20/9 1956. Nils var sønn til Ole Engebert­sen Ulven på Svenskerud, Ringsaker og kone Marthe Nilsdtr. Joråsen.

Anne var datter til Bernhard Mathiassen Hoel på Løken og kone Gine Larsdtr. Se også bd. 1, side 625.

Barn:

1. Ole, f. 6/6 1898. Apoteker. Bor i Oslo. G. m. Anna Johanne Sørensen.
2. Gudrun, f. 12/10 1900, g. m. Martin Nøkleholm. Se Stangeboka side 552.
3. Bjarne, f. 4/2 1907. Buntmakerforretning i Oslo. G. m. Åse Gjersøe.
4. Solveig, f. 5/7 1909, g. m. Håkon Alm, neste bruker.
5. Oliv, f. 27/12 1911, g. m. Otto Nicolaisen. Bor i Oslo.

--

Håkon Johannessen Alm brukte garden fra 1946 til sin død. F. 30/9 1907, d. 21/6 1967, g. m. Solveig Nilsdtr. Svenskerud, f. 5/7 1909.

Håkon var sønn til Johannes Johannessen Alm på Nøkleby i Stange og kone Kora Halvorsdtr. Finstad. Se Stangeboka side 638.

Barn:

1. Johannes, f. 28/7 1939. Bor på Ljøstad. Ug.
2. Arne, f. 31/3 1942. Lærer ved Romedal ungdomsskole. G. m. Rita Norberg, lærer ved Stange ungdomsskole.
3. Sidsel, f. 22/6 1947, g. m. Mons Iver Hestnes fra Espa, lektor ved Jessheim gymnas.

Den 24. mars 1780 solgte han Ljøstad til sønnen Ole Jacobsen. Ole brukte gården i ca. 50 år — til sin død i 1829.

Ved skifte etter Ole Jacobsen den 26. april 1830 ble det tvist om en fordring som eldste sønnen, Jacob Olsen, hadde i boet. Fordringen gjaldt odelspenger (løsningssum en arving måtte betale for å sikre odelsretten til en gård) for Jacobs rett til Ljøstaddammen. Disse pengene, 200 riksdaler, hadde han til gode i boet ifølge dom av 25. april 1804. Da hadde han avstått odelsretten sin til Dammen til Peder Hanssen. For dette var det av Peder betalt 200 riksdaler. Disse pengene ble satt inn i gården — Ole hadde aldri fått dem. Han forlangte nå denne 25 år gamle gjeldsposten ordnet med tillegg av renter.

Medarvingene — mor og søsken — protesterte og mente at dette for lengst var ordnet i og med at det skulle avskrives på gårdens gjeld. De ble til slutt enige da Jacob slo av fordringen til det halve.

Jacob hadde fått skjøte (skriftlig overdragelsesdokument) på gården av sine foreldre, tinglyst 14. januar 1808, kjøpesum 2000 riksdaler. Denne Jacob skulle bli den siste av denne slekta som brukte gården. Den 27. desember 1843 byttet han gård med Mons Kristiansen Lindstad. I bytte for Ljøstad fikk han Nordre Lindstad i Stange og dessuten 1700 spesidaler i mellomlag (tillegg).

Mons Kristiansen hadde hatt Nordre Lindstad noen år, men han var fra Vestre Hosmestadd i Stange. Den 6. mai 1868 solgte Mons Ljøstad til Mathias Kristiansen Sund fra Furnes. Sund hadde ikke Ljøstad i mer enn 11 år. I 1879 kjøpte han nemlig Alm østre i Stange og flyttet dit. Ljøstad solgte han ved tinglyst skjøte av 21. oktober 1880 til Ideus Anton Jenssen.

I 1889 ble Ljøstad vestre makeskiftet (gårdsbytte) bort en gang til. Da byttet nemlig Ideus Anton Jenssen bort Ljøstad mot Lillevold av lensmann Martinus Pedersen. Ljøstad ble ved den anledning verdsatt til 28 000 kroner og Lillevold til 12 000 kroner. Slik ble Ljøstad vestre lensmannsgård en gang til.

Den 6. februar 1918 solgte lensmann Pedersen gården ved tinglyst skjøte til Nils Olsen Svenskerud. Men da hadde Svenskerud brukt gården siden 1905.

Den 20. mai 1946 solgte Svenskerud gården ved tinglyst skjøte til svigersønnen, Håkon Johannessen Alm.

Ljøstad vestre er på 240 dekar dyrket jord, annet jordbruksareal 30 dekar, produktiv skog 320 dekar.

Informasjon i Norske gardsbruk

I serien Norske gardsbruk (2010) står det følgende om gården:

Nils Svenskerud (Høgring 351/1 i Ringsaker) 1876-1966, g 1938 m Anna Hoel 1876-1956, kjøpte garden i 1905. Barn:

1. Ole
2. Gudrun Marie (se Huse 100/1)
3. Bjarne
4. Solveig (se under)
5. Oliv Nicolaysen.

Eier 1946-88: Solveig Svenskerud 1909-93 – g 1938 m Haakon Alm (Nøkleby 117/1 og 118/1) 1907-67. Barn:

1. Johannes 1939 (bor her).
2. Arne 1942 (se under).
3. Sidsel 1947-99: Elisabeth 70, Marianne 72, Ellen Berit 75.

Eier fra 1970-2001: Arne Alm 1942 – g 1967 m Rita Norberg, Hamar 1944 – datter av Johan Norberg og Sigrid Aarønæs. Barn:

1. Haakon Andreas 1969 (se under).
2. Stine Therese 1972 gm Knut Erik Hersleth: Ingeborg 99, Vilde 01.

– Arne var også eiere av Nøkleby 117/1 og 118/1 hvor han bodde med familien.

Eier fra 2001: Haakon Andreas Alm 1969 – g 1997 m Mai-Lill Slåttåsveen 1970 – datter av Bjørn Slåttåsveen, Veldre 1948 og Mai Fjelking, Veldre 1951. Barn:

1. Sigrid Elena 1997
2. Pernille Therese 2002,
3. Arne Marius 2006.

– Mai-Lill er jordmor. Haakon Andreas eier også Nøkleby 117/1 og 118/1 hvor han og familien bor.