Vestre Oppsal (Stange gnr. 149/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestre Oppsal
Vestre Opsal i Sbb.JPG
Alt. navn: Opsahl, Opsal
Sted: Tangen
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 149
Bnr: 1
Type: Gård

Vestre Oppsal (gnr. 149/1) er en gard i Tangen sogn i Stange på Hedmarken.


Se også matrikkelgården Oppsal.

Navnet

Navnet opprinnelig Uppsalir - siste ledd er flertall av salr. Det betyr en høytliggende gård eller den øvre gård.

Tidlige eiere og oppsittere

Tidlige eiere og oppsittere av gården Vestre Oppsal i Stange
År Eiere Oppsittere
1574-1577 Stange prestebord
1612-1626 Stange prestebord Sigrid
1627-1661 Stange prestebord Mads
1664, 1669, 1672 Stange prestebord Morten Madsen (ca. 1632-). Datter Siri.
1695 Stange prestebord Erik Eriksen (-1713)
1713, 1723 Stange prestebord Engebret Kristoffersen
1752-1763 Stange prestebord Erik Eriksen (ca. 1713-1763) og Marte Halvorsdatter
1763 Stange prestebord Borger Rasmussen Ramset fra Lang-Ree
1774 Stange prestebord Erik Eriksen

Gården var ødegård. Den tilhørte Stange prestebord. Etter Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77 betalte den en landskyld av 1 fjerd. malt.

Østre Opsal er utskilt før 1866.

Hovedbygningen bygd omkr. 1800, restaurert, fjøs, låve med stall omkr. 1870. Stabbur gammelt.

Eiere og oppsittere frem til 1783

Sigrid var oppsitter i årene 1612-1626.

Mads var oppsitter 1627-61. Han hadde sønnen

  1. Morten Madsen, f. o. 1632

Morten Madsen (ca. 1632-). Ved folketellingen 1664 var Morten Madsen (f. o. 1632) oppsitter. Av hans barn kjennes:

  1. Mads Mortensen, f. o. 1660.
  2. Arne Mortensen, f. o. 1664.
  3. Siri Mortensdatter

Ved matrikuleringen 1669 er Morten oppsitter. Stange prestebord eier, skyld ½ skpd. tg. Det heter da: "Engen vidt begreben og ved rødning kan forbedres, i udmarken findes noget til brådeland og tømmerskog."

Ved tinget 30/7 1672 stevnes Morten Opsal og hans datter Siri for trolleri. Hun ble dømt til Spinnehuset, og han til fengsel i jern på livstid.

I 1695 var Opsal fri for odelskatt for 10 lispd. tg.

Erik Eriksen (-1713) het oppsitteren i 1697. Det var skifte etter Erik Eriksen 6/5 1713, brutto 138, netto 133 rdr. Erik var gift med Bente Kristofersdatter. De hadde barna:

  1. Erik Eriksen
  2. Ingeborg Eriksdatter

Engebret Kristofersen fikk bygselen fra 1713. Ved matrikuleringen 1723 var Engebret oppsitter, skyld ½ skpd. tg. Gården har da en husmann og det er kvern på gården. Han ble gift med enken Bente Kristoffersdatter (1680-1752) Muus. De hadde barna:

  1. Marte Engebretsdatter, dp. 9/5 1715, gift med neste oppsitter.
  2. Randi Engebretsdatter, gift med Ole Olsen.

Ved skifte etter Erik 6/5 1713 møtte for enken Bente hennes far, Kristoffer Nilsen Muus.

I 1723 ble sådd: 2 skjep. rug, 1½ t. bygg, 2 t. havre og 2 skjep. erter. Det heter da at jorden er temmelig god.

Erik Eriksen (1713-18/3 1763) fikk bygselen i 1752. Gift første gang med Marte Engebretsdatter (1715-). De fikk ett barn:

  1. Engebret Eriksen (1752-1753)

Erik ble gift for andre gang med Marte Halvorsdatter (1715-1774). De hadde barna:

  1. Erik Eriksen (1748-), neste oppsitter
  2. Halvor Eriksen (1754-), bosatt på Næsten.
  3. Bente Eriksdatter (1760-1835), ugift

Erik døde 1763 (50 år).

Borger Rasmussen (1709-1788) Ramset fra Lang-Ree. Gift med enken Marte Halvorsdatter og fikk bygselen ca. 1763.

Marte Halvorsdatter døde i 1774, og 25/10 1775 fikk sønnen Erik Eriksen bygselen. Han gav 10/9 1774 føderåd til Borger Rasmussen.

Erik Eriksen (1748-), oppsitter fra 1775 (i 1806 i Opsalsveen), gift med Ingeborg Eriksdatter. De hadde barna:

  1. Erik, dp. 21/1 1776.
  2. Kristian, dp. 30/11 1777.
  3. Marte, dp. 23/4 1780.
  4. Anne, dp. 27/10 1782.

Eiere fra 1783

7/7 1783 gir sogneprest Winsnes bygsel til Halvor Larsen Opsalsveen. Føderådskontrakten til Borger Rasmussen skal stå ved makt, og denne føderåd skal etter Borgers død igjen tilfalle Lars Madsen Opsalsveen som vederlag for den kontrakt som 12/7 1776 er opprettet mellom ham og Erik Eriksen om plassen Opsalsveen.

Halvor Larsen[1] (1759-1790) gift 1788 med Ingeborg Tjøstelsdatter (1758-1840). Barn:

  1. Kirsti Halvorsdatter (1789-90).

Erik Olsen[2] (1760-1835) gift 1791 med enken Ingeborg Tjøstelsdatter og fikk da bygselen. Barn:

  1. Halvor Eriksen, dp. 5/2 1792. Får kgl. skjøte 21/12 1840. Se neste bruker
  2. Kjersti Eriksdatter, dp. 28/5 1797, 12/12 1827 gift med Alf Kristiansen Hosmestad ø. (1788-1864).
  3. Marte Eriksdatter (1799-1801).

Den 1/10 1802 var skylden ½ skpd. tg. ,eier Stange prestebord. Oppsitter Erik Olsen. Takst 600 rdr.

I 1816 var løsøret taksert for 850 spd., Erik eide dessuten 350 spd. og han betalte i sølvskatt 23 spd. 48 skill. 1818/19 fikk gården sammenligningstallet 20. Ved matrikuleringen 1838 var Erik Olsen fremdeles ført som oppsitter. Gården fikk skyld 7 daler, 4 ort, 13 skill.

21/12 1840 får sønnen Halvor Eriksen (f. 1792) kgl. skjøte for 1600 spd.

Halvor Eriksen[3], f. 5/2 1792, 18/4 1837 gift med Johanne Andersdatter Hoel, f. 1794 ø. Toten, datter av Anders Jensen Hoel.

Samme dag som han fikk skjøtet ga Halvor skjøte til sin svoger Lars Andersen Hoel (f. 1810 i Feiring) for 1600 spd. og føderåd til Halvor og kone. Lars Andersen var eier av gården i 1866, 75, 86.

Lars Andersen Hoel, f. 1801 (bror av Johanne, gift med Halvor). 1843 gift med Maria Johannesdatter Fjørkinstad, ø. Toten, f. 1819, d. 23/10 1860. Barn:

  1. Johannes, f. 24/3 1856.

En slektning av ham, Johannes Hol, overtok gården.

Johannes Jensen fra Hol på Feiring (1859-1942) ble i 1884 gift med Ingeborg Andersdatter (1863-1890), datter av skomaker Anders Andersen Bjørsrud på Hamar og Anne Andersdatter fra Refsal. De hadde barna:

  1. Caroline Marie (1885-) Vestre Oppsal.
  2. Aagot Mathilde (1887-) Vestre Oppsal.
  3. Borghild Margrete (1889-) Vestre Oppsal.

Den gikk så på handel noen år. Ole Torgård hadde den en tid, han solgte til Anton Nøkleby på Rå og Johannes Opsal på Såstad, som brukte den som seter. Syver Ramset hadde den en tid, og han solgte til Even Alnes fra Feiring.

I 1875 ble sådd: 7/8 t. rug, 1½ t. bygg, 8 1/8 blandkorn, 3 t. havre, ¾ t. erter, 10¾ t. poteter og hadde 1/25 mål rotfrukter.

Even Larsen Alnæs[4], f. 1855 i Feiring (sønn av Lars Pedersen Alnes). 8/4 1886 gift med Julie Augusta Antonsdatter, f. 1864 i Ljøstaddammen, Romedal, d. 22/2 1914. Barn:

  1. Karen, f. 1886, 4/11 1913 gift med matros Olaf Karlsen, f. 1892 i Lier.
  2. Agnes, f. 4/11 1895. 26/1 1825 døde på Opsal fhv. rittmester Ole Hedemann - 66 år gammel.

C. Wedel Jarlsberg kjøpte skogen, senere kjøpte hans svigersønn, rittmester Astrup også gården, som han i 1925 solgte med litt skog til Karl Lundkvist.

Ole Olsen Finstad (1877-1938) var gårdbruker her i 1920[5]. Han drev også med skogsarbeid og var gift med Sina (Thomasine) Pedersen Finstad (1878-). Ole Finstad var fra Romedal, mens Sina var fra Veø i Romsdalen. De hadde barna:

  1. Oscar Finstad (1902-)
  2. Peder Finstad (1905-)
  3. Klara Ottine Finstad (1908-)
  4. Selma Olette Finstad (1910-)
  5. Eilert Finstad (1911-1932)
  6. David Finstad (1912-), senere eier av Gjelhaug.

Ole Finstad kjøpte Gjelhaug i 1922.

Karl Gustav Lundquist[6], f. 1880 Sverige, 1908 gift med Karen Andrea Arnesen, Solør. Barn:

  1. Vilhelm Robarth, f. 1910.
  2. Åse Cecilie, f. 1912 eller 1913.
  3. Arne Henning, f. 1914.
  4. Else Borghild, f. 1916, gift med Edvard R. Solberg, Askum, f. 1912.
  5. Ruth Elisabeth, f. 1918. Karl Lundquist er oppsynsmann for Almenningens Wedelskoger.

Tjenestefolk og andre beboere 1801-1920

Disse var ifølge folketellingene i tjeneste eller bosatt på gården i årene 1801-1920:

  • Amalie Olsen (1861-) fra Vang, fattigforsørget i 1920

Husmannsplasser og utskilte bruk 1801-1920

Disse husmannsplasser er nevnt under Opsal:

  • Opsaleie (Stange gnr. 149) - uvisst hvilken av plassene dette var
  • Opsalsveen, utskilt i 1863 som det selvstendige bruket Opsal østre. 9/7 1783 føderådskontrakt fra Halvor Larsen til Erik Eriksen og kone Ingeborg Eriksdatter De skal ha Opsalsveen. Avgiften, 4 rdr. 30 skill. skal erlegges til Halvor inntil føderådsmannen Borger Rasmussen er død. Siden avgiftsfri. Når Erik Eriksen og Ingeborg er døde, skal Opsalsveen henfalle til gårdens bruk.
  • Opsalbakken
  • Kålerud
  • Oppegård
  • Nordby
  • Nybak

I 1875 var det husmannsplassen Opsalbakken og Kålerud med tilsammen 1 ku og 3 sauer og med utsæd 1 3/8 t. korn og 2¼ t. poteter.

Opsalsveen (østre Opsal) utskilt før 1866 med skyld 1 dlr., 2 ort, 21 skill.

Foruten Opsal skog (mk. 4,52) er fraskilt Opsalbakken, Oppegård, Nordby og Nybak.

Kilder

Koordinater: 60.634978° N 11.205676° Ø


  1. ↑ Halvor Larsen i Historisk befolkningsregister
  2. ↑ Erik Olsen i Historisk befolkningsregister
  3. ↑ Halvor Eriksen i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Even Larsen Alnæs i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Opsahl vestre i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  6. ↑ Karl Gustav Lundkvist i Historisk befolkningsregister


Alm oestre stange.jpg Vestre Oppsal (Stange gnr. 149/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vestre_Oppsal_(Stange_gnr._149/1)&oldid=2541132»