Vestre Våg (Bamble gnr. 83)
| Vestre Våg | |
|---|---|
| |
| Bebyggelsen til tre av Vestre Våg-gårdene, de hvite bygningene til høyre i bildet, bnr 1 nærmest, deretter bak og litt til venstre bnr. 2 og bnr. 5 bakerst. Foto: Pål Giørtz (2025).
| |
| Alt. navn: | Våg vestre Nedre Våg |
| Først nevnt: | 1445/1600 |
| Utskilt: | 1500-tallet: Delt fra Østre Våg |
| Sted: | Ved Valle |
| Fylke: | Telemark |
| Kommune: | Bamble |
| Gnr.: | 83 |
| Folketellinger: | 1865, 1891, 1910, 1920, |
| Areal: | 20 dekar innmark 590 dekar utmark, skog og fjell, bnr 8: 250 dekar skog. |
| Adresse: | Valleveien 953 |
| Postnummer: | 3967 Stathelle |
Vestre Våg, gnr. 83, tidligere løpenummer 229, er en matrikkelgård i Bamble kommune, senere delt i flere gårdsbruk.
Våg-gårdene
Utdypende artikkel: Våg (gårder i Bamble)
Våg nevnes første gang i 1445, men det er ikke der tydelig om den nevnte gården er en av to gårder, eller om gården er samlet.
Likeens i 1528, men i 1575 er det en omtale av Nedrewogh (Vestre Våg), og rundt 1600 omtales begge gårdene som halvgårder.
Vestre Våg
I koppskattmantallet i 1645, er oppsitteren Gunder med hustru som beboere på Vestre Våg. Siden denne skulle betales for alle over 15 år, kan det bety at de bodde der med barn som var yngre enn dette. Gården hadde da en landskyld på tre huder og ble i 1650 eid av Laurits Rønningen i Sannidal. Landkommisjonen av 1661 bemerket at det ikke lå noen «herligheter» til gården, annet enn en ringe skog til gjerdefang.
Dette gjentas i matrikkelen 1665 som også opplyser at det ble sådd to, og avlet 3,5 tønner korn på Nedre Våg. Videre opplyses det om at gården har tre kuer, et ungnaut (sannsynlig okse) og seks småkreaturer (sannsynlig sauer/geiter), men altså ingen hest. Det nevnes også at det ikke er mulighet til å dyrke humle etter nyrydningsland.
I 1666 nevnes det at Gunder har tre sønner, Ole, Eluf og Amund, og rundt 1670 er fortsatt Gunder oppsitter og Laurits Rønningen eier, i 1680 oppgis Simen Lauritssøn som eier og bruker, sannsynlig at dette er forrige eiers sønn.
Gården har forskjelige eiere og drivere i matrikkelforarbeidet 1723 er Lars Anderssøn eier og bruker av halve gårdenog skal ha bodd på gården i mange år. Den andre halvparten ble eid og drevet av av Tor Erikssøn Valle. Matrikkelen beskriver jordveien som leire og myrjord, som var solvendt og tungdrevet. Det ble sådd blandkorn og havre, det ble avlet 16 lass høy og besetningen var på fem storfe og to sauer. Skogen ga litt smålast, gjerdefang og ved, og det var beite i skogen.
Det var i disse årene en rekke eiendomsoverdragelser av deler av gården, men i 1738 eier og driver Niels Taraldssøn hele gården. Imidlertid brant hans 6-laftede stuehus i 1741 med alle hans klær, inventar og verdisaker. Han måtte derfor selge gården året etter til Torbjørn Christenssøn. Etter hvert ble parter i gården solgt videre ut.
I et bo fra en gårdspart i 1780 er denne registrert med en hest og fem kuer, to kvier, fire sauer og tre geitekillinger. I et bo fra en annen gårdspart i 1783 er denne registrert med en hest, to kuer, en kvie og tre sauer, samt tre sølvskjeer.
I 1802 står den da ugifte Beruld Torjussøn på 43 år oppført som eneste eier, i tillegg hadde han også en part i Østre Våg. Han farfar hadde eid en halvpart i gården siden 1762, og skiftet i 1780 var etter ham. Bæruld Torjussøn giftet seg i 1808 med Aaste Marie Larsdatter og de fikk sju barn. I skiftet etter ham i 1831 gikk gården over til eldste sønn Anders Bæruldsen (1811–1886), og det var da en dyrebesetning på gården på en hest, tre kuer, en svart kvie, en svart okse, en kalv, åtte sauer, seks lam og en gris.
Vestre Våg, bnr. 1 og 8
I 1863 ble gården beskrevet som tungbrukt, med 31 dekar myr- og muldjord, som hadde avling på 1 tønne hvete, 2,5 tønner bygg og 7 tønner havre, 21 tønner poteter og 35 skippund høy. Da hadde den en hest, tre kuer, fem sauer og en gris. Skogen var til husbruk og noe til salg og også løv til fôr.
I 1892 delte Torjus Bæruldsen gården mellom tre av sine sønner:
- Søren Paust Torjussen (1861–1944) kjøpte ut eiendommen «Vågshagen», bnr 6
- Lars Torjussen (1855–1943) beholdt hjemmet og bnr. 2.
- Thor Oluf Torjussen (1864–1952) kjøpte ut gården som fikk bnr. 5.
Bnr. 1 ble i 1915 solgt til Anders Kristian Hansen Hegna (1870–1937) fra den tidligere plassen Tveitan i Eikvika ved Valle, og ved hans død gikk den videre til sønnen Knut Andersen Hegna (1908–1986), morfar til dagens eiere. Bnr. 8 er en skogteig helt nord i eiendommen, nord for Bjønndalsvannet.
I forbindelse med at okkupasjonsmakten etablerte Trolldalen kystfort i 1941, ble det bygget en hytte på gårdens grunn i Lille Kullviksdalen, som skal ha blitt brukt av en offiser fra fortet. Ved frigjøringen i 1945 ble denne umiddelbart revet, mens rester av denne i form av den oppmurte kjelleren ble stående fram til dagens eiere bygget hytte på tomta i 1963. Spor i form av jern til å feste kamuflasjenett kan fortsatt finnes ppp tomta.
Store deler av utmarka er fra slutten av 1950-åra og framover utparsellert til særlig fritidseiendommer.
Vestre Våg, bnr. 2
Enka på gården Aaste Marie Larsdatter giftet seg i 1831, samme år, med Gunder Andersen på Østre Våg hvor hun fikk overført en part av denne gården på grunn av noen tidligere eierandeler. Denne parten ble skilt ut og lå rett ved Vestre, og fikk senere i matrikkelen 1886 bruksnummer 2 til Vestre Våg. I dag har denne gården adressen Vågsheia 2. Da hadde hennes sønn fra forrige ekteskap, og bror av Anders på Vestre Våg, Torjus Bæruldsen (1817–1904), kjøpt dette av moren i 1851. Det sto på eiendommen før den ble skilt ut
I 1863 ble gården beskrevet som tungbrukt, med 27 dekar sand-, myr- og muldjord, og avlet 1 tønne hvete, 2,5 tønner bygg og 8 tønner havre, 21 tønner poteter og 35 skippund høy. Da hadde den en hest, tre kuer, seks sauer og en gris. Skogen var til husbruk og noe til salg og også løv til fôr.
Vestre Våg (gnr 83/2) ble i 1924 kjøpt av Anders Kristian Pedersen fra Buktene og i 1979 ble den overtatt av sønnen Rolf Våg og har 15 dekar jord.
Vestre Våg, bnr. 5
Gården har tun i Vågsheia 4, og ble skilt ut fra bnr. 2 i delingsforretning, tinglyst 2. desember 1892.
Gården ble solgt av Torjus Bæruldsen til sønnen Thor Oluf Torjussen (1864–1952) i skjøte tinglyst 9. mai 1893.
Datteren Aase Margrethe overtok gården etter faren.
Senere eiere er familien Hafredal.
Av bygningene er våningshuset i to etasjer og dette og bryggerhuset er gamle. Uthuset er fra 1913.
Vågshagen, bnr. 6
Vågshageen har adresse Valleveien 932 og be skilt ut i 1892 da Torjus Bæruldsen delte gården mellom tre av sine sønner. Søren Paust Torjussen (1861–1944) kjøpte ut eiendommen 29. august dette året og skjøte tinglyst 9. mai 1893.
Han var gift med Kirsten Mathilde Thomasdatter og de hadde sønnen Thomas Kristian (f. 1893).
Etter eierskifter i 1920 og 1928, er Søren Skaugård registrert som eier i 1934.
Eiendommen er i dag i familien Skaugårds eie.
Solli, bnr. 7
Solli, med tun i Valleveien 1117, var opprinnelig en plass under Vestre Våg, men det er ikke kjent hvem som var husmenn her. Ved en delingsforretning i 1902 ble den skilt ut og solgt.
I 1907 var Bæruld Aastinius Larsen eier og solgte gården videre i tinglyst skjøte av 19. juni 1907 Anders Fredrik Hansen (1849–1938), født i Sverige.
Etter flere eierskifteforsikring, ble gården i 1947 kjøpt av ingeniør Robert Hütshinson (1877–1952) som hade vært ansatt ved Skotfoss bruk.
Kilder og litteratur
- Bygdebok for Bamble : Gårdenes historie til omkring 1814, ss. 517-521. Utg. [s.n.]. Bamble. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bygdebok for Bamble : Gårdenes historie fra 1814 til 1950, ss. 614-619. Utg. [s.n.]. Bamble. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Segtnan, Knut. Gårder i Bamble, ss. 91. Utg. Tegneatelier Segtnan. Langesund. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kommunekart: Vestre Våg
- Kjørstad og Finmark i folketelling 1891 for Bamble herred fra Digitalarkivet.
- Kjørestad i folketelling 1910 for Bamble herred fra Digitalarkivet.
- Kjørestad og Kjønøen i folketelling 1920 for Bamble herred fra Digitalarkivet.