Vognmenn i Kongsvinger

Mens det offentlige organiserte tilbudet ved skysstasjonene, kunne private opprette egne tilbud og tilby transporttjenester. En vognmann var i eldre tid en person som hadde til yrke å frakte personer eller gods med hest og vogn, altså en «godt utstyrt» kusk.

Kongsvinger by hadde mange vognmenn, også flere samtidig, men etter hvert overtok bilen, og i 1909 skal det ha vært tolv drosjebiler i nærområdet. Her følger en oversikt over vognmenn i Kongsvinger fram til 1940 – lokalisert med dagens gateadresser:

Grønnerudgården hvor vognmenn holdt til i flere perioder. Smia i forgrunnen. Kilde: Kongsvinger-Vinger historielag, fotograf og årstall ukjent.

• Hans Torkildsen (1837-1893) fra Sør-Odal var vognmann i byen i rundt 25 år fra før 1870 og til 1893. Han holdt til i Løkkegata 19 og hvor Bjerke tidligere hadde hatt vognmannsvirksomhet. Her var han huseier i det som senere ble omtalt som Jansenhuset like foran Grønnerudgården.
• Hans Bjerke (1832-1921) fra Ullensaker. Han var først (1865) vognmann i Løkkegata 19, deretter i Grønnerudgården noen år før han etablerte virksomheten sin i Jonas Lies gate 3 der det hadde vært skysstasjon før, og ble det senere. I 1891 bisto to av hans sønner i virksomheten. I 1904 avviklet han vognmannsvirksomheten og flyttet til Nygata.
• Anders Rovelstad (1835-1900) fra Sverige. Han startet som vognmann før 1885 i Storgata 43 (Mathesongården) og ble eier av gården 1896. I 1891 er også sønnen Hans Rovelstad ,født 1865 i Nord-Odal, vognmann her. I tiden 1900-1906 hadde han også byens skysstasjon. Han døde i 1908.
• Svenning Amundsen, født 1844 i Brandval, er vognmann i Grønnerudgården i 1885 og til utpå 1890-tallet. År 1900 hadde han blitt huseier i Oberst Krebs gate 2 og flyttet virksomheten dit. Sønnen Georg Svenningsen, født 1878 i Kongsvinger, bistår, og i 1910 har Georg overtatt her som vognmann og også blitt huseier. Han er fortsatt vognmann i 1920.
• Kristian Olsen (1850-1937) fra Lier i Vinger var i 1885 vognmann i Tommelstad gate 15, deretter hundre meter lenger sør – i Haftungården, før han etablerte seg i Wanggården i Brugata 6. Her holdt han til i over tretti år – til slutten av 1920-tallet.
• Kristen Haftun (1863-1939) fra Gol. Han overtok i 1905 en gård i daværende Elvegata 2, nå Tommelstads gate 9, hvor vognmann Kristian Olsen hadde hatt tilhold. Haftun overtok byens skysstasjon noen år fra 1906.Han var vognmann fra 1910 og til langt utpå 1930-tallet.
• Kristian Skyberg (1887-1947) fra Ringsaker sa opp som skysstasjonsholder i Kirkegata i 1918 men fortsatte som vognmann i Ny-Storgata (dagens Tommelstads gate 18) og avviklet ikke før i 1939. Han var for øvrig far til byens kjente «markensgeneral» - Alf Skyberg.
• Svend Pettersen, f. 1821 i Grue – adresse Grønnerudgården (nevnt i tellingen 1865)
• Martinius Nilsen fra Sør-Odal og Martin Jonsen fra Vinger – Oberst Krebs gt. 3 (1870)
• Jens Østvand, f. 1825 i Nord-Odal – Georg Stangs gate 3 (1870) / Løkkegata 20 (1875)
• Amund Amundsen, f. 1819 i Nes – adresse Georg Stangs gate. 7 (nevnt 1885)
• Ole Olsen Surud, f. 1820 i Brandval – adresse Vollgata 9 (nevnt 1885 og 1891)
• Sigvart O. Fladberget, f. 1858 i Brandval – Brugata 7 (1891) og Tommelstadgate 17 (1900)
• Hans Aasum, f. 1874 i Vinger – Digerudvegen på Stasjonssida, nå parkeringsplass (1910)

Se også artikkelen Vingers skysstasjoner med generelle skyssvilkår og forhold.

Kilder og litteratur

• Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
• Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)
• Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)
• Lillevold, Eivind: Vinger og Eidskog (fellesbind 1965)
• Lillevold, Eivind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie (flere fra 1972)
• Rastad, Per Erik: Kongsvinger festnings historie (tre bind fra 1982)
• Seglsten, Johan: Byen vår – Gamle Kongsvinger 1855-1963 (2017)