Våleøgarden (Stange gnr. 101/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Våleøgarden
Våleødegården i Sbb.JPG
Alt. navn: Våleødegården
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 101
Bnr: 1
Type: Gård

Våleøgarden er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved ...[1]


For oversikt over bruksnummere under gården, se Våleøgarden.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] ....

Eiere og brukere

Ubearbeidet tekst fra Stange bygdebok:

Vålødegården var ødegård til 1653, da den ble halvgård. Oppsitter 1620 -29 var Erik, 1629-54 Helge, 1654-61 Hans. Den var bondegods 1647-61. Ved folketellingen 1664 var Knud Pedersen oppsitter (f. o. 1625). Ved tinget 28/3 1665 pantsetter Hans Hessel på Morstue Vålødegården 3 fjr. tg. (samt Oustad og Siggerud i Eidsvoll) til hr. Laurits Olufsen i Grue. Ved matrikuleringen 1668 er Knud oppsitter - skyld 3 fjr. tg. - eier Hr. Laurits på Grue. I jordeboken 1688 er Hans Hessel eier, 3 fjr. tg., oppsitter Knud.

Ved matrikuleringen 1723 er Jens Dyresen Stor Ree eier, gift med Lisbet Hansdatter Vålødegården, oppsitter Hans Knudsen (f. o. 1663).

Ved tinget 11/1 1724 er det gårdstvist mellom Kristofer Mortensen Hjort (dattersønn av Laurits Olufsen til Grue) og Jens Dyresen Stor Rees arvinger om Vålødegård. Dommen gikk ut på at Jens Stor Rees arvinger beholder gården.

Ved skjøte 7/12 1724 selger Kristofer Mortensen Hjort sin rett til Ole Jensen Stor Ree, gift med Ingeborg Mikkelsdatter Ole Jensen, d. 1726, begr. 25/10 (28 år). Ved skifte etter Ole Jensen 14/12 1726 er boet på brutto 328, netto 265 rdr., heri jord i Vålødegården 15 lispd. tg., takst 297 rdr. Enken Ingeborg Mikkelsdatter blir i 1727 gift igjen med Ole Rikvoldsen Bjørnstad, neste eier, senere på Haugsrud, Romedal. Ved tinget 17/7 1730



stevner Ole Rikvoldsen Vålødegården enken Marte Kri­stensdatter, fordi hun har bemek­tiget seg og bruker halve går­den Haugsrud, som han ved dom har fått på sin kones vegne.

Ved tinget 4/6 1731 stevner Karen Hansdatter Jølstadstuen Dyre Jensen Stor Ree til fra­vikelse av Vålødegården, og dommen går ut på at han må fravike 2/3 av gården. - I 1732 er Knud Hansen eier, (han eier 1 skpd. i Gillund s. 1726-33), og han pantsetter gården 20/3 1732 til Peder Piper og 11/3 1733 får Knud skjøte fra Karen Hansdatter Vålødegården på 2/3 av gården. Ved tinget 3/4 1732 stevner avd. Ole Jensen Vålødegårdens barn Kristofer Mortensen Hjort til betaling av 97 rdr. og 19/7 1732 stevner Kristofer Mortensen Hjort Hans Vålødegården for på ulovlig måte å ha kjøpt Vålødegården. 20/9 1735 får Knud Hansen avkallsskjøte fra Ole Rikvoldsen Haugsrud på kone og myndlings vegne og fra Engebret Erik­sen Hommerstad på myndlings vegne.

13/11 1752 pantsetter Knud Hansen gården og ved skjøte 23/7 1758 selger han til Kristen Engebretsen Vie.

Ved tinget 15/11 1751 stevner Torger og Dyre Ljøstad Ole, Søren og Knud Vålødegården for å ha sloppet kreaturene for tidlig ut i felles skog. 7/12 1763 er odelsretten overdradd av Hans Knudsen (med kurator Ole Eriksen Tønsakers samtykke), Ole Olsen Våle og Søren Vajulsen Sørlisten til Kristofer Halvorsen, Nøkleby østre. 20/7 1759 er bestemt at Kristofer Halvorsen skal svare føderåd til Ingeborg Nilsdatter som bestemt for forrige oppsitter, Kristen Engebretsen. Kristen Engebretsen bygsler Åsgård 1784 og kjøper Kongsparten. Ved tinget 10/5 1764 stevner Kristofer Halvorsen Kristen Engebretsen og kone til fravikelse av Vålødegården. De blir forlikte.

Kristofer Halvorsen døde 1793, begr. 29/3 og ved skjøte 21/12 1796 selger enken Gjøa Olsdatter, med mindreårige sønn, Halvor Kristofersens samtykke, til eldste sønn, Peder Kristofersen og kone Berte Olsdatter for 999 rdr. d. c. og føderåd til Gjøa Olsdatter

16/6 1834 ble Marken utskilt og solgt til Erik Eriksen for 300 spd. (skyld 87 skill., skyld 1838 3 ort 15 skill.). 26/5 1840 ble Tretmarkstykket utskilt med skyld 51 skill., skyld i 1886 62 øre (128 mål skog). Tilbake på Vålødegården 7 dlr. 66 skill.



I 1645 var det ingen andre enn Hans og hans kone på gården.


1/10 1802 er Peder Kristofersen eier, skyld 15 lispd., takst 800 rdr. 1816 er gårdens takst 2200 spd., Peder Kristofersen eier dessuten 400 spd. og betaler i sølvskatt 50 spd. 84 skill. 1818/19 får den sammenligningstallet 22. 1838 skyld 7 dlr. 4 ort 21 skill. 1886 er Peder Olsen eier, skyld mk. 15,90. Skyld 1939 mk. 15,95.


Kort slektstavle;

Hans er oppsitter 1654-61. Hans barn er antagelig:

1) Lisbeth Hansdatter (1657-1738), gift med Jens Dyresen Stor Ree, f. o. 1660.

2) Kari Hansdatter (1648-1736), 4/6 1731 kalles hun Jølstadstuen.

3) Malene (1653-1731), gift med Erik Engebretsen Grønstad.

4) Hans Hansen Hemstad v. (skifte 25/9 1699).


Knud Pedersen, f. o. 1625. Av barna kjennes:

  1. Hans Knudsen (1663-1736), neste bruker
  2. Mons Knudsen (1665-)

Hans Knudsen (1663-1736) var gift med Anne Knudsdatter (1670-1736) fra Frang. De hadde barna:

  1. Ingeborg (1697-­1752), gift med 1. Ole Pedersen Våle (1694-1730), gift med 2. Peder Alfsen Guthus (1704-41),
  2. Knud Hansen, f. o. 1700, begr. 6/3 1763, 1737 gift med Ingeborg Nilsdatter lil. Skjelve (beslektede).

Hans og Anne ble begravet samme dag i 1736.


Knud Hansen og Ingeborg Nilsdatter. De hadde barna:

  1. Hans, dp. 13/7 1738,
  2. Hans, dp. 2/8 1744, neste eier,
  3. Kristen, dp. 16/7 1747,
  4. Mari, dp. 20/7 1749.


Hans Knudsen, dp. 2/8 1744, 1762 gift med Berte Pettersdatter. De hadde barna:

  1. Kirsti, dp. 17/10 1762,
  2. Ingeborg, dp. 17/2 1771.


Jens Dyresen Stor Ree, f. o. 1660, gift med Lisbeth Hansdatter Vålødegården (1657-1738). 1 sønn:

  1. Ole Jensen (1698-1726)
  2. Dyre Jensen

Ole Jensen (1698-1726), gift med Ingeborg Mikkelsdatter Haugsrud, Romedal. Ole Jensen og Ingeborg hadde barna:

  1. Jens, f. 1724,
  2. Anne, f. 1722,
  3. Mari, f. 1726, 24/11 1746 gift med Lars Helgesen Stør (Frang), f. 1724.

Ved skiftet etter Ole Jensen 14/12 1726 møter for enken Peder Bjørnerud, Romedal, for barna farbror Dyre Jensen Stor Ree, samt Ole Eriksen Råe og Mikkel Toresen Såstad.

I 1727 ble enken Ingeborg gift med Ole Rikvoldsen Bjørnstad (senere på Haugsrud). Barn:

  1. Kari, dp. 16/4 1730,
  2. Marte, f. 1728.


Kristen Engebretsen Vie (eier 1758-63), gift med Dorte Pedersdatter. De hadde barna:

  1. Peder Kristensen (1760-), se Åsgård
  2. Engebret Kristensen (1762-), se Kongsparten
  3. Pernille Kristensdatter (1765-)
  4. Pernille Kristensdatter (1767-), i Sollien

Kristen Engebretsen bygslet Åsgård i 1784.


Kristofer Halvorsen (Nøkleby ø.), dp. 13/1 1731, begr. 29/3 1793. 3/11 1763 gift med 1. Pernille Olsdatter (1727-1774). De var barnløse.

Kristofer Halvorsen giftet seg på nytt med Gjøa Olsdatter Stor Lundgård (1744-1828). De hadde barna:

  1. Peder, dp. 19/2 1775, neste eier.
  2. Halvor, dp. 23/2 1777, d. 19/6 1808,
  3. Per­nille, dp. 27/12 1778, d. 2/9 1863, 10/7 1801 gift med Knud Simensen Solberg. d. 9/8 1828, 51 år.
  4. Ole, dp. 17/12 1780, (1 datter, Janna, dp. 31/1 1808 i Romedal), 26/1 1808 gift med Anne Jonsdatter Mågård.
  5. Marte, dp. 12/3 1786, d. 10/9 1810, 7/12 1809 gift med Even Olsen Refsal (1789-1822).
  6. Even, dp. 10/8 1788.


Chr. N. Ringnes forteller i «Bondeslekter i Stange» at Gjøa Olsdatters besteforeldre skal ha vært handelsfolk på det gamle Hamar. Da Hamar ble brent og ødelagt flyttet de til Stange, hvor de kjøpte seg en liten gård. Disse stamforeldrene var katoliker, men gikk over til den lutherske lære. Gjøas mann, Kristofer Halvorsen (1731-93), var fra Nøkleby s. I ufreds­tid ble han utkommandert til Slesvig-Holsten, hvor han lå i garnison i 6 år, og i denne tid benyttet han fritiden til annet arbeide, hvorved han tjente seg en formue på 600 rdr. Chr. N. Ringnes forteller at han av sine kamerater kjøpte en del av de utleverte poteter, så at han ved hjem­komsten til Stange hadde med seg 2 skjepper poteter, som han plantet i hagejord. Dette måtte være før 1763 da han kjøpte Vålødegården, og dette var kanskje de første poteter som ble satt i Stange.

Peder Kristofersen, dp. 19/2 1775, d. 8/2 1847, gift med Berte Olsdatter Refsal (Ifarneset, Trysil), dp. 28/1 1776. Barn:

  1. Kristofer, dp. 23/10 1796, neste eier.
  2. Margrete, dp. 11/9 1798, gift med Kristian Larsen, Hammer, Trysil.
  3. Ole, dp. 1/8 1802, i 1847 i Akershus festning.
  4. Gjøa, dp. 5/8 1804, 12/3 1893 på Hemstad, 23/4 1852 gift med enkemann Anders Svendsen Lindstadvollen, f. 1803.
  5. Fridrica, dp. 18/5 1807,
  6. Olea, f. 14/12 1808, d. 7/6 1887 på Frisholm, 4/10 1836 gift med Jon Olsen (Huse), Lind­stad (1813-71).
  7. Anders, f. 19/11 1810, i Trondheim,
  8. Marte, f. 4/8 1814, gift med Daniel Olsen Dybsanden, Osen,
  9. Kjersti, f. 16/3 1818, 27/8 1841 gift med Ole Engebretsen Grøtholm, f. 1820.

Peder Kristofersen flyttet i 1839 til Trysil, hvor han hadde føderåd på s. Ifarnesset (Koja) og i 1841 reiste hans datter Marte til Trysil.

Ved skjøte 1/8 1840 solgte Peder Kristoffersen Vålødegården til Peder Olsen, som 18/3 1840 selger igjen til Ole Henriksen Hosmestad og Peder Olsen Lund for 1500 spd.

Kristoffer Pedersen, f. 1796, 1820 gift med Eli Madsdatter Våle, f. 1799. Barn:

  1. Anne, f. 13/1 1830,
  2. Peder, f. 28/11 1832,
  3. Berte, f. 5/6 1826.

Kristoffer var eier av Våle 1821-28, senere inderst.

Peder Olsen kom igjen i besittelse av gården, han var eier i 1866, 1875 og 1886.

Peder Olsen (1809-) (sønn av Ole Larsen SønstRå (1775-1834), brukte Huse 1826-39, eier Vålødegården fra 1840. I 1865[3] var han gårdbruker og selveier. Han ble 23/8 1830 gift med Ingeborg Hansdatter (1804-1875) fra Øvre Helset. De hadde barna:

  1. Ole Pedersen (1833-)
  2. Anne Amalie Pedersdatter (1835-).
  3. Andrine Pedersdatter (1838-), 29/1 1862 gift med Ole Nilsen Stor Skårås, Romedal, f. 1838.
  4. Evenus Julianus Pedersen (1841-), kjøpte i 1867 Meljordet i Elverum, hvor han drev landhandel.
  5. Marte Kristine Pedersdatter (1852-1878), 2/11 1873 gift med Knut Hansen Nøkleholm, f. 26/6 1848.

I 1865 bodde også barnebarnet Karoline Olsdatter (1861-) på gården.

I 1875[4] var Peder enkemann. Datteren Amalie hjelper da faren med husholdningen.

Amalie Pedersdatter (1836-) var ugift i 1875, men hadde to barn med Engebret Grøtholm (1842-):

  1. Ole Petter Engebretsen Ødegård (1875-)
  2. Anne Kristine Engebretsdatter (1875-)

I tillegg bodde barnebarnet Oline Olsdatter (1867-) på gården i 1875.

Peder solgte i 1895 til Tore Ødegård,

Tore Ødegård solgte i 1897 til brø­drene Jon og Ole Haslebræk fra Valdres

Knut Haslebræk (1857-), ugift fra Slidre, var gårdbruker og selveier i 1900[5]. Han hadde sønnene:

  1. John Haslebræk (1869-) fra Slidre, gårdbruker selveier og treskjærer i 1900
  2. Ole Haslebræk (1874-) fra Slidre, gårdbruker selveier og snekkeri 1900

Knuts mor, Marit Haslebræk (1828-) bodde også på gården som føderådskone i 1900.

Disse solgte i 1908 til Mikkel Eriksen Gonsveen fra Røsbak, Furnes (f. 20/3 1876),

han solgte i 1912 til Oluf Stensrud,

1918 til Knut Teige, som i 1922 solgte til kavallerisersjant (dragonløytnant) Nils A. Vasåsen.


Nils A. Vasaasen, f. 1886- sønn av Arne O. Vasåsen, f. 1854 (Hestekin, Etnedal), og Pernille (datter av Nils Ramset, Stange), 1914 gift med Mari Opsahl, f. 1889, datter av Henrik Opsahl, Romedal (1855-1920) og Kersti (1856-1928). Barn:

  1. Arne Vasaasen, f. 10/12 1915, agronom,
  2. Henrik Vasaasen , f. 10/12 1915, gbr. Jønsberg, Løten.
  3. Kari Vasaasen, f. 5/8 1917, 1946 gift med Erling Aimar Strand, landbrukskandidat.
  4. Pernille Vasaasen, f. 8/6 1920, student, lærerinne,
  5. Per Vasaasen, f. 15/7 1922, agronom,
  6. Knut Vasaasen, f. 10/10 1924, lærerskole,
  7. Marit Vasaasen, f. 24/10 1926.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Ole Olsen (1850-) tjenestegut i 1865
  • Ingebor Andersdatter (1848-) tjenestepige i 1865
  • Lina Evensdatter (1845-) lægdbarn i 1865
  • Nils Nilsen (1856-) tjenestegutt i 1875
  • Oline Olsdatter (1853-) tjenestepike i 1875
  • Berte Marie Martinusdatter (1857-) tjenestepike i 1875
  • Jens Kristiansen (1837-) ugift, lægdslem, forsøreges av fattigvesenet i 1875
  • Guri Kvale (1864-) fra Slidre, budeie i 1900

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1723 var det 1 husmann, i 1801 3 husmenn.

Følgende navngitte husmannsplasser har eksistert under Våleøgarden:

Navn Brn 1865 1875 1891 1900 1910 1920 1950 Merknad
Nordsveen x x x x x x x
Holsmarken 101/5 x x x x
Marken 101/2 x x x x x x
Langrenstuen x x x
Bækken x x Det er trolig Bekken som har skiftet navn til Pettersborg mellom 1875 og 1891. Det renner en bekk ved Pettersborg og i 1875 er det en sønn med navn Petter i Bekken.
Pettersborg 101/6 x x x x x
Sameje/Hotelle x x Kan alle disse plassene som aldri dukker opp samtidig i ft. faktisk være samme plass?
Kildal (Vålødegårdseie) x x x x
Kristianstuen x


Vålødegårdsmarken ble 7/2 1838 av Erik Eriksen solgt til Peder Nilsen Berg for 400 spd., og 5/2 1848 av Mikkel Pedersen Berg og Anders Svendsen Lindstadvollen til Engebret Pedersen for 400 spd. 1875 1886 og 1903 er Nils Engebretsen eier, i 1886 skyld 93 øre (gnr. 101-2).


Det var rundt 1950 3 husmannsplasser: Nordsveen, Petersborg og Kristianstuen.


Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[6][7] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Vaaleødegaarden i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  4. ↑ Vaalødegaarden i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
  5. ↑ Vaaleødegaard i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  6. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Våleøgarden (Stange gnr. 101/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.701621° N 11.220500° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Våleøgarden_(Stange_gnr._101/1)&oldid=2095193»