Åsterud (Stange gnr. 49/1)
Åsterud er en gammel gård i Stange kommune, Innlandet. Den nevnes allerede i Biskop Eysteins Jordebok, den røde bok (RB), i år 1309. Gården grenser i dag blant annet til Grimerud, Lille Åsterud, Østre Åsterud og Elton.
Gårdsnavnet kan komme av mannsnavnet Asti eller kvinnenavnet Asta. I dag uttales navnet A`sstru.
Eiere og brukere
Gården var halvgård. Iflg. den «Røde bok» o. år 1400, eier Nonneseter kloster XII aurabol i Åstarudi.
I 1528 var Engelbret Østerrødt leilending.
I sakefallslisten 1610/11 er Oluf Østerud dømt i en bot av 4 dlr. «for noen ubeskedelige ord han overfalt Siffuord Hasell med».
1612-24 var Jens Osterød leilending,
1625-60 Peder Jensen. I 1645 betalte Peder og hans «kvinde» kopskatt. Peder Jensen ble 1613/14 dømt for å ha «undveket leieren i feidetid». Hans gods ble dømt under Kongen og taksert til 5½ rdr. 1 ort. Han hadde sønnen:
- Amund Pedersen (1627-1699), neste bruker
23/5 1646 søkte Hans Bjelke til Saxlund å makeskifte til seg kronens gård (Nonneklostrets) Åsterud - ½ skpd. tg. - mot Nordby i Trysil og Tallerås i Lesja (Norske riksregistranter bind VIII) og gården gikk inn under Bjelkegodset, som 17/3 1682 ble pansatt til fogden Fridrik Knudsen Hammer, og da Otte Bjelke og hans sønn, kaptein Jørgen Bjelke ikke kunne innløse godset, gikk det over til fogden Hammer i 1708. 9/11 1708 skjøter hans enke Barbro Nicolaidatter de Baly godset til Reinholdt Ziegler.
Amund Pedersen (1627-1699), gift med Berte Gudmundsdatter. De hadde barna:
- Peder Amundsen Saxlund,
- Mari Amundsdatter, gift med Erik Kristensen, Dælin,
- Helga Amundsdatter
- Margrete Amundsdatter
Amund var oppsitter (bruker) ved matrikuleringen 1668/69. Det heter da: «Engene til gården er alle ringe, og ageren mesten skren. En liden hage til gjerdesfang og ei videre. Sommerbed i Hersjøen.»
1678/79 betalte Amund i tiende: 1 settg. rug, 2 tønner bygg, 6 settg. blandkorn og 1 settg. erter. Skifte etter Amund 12/11 1699, brt. 136, netto 9 rdr.
Reinholdt Ziegler solgte, ved skjøte 24/9 1711, Åsterud (1½ skpd. tg.) til leilendingen Trond Simensen for 400 rdr.
Tron Simensen (1660-1720), gift med Margrete Amundsdatter (1660-1737), hadde barna:
- Simen Tronsen (1702-1767), neste eier.
- Amund Tronsen, f. o. 1710.
Trond pantsatte gården 25/9 1711 til Mogens Gulbrandsen Horne for 300 rdr. Det var skifte 22/11 1720 etter Tron, brt. 258, netto 215 rdr., heri medtatt jord 1½ skpd. tg. i Åsterud, takst 400 rdr., pantsatt for 300 rdr. Etter Tronds død brukte enken Margrete Amundsdatter gården i noen år til deres eldste sønn, Simen Tronsen overtok gården.
Simen Tronsen (1702-1767), ble 15/11 1722 gift med Maren Arvesdatter (1692-1778) fra Østre Elton. De hadde barna:
- Ole Simensen (1725-)
- Tron Simensen (1726-)
- Magrete Simensdatter (1728-)
- Eli Simensdatter (1728-)
- Mari Simensdatter (1731-1806) gift med 1. Ole Hansen Gillund, 2/5 1768 gift med 2. Jens Olsen Nordre Elton
- Eli Simensdatter (1733-)
- Margrete Simensdatter (1736-), gift med Ole Pedersen Sakslund.
- Arve Simensen (1736-1737)
Simen ble begravet 2/1 1767 - skifte 27/3 1767 for 280 rdr. Samme dag er det også skifte etter Ole Hansen Gillund for 3 lispd. tg. i Åsterud for 78 rdr. Gift med hans datter Mari Simensdatter.
Mari Simensdatter (1731-1806), gift 25/10 1756 med Ole Hansen Gillund (1730-1767). De hadde barna:
- Nils Olsen (1757-1823) døde på Åsterud. 8/11 1802 gift med Kjersti Johansdatter Saxlundeie.
- Hans Olsen (1760-)
- Anne Olsdatter (1766-), gift med Kjell Larsen (1744-1813) fra Bredsvoll.
- Kari Olsdatter (1759-), gift med Tarald Jensen (Åsterud).
Mari Simensdatter, ble 2/5 1768 gift med 2. Jens Olsen (1733-1805) fra Nordre Elton, sønn av Ole Bjørnsen (Virsrud) og Kjersti Eriksdatter Nordre Elton. De hadde barna:
- Mari Jensdatter (1769-1794)
- Kirsti Jensdatter (1771-1794)
- Mari Jensdatter (1774-), 14/1 1796 gift med Kristofer Larsen (1766-) Gyrud (Nordre Elton)
Skifte etter Jens Olsen 27/9 1805 for brutto 71 rdr ., netto 25 rdr. 26/3 1794 selger Jens Olsen til sin steddatter Anne Olsdatter for 2000 rdr. gift med Kjell Larsen (se Bredsvold). 11/6 1798 selger Kjel Larsen Bredsvold gården til Even Tjøstelsen, Stor Hverven (fra Nødsle).
Ved skiftet etter Jens Olsen 27/9 1805 (brt. 71, netto 52 rdr.), har en avdød datter (Mari?), etterlatt en datter, Guri, 11 9/12 år, hvis far var Thomas Thorsen Dælin. Guri Thornesen ble gift med 1. Engebret N. Dæhlin n., 2. Jens Mikkelsen Jemlie. Mari Simensdatter døde på Åsterud i 25. september 1806.
Kjell Larsen og Anne Olsdatter hadde disse barn født på Åsterud:
- Lars, dp. 8/3 1795, d. 1795.
- Ole, dp. 8/5 1796 (se videre under Bredsvold).
Tarald Jensen (1758-) var eier ved folketellingen 1801[1]. Han var gift med Kari Olsdatter (1759-), datter av tidligere eier, Ole Hansen. De hadde barna:
- Jens Taraldsen (1780-)
- Mille Taraldsdatter ( 1783-), i 1801 kalt Nille. Mille er sannsynligvis det rette siden en Mille Tharalsdatter døde på Åsterud i 1802.
- Ole Taraldsen (1787-1787) død på Myre i Osen (Åmot)
- Siri Taraldsdatter (1788-), født på Myre, døpt 9. juni 1788
- Ole Taraldsen (1788-), født på Myre i Trysil, bodde i 1802 og 1804 på Åsterudeie da han og kona True Gulbrandsdatter fikk barn.
- Knud Taraldsen (1792-), født på Myre
- Karsten Taraldsen (1796-), født på Myre i Trysil[2]
- Taral Taraldsen (1799-), født på Myre i Osen
1/10 1802 var Tarald Jensen eier, skyld 1½ skpd. tg., takst 1800 rdr.
I den gamle bygdeboka er det ikke gitt noen opplysninger om hvor denne Tarald Jensen kommer fra eller hvor familien ble av. Ingen av barna er oppført som døpt i Stange. Tarald er heller ikke begravet i Stange. Søkemulighetene i Digitalarkivet avslører at familien kom fra Myre i Trysil (Osen) til Åsterud. Det ser også ut til at familien flyttet videre til Nes på Romerike, hvor ihvertfall en Mille Tharaldsdatter ble gift og døde og en Tarald Jensen døde. Taral var på besøk i Stange i 1787. Da var han forlover for Brynild Håkonsen fra Osen annex i Åmot når han giftet seg med Pernille Evensdatter på Øvre Helset.
En Mille Tharaldsdatter (1725-1802), ble begravet fra Åsterud 29. april 1802. Denne navnekombinasjonen er såpass unik at dette må være Tarald Jensens mor. Hun er i 1801 enke etter første ekteskap, ant. med en "Jens". Da er hun oppført som bosatt i Osen, men hun er både 13. juli 1800 og 11. januar 1801 fadder i Stange og bor da begge gangene på Åsterud.
Senere ble Thomas Engebretsen (1751-1827),fra Søndre Nøttestad eier. Han var før de kom til Åsterud gift med enken Anne Frodersdatter (1734-1790). Anne døde på Nøttestad og ble begravet 12. februar 1790. Thomas giftet seg igjen 3/11 1797 med Marte Eriksdatter (1770-1843). Barn av 2. ekteskap:
- Ener Thomassen (1800-1818)
- Ingeborg Martine Thomasdatter (1803-1874), gift 9/7 1824 med overjeger Ole Halvorsen Frang,(1799-1884)
Ved sølvskattens utregning 1816 var Thomas Engebretsen eier, gården ble taksert for 2200 spd. Han hadde en gjeld av 100 spd. og betalte i sølv 40 spd. 119 skill. 1818/19 er skylden 10 lispd. og gården fikk sammenligningstallet 22. 30/12 1822 solgte Thomas Engebretsen til sin datter Ingeborg Martine, gift med Ole Halvorsen Frang.
Ingeborg Martine Thomasdatter (1803-1874) og Ole Halvorsen Frang (1799-1884). De hadde barna:
- Even Frang, f. 1/12 1826, dyrlege, bosatt i Danmark.
- Herman Frang, f. 21/2 1828, d. 9/4 1909, g. m 2. søskenbarn Anne Larsdatter Frang, f. 1844. 11/6 1843 reiste Herman Frang til Vardø for å «kondisjonere» hos fogd E. Saxlund, men kom tilbake i 1845. Han gikk læretiden i Kristiania hos anerkjente murmestre. Han ble knyttet til Hamar fra 1857 og fikk der et rikt virkefelt i nybyggerbyen. Han har bl. a. bygd Hamar bryggeri, distriktsfengslet 1861-63, Hamar kirke 1865-66, Seminariet 1876, Den høyere almenskole 1879, Folkeskolen 1881, og han var den drivende kraft for å skaffe Hamar Arbeiderforening eget hus i 1883. -
- Berte Maria Frang, f. 1/8 1829, ug.
- Martinus Frang, f. 5/6 1832, sersjant, en tid meieribestyrer Toten, senere gårdbr. på Fjeldstad.
- Eli Frang, f. 26/1 1841, gift med Andersen i Danmark.
- Theodor, f. 31/7 1835, deltok i krigen i Danmark i 1864.
- Marte, f. 6/5 1837, gift til Kise på Toten,
- Jens, f. 10/2 1843, utv. til Amerika i 1869 (Minnesota).
- Tåline, f. 14/2 1848, meierske.
Ved matrikuleringen 1838 var Ole Halvorsen eier og gården fikk ny skyld 8 dlr. 3 ort 12 skill. 10/11 1858 ble lille Åsterud utskilt og fikk skyld 1 dlr. 2 skill., ny skyld i 1886 3 mrk. 39 øre. 12/1 1859 solgte Ole Halvorsen til handelsborger i Hamar, Anders Platou, for 5000 spd. Ole Halvorsen beholdt selv lille Åsterud.
Anders Johannes Lysgård Platou, f. 30/4 1826, d. 18/9 1882, 24/10 1854 gift med 1. Birgitte Todderud, Vang (1823-55). 12/8 1857 gift med 2. Karine Catrine Hagerup (1830-1912). Han var handelsborger i Hamar fra 5/11 1851, var i kompaniskap med Ole Olsen Østby (hans senere svoger), gikk ut av firmaet i 1859 og kjøpte Åsterud, som han solgte i 1872. Han var sønn av sogneprest Otto Michael Platou og Anne Harstad, Romedal. I 1865[3] var Karine Platou oppført som gårdbruker og selveier. (Anders var da ikke til stede på gården.) De hadde barna:
- Johan Michael Stoud Platou (1858-1937), født i Hamar, cand. teol., skoleinspektør i Aker.
- Albert Bernhard Marius Platou (1859-1861)
- Ludvig Stoud Platou (1861-1864)
- Birgitte Platou (1862-1922), gift med stadsfysikus i Stavanger, Thomas Kristian Wyller (1858-1921)
- Anne Marie Platou (1864-), skolekjøkkenlærerinne, ugift, bodde i 1891 i Stavanger hos sin søster Birgitte.
- Thorvald Hagerup Platou (1868-1930), død i Oslo, Lektor, ugift
Anders Platou solgte Åsterud igjen 1872 til Martin Schiøtz.
Martin Maria Schiøtz (1839-1889) født i Stavanger, giftet seg i 1874 med Fredrikke Budde (1847-) født i Høiland. De var barnløse. Enken Fredrikke ble gift igjen 4. juni 1894 med Even Johannes Skjelve (1842-). Even var i 1900 gårdbruker på Glomsås i Sør-Odal, mens Fredrikke var "bestyrerinne for husholdningsskole".
Gården ble i 1892 solgte til Johan Sukkestad.
Johan solgte i 1898 til:
Kristofer Hage (-1942) fra Dovre. Han hadde bl. a. en sønn Kristofer som var eier av Åsterud en tid og en sønn Asbjørn Hage, veterinær, gift og bosatt i Danmark som dyrlege.
Kristoffer Hage hadde gården til 1924.
Den gikk så på handel i noen år, 1924 Sven Rise, Fåberg, 1925-27 Einar Berg, Nes, i 1927 overtok Kristofer Hage d. y., som solgte igjen til Severin Olsen Stor Ihle, Furnes, som i 1932 solgte til «Chr. Grimeruds guttehjem», som fremdeles eier gården.
Severin Olsen Stor Ihle, Furnes, f. 13/8 1879, gift med Anna Moldstad, hadde bl. a. barna.
- Martha, f. 1/12 1909, 1938 gift med Torfinn Øvergård, Elton, f. 1903.
- Karen, f. 31/7 1911, 1937 gift med Ola J. Lund, f. 11/5 1910.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
- Syver Simensen (1842-), tjener i 1865
- Mons Larsen (1842-), tjener i 1865
- Gina Larsdatter (1846-), tjener i 1865
- Kari Johnsdatter (1840-), tjener i 1865
- Marthe Pedersdatter (1838-), tjener i 1865
- Borger Gundersen (1810-), lægdslem i 1865
- Karen Taraldsdatter (1803-1803), ble begravet 15. mai 1803, en uke gammel.
Husmannsplasser og utskilte bruk
I 1723 var det 1 husmann, det var da seter til gården. Det sies da, at den ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god.
Navn | Bnr | 1801 | 1865 | 1875 | 1891 | 1900 | 1910 | 1920 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Store Åsterud | Gård | 1 | x | x | x | x | x | x | |
Lille Åsterud | Gård | 2 | x | x | x | ||||
Engen | Småbruk | 3 | x | x | x | x | |||
Hagen | Småbruk | 4 | x | x | x | ||||
Lillemark | Småbruk | 5 | |||||||
Østre Åsterud | Småbruk | 6 | x | x | x | ||||
Fagertun | 7 | x | x | ||||||
Vesthøi | 8 | x | |||||||
Haugli | 9 | x | x | x | x | x | |||
Stenset | 10 | ||||||||
Åsterudstuen | Husmannsplass | x | |||||||
Granlund | 11 | x | x | ||||||
Jensbak | x | x | x | ||||||
Bakken | Husmannsplass | x | |||||||
Solbakken | x |
Kilder
- ↑ Aasterud i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
- ↑ Casten Taralsen i Ministerialbok for Trysil prestegjeld 1781-1800 fra Digitalarkivet
- ↑ Aasterud i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
Åsterud (Stange gnr. 49/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |