Sverre Grette

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 26. januar 1959: utsnitt av nekrolog over Sverre Grette.

Sverre Grette (født 31. mai 1888 i Aker herred, død 25. januar 1959 i Oslo) var jurist. Han var dommer i Høyesterett i 22 år, hvorav seks år som justitiarius.

Familie

Sverre Grette var sønn av lektor Kristian Grette (1860–1943) og Sara Hveem (1862–1933) og ble gift i.1916 med lærer Ragnhild Pedersen (1889-1981).

Liv og virke

Sverre Grette vokste opp i Vestre Aker. Han tok examen artium i 1906 og ble cand.jur. i 1911.

Etter å ha vært dommerfullmektig ved Nordre Jarlsberg sorenskriverembete i to år, og ett år som advokatfullmektig i Kristiania, samt et halvt år som hjelpedommer ved forskjellige dommerembeter, begynte Sverre Grette i 1915 som sekretær i Justisdepartementet. Her ble han konstituert byråsjef i 1920, og formelt utnevnt i 1925.

Grette var konstituert dommer i Oslo overrett i et halvt år 1924-1925 og i Høyesterett i et halvt år 1930. I 1931 ble han utnevnt til nestformann i Høyfjellskommisjonen, hvor han var formann 1933–1936.

Grette ble fast utnevnt høyesterettsdommer i 1936 og ble justitiarius i 1952 etter Emil Stang. Han satt i embetet til han nådde aldersgrensen i 1958, og ble etterfulgt av Terje Wold. Da han ble utnevnt til justitiarius var han den eneste av rettens medlemmer som var utnevnt før okkupasjonen.

Grette hadde også en rekke verv. Han var blant annet sekretær for Riksrettens president under riksrettssaken mot statsminister Abraham Berge 1926–1927. Han var medlem av Arbeidsretten 1937–1946, og formann i rådet for Direktoratet for fiendtlig eiendom fra 1945.

Grette ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1953.

Bosteder

Ved folketellingen for Aker herred i 1900 er Sverre Grette, sammen med foreldrene og to søsken, oppført på eiendommen Engerjordet ved Ris. Den samme adressen er han oppført på i folketellingen for 1910, da som stud. jur.

Ved en kommunal folketelling for Kristiania for 1923 er Grette oppført som byråsjef, sammen med kona og to barn, på adressen Erling Skjalgssons gate 1. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for Oslo for 1937. I adresseboka for 1950 er Grette oppført på adressen Slemdalsveien 120.

Ettermæle

Sverre Grette er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I en uttalelse i Aftenposten 26. januar 1959 ga tidligere høyesterettsjustitiarius Paal Berg denne karakteristikken av Sverre Grette:

Høyesterettsjustitiarius Sverre Grette var idealet av en kollega, et eksempel på hva en høyesterettsdommer kan være – med sin klare tanke, sitt avbalanserte vesen og sin forståelse. Han forsøkte alltid å sette seg inn i hvordan hans kolleger tenkte, også når de ikke var enige med ham. Han mistet aldri sin selvbeherskelse.

Sverre Grette er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo. Tittelen Høyesterettsjustitiarius er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser