Viggo Widerøe

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Viggo Widerøe fotografert rundt 1940.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Viggo Widerøe (født 13. august 1904 i Kristiania, død 8. januar 2002 i Oslo) var flyger, forretningsmann og luftfartspioner. Han var med på å grunnlegge Widerøes Flyveselskap i 1933, og satt i ledelsen for selskapet i en årrekke.

Familie

Viggo Widerøe var sønn av generalagent Theodor Widerøe (1868–1947) og Carla Johanne Launer (1875–1971) og ble gift i 1935 med Solveig Agnes Schrøder (1914–1989). Han var bror av ingeniør og fysiker Rolf Widerøe (1902–1996) og flygeren Arild Widerøe (1908-1937), og far til trafikkflyger, grafisk formgiver og informasjonsmedarbeider Turi Widerøe (f. 1937).

Liv og virke

Widerøe vokste opp på Vinderen i Aker herred. Ved folketellingen for 1910 er familien oppført som boende i en villa ved Vinderen stasjon. Han tok middelskole og ble lærling i farens vin- og brennevinsagenturforretning, før han tok et artiumskurs ved Treiders Handelsskole 1920-1921.

I 1924 ble Viggo Widerøe innkalt til militærtjeneste, som han avtjente på Marinens Flyskole i Horten. Deretter var han vernepliktig flyger og tjenestegjorde de neste tre årene ved repetisjonsøvelser. Han tok trafikkflygersertifikat i 1930, og arbeidet som taxiflyger.

I 1933 startet Viggo Widerøe, sammen med blant andre broren Arild, Widerøes Flyveselskap A/S. Selskapet etablerte seg i hovedstadsområdet med sommerbase for sjøfly på Ingierstrand og vinterbase på Bogstadvannet. Samtidig startet han en permanent, sivil flyskole, den første i sitt slag, og en fotoavdeling som var den første som fotograferte hele landet fra luften.

Vinteren 1936-1937 deltok Widerøe som flyger i Lars Christensens ekspedisjon til Antarktis, hvor han med et Stinson-fly kartla en del av Sydpollandet.

I 1937 ble Widerøes Flyveselskap rammet av en ulykke, da broren Arild og fire andre, inkludert en onkel, omkom i en flystyrt over Bunnefjorden etter en flygning fra Ingierstrand til Oslo, men Viggo Widerøe fortsatte virksomheten.

Under krigen deltok Widerøe i motstandsarbeid, han hjalp flyinteressert ungdom til å flykte. Våren 1941 ble han arrestert. Han satt et halvt år på Møllergata 19, Grini fangeleir, Åkebergveien og på Akershus festning, før han i januar 1942 kom til Hamburg-Fühlsbuttel. Senere satt han i tre andre leirer i Tyskland, og kom ikke hjem før etter freden.

1945-1946 var Viggo Widerøe assisterende direktør i Norges Luftfartsstyre, som skulle organisere og tilrettelegge for sivil luftfart etter krigen. I 1946 var han en tid sjefsinspektør i Det Norske Luftfartsselskap. 1946-1947 var han tilknyttet det nye SAS i Stockholm, før han vendte hjem til sitt eget selskap, som han ledet til han gikk av med pensjon ved årsskiftet 1969/70. Sitt eget flysertifikat hadde han til 1954.

Viggo Widerøe bodde mot slutten av livet sammen med den yngste datterens familie i Oslo.

Ettermæle

Viggo Widerøe er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I en nekrolog i Aftenposten 12. januar 2002 skrev Per Arne Watle fra Widerøes Flyveselskap blant annet om Viggo Widerøe:

Med en ukuelig vilje, optimisme og tro på luftfartens fremtid overvant han de fleste vanskeligheter. Han hadde en usedvanlig evne til å få sine kolleger til å yte maksimalt. … Viggo Widerøe gikk av for aldersgrensen ved årsskiftet 1969/70, men var i alle sine pensjonistår glødende opptatt av utviklingen i sitt gamle selskap og av luftfarten generelt. Viggo Widerøe var en livsfrisk pensjonist. Han var sjelden interessert i å dvele ved gamle bedrifter.

Viggo Widerøe ble ridder av St. Olavs Orden i 1954. På Svalbard finnes Widerøefjella og Viggobreen, som begge har navn etter Viggo Widerøe, og i Antarktis finnes Widerøefjellet.

Viggo Widerøe er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.

Kilder og referanser

Eksterne lenker