Bibliografi:Kilder fra perioden 1537-1814

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
NB! Nedenståande oversikt er foreløpig dårlig ajourført blant annet hva gjelder nettilgjengelige kilder!

Kilder fra perioden 1537-1814. I denne oversikten finner du korte omtaler av og henvisninger til et utvalg skriftlige og andre typer kilder med lokalhistorisk relevans. Utvalget er opprinnelig foretatt av Norsk lokalhistorisk institutt ut fra en skjønnsmessig vurdering av hvilke kilder det er særlig behov for å få en samlet oversikt over med henblikk på lokalhistorisk forskningsarbeid. Her på lokalhistoriewiki.no er tilføyelser, korrigeringer og oppdateringer fra brukerne svært velkomne. Det gjelder ikke minst ajourførte lenker til digitaliserte versjoner av kildene. Det henstilles imidlertid til bidragsytere at systematikken i listen blir fulgt best mulig. Forslag til forbedringer tas først opp til drøfting på artikkelens diskusjonsside.


Innhold

Hva slags opplysninger finner du i denne oversikten?

Innførslene i lista er gruppert etter hva slags type kildemateriale det dreier seg om, f.eks. "jordebøker", "folketellinger" osv. Innen hver av disse gruppene er innførslene igjen kronologisk ordnet.

Om de enkelte kildene og kildeseriene er følgende typer opplysninger tatt med:

  • Tittel og (for trykte kilder) bibliografiske data (utgiver, publiseringssted og -år m.m.)
  • Innhold: En kort beskrivelse av hva slags opplysninger kilden inneholder.
  • Status og medium:
«Status» viser til forholdet til originalkilden, dvs. om omtalen/henvisningen gjelder
  • originalkilden selv
  • en faksimileutgave (fotografisk gjengivelse av originalkilden)
  • avskrift (transkripsjon)
  • bearbeidet form (f.eks. oversatt eller på annen måte språklig bearbeidet, systematisert, digitalisert osv.) «Kommentert» betyr at utgaven er forsynt med utfyllende opplysninger og fagkyndige merknader. Som regel vil det dreie seg om vitenskapelige kildeutgivelser.
«Medium» angir om referansen gjelder et utrykt dokument eller om det er publisert på papir, mikrofilm, Internett, CD eller på annen måte.
  • Original: Utfyllende opplysninger om originalkilden og hvor den finnes (arkiv, samling el.l.).
  • Andre versjoner: Om kilden finnes i alternative versjoner og medier. Dersom kilden er utlagt på Internett, skal det lenkes til denne.
  • Henvisninger gjelder opplysninger om eventuelle publiserte kataloger, registre og nærmere omtale av kilden, med lenker til relevante nettsteder.


Lover og forordninger

Paus' forordninger og privilegier (-1669)

Gamle Kongelige Forordninger og Privilegier udgivne for Kongeriget Norge. København 1751. Ved Hans Paus.

Innhold: Forordninger etc. frå og med «Kong Sigurd, Kong Østen og Kong Oluff Magni Barfods Sønner, som regierede sammen fra 1103 til 1117. Deres Forordninger» med siste gjengitte forordning 1. august 1669. Samlingen er i ett bind og er forsynt med register.

Andre versjoner: Nettilgjengelig på Digitalarkivets WebBok (nr. 46)

Lover og forordninger 1537-1605

Lover og forordninger 1537-1605. Norsk lovstoff i sammendrag Red. Harald Winge. Oslo : NLI, 1988. 314 s. (Skrifter fra NLI ; Nr 21). ISBN 82-90176-33-3.

Innhold: Sammendrag av viktige lover, forordninger, retterbøter fra herredagene og annet lovliknende materiale, med kildehenvisninger.

Lover om offentlig skifte i Norge

Lover om offentlig skifte i Norge. Red. Harald Winge. Oslo : NLI, 1997.

Innhold: Alle bestemmelser om offentlig skifte 1551-1869.

Status og medium: Bokstavrett gjengivelse etter trykte lovsamlinger.

Kong Christian den fjerdes Norske Lovbog av 1604

Kong Christian den fjerdes Norske Lovbog av 1604. Utg. av Fr. Hallager og Fr. Brandt. Chra. 1855. Fotografisk opptrykk ved Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1981.

Innhold: Kristian IVs norske lov var den alminnelige lovboka som gjaldt for den norske delen av det dansk-norske riket 1604-1688, avløst av Kristian Vs norske lov.

Status og medium: Bokstavrett, kommentert gjengivelse av den trykte lovboka fra 1604.

Andre versjoner: Nettilgjengelig utgave

Christian den fjerdes recess 1643

Christian den fjerdes recess 1643. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1981.

Innhold: Kristian IVs samling av reviderte og nye lovbestemmelser i perioden fra utgivelsen av Jyske lov 1590 fram til trykkingen av denne "store recess" 1643.

Status og medium: Bokstavrett, kommentert gjengivelse av teksten fra Sechers utgave i femte bind av Corpus Constitutionum Daniæ.

Kong Christian den femtes Norske Lov

Kong Christian den femtes Norske Lov 15de April 1687. Med kongeloven 1665. Univ.forl., 1982.

Innhold: Kristian Vs norske lov var den alminnelige sivil- og kriminallovbok som var gjeldende i den norske delen av det dansk-norske riket og i det sjølstendige Norge fram til kriminalloven 1842. Kongeloven 1665 utgjorde det konstitusjonelle grunnlaget for eneveldet i Danmark-Norge.

Status og medium: Ukommentert gjengivelse av den trykte lovboka.

Andre versjoner: Nettilgjengelig utgave

Kongelige forordninger og Aabne Breve...1643-1813

Kongelige forordninger og Aabne Breve, Forbud, Paabud, Tractater, Ordonnancer, Reglementer &c. 1643-1813. (32 bind.)

Innhold: Ikke komplett samling av forordninger etc., kronologisk ordnet, i fulltekst.

Status og medium: Innbundne samtidig trykte forordninger etc., finnes iallfall i Riksarkivets bibliotek.

Timmes forordninger (1648-1814)

Kongelige Forordninger, aabne Breve og andre trykte Anordninger for Norge udkomne i Tidsrummet 1660-1814. Bd. 1-2. Udg. i Udtog af F. Timme. Christiania 1841-1842.

Schmidts forordninger etc. (1648-1813)

Forordninger, aabne Breve, Placater m.m. for Kongeriget Norge i Tidsrummet fra 1648-1813. Til Brug for den Lovstuderende., udtogsviis udgivne af Julius August S. Scmidt, cand. juris. Bd. 1-2, Christiania, Chr. Tønsbergs Forlag, 1851-1852.

Innhold: Samling av forordninger etc. Kronologisk ordnet.

Fogtmans reskripter etc. (1660-1813)

Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegialbreve for Danmark og Norge udtogsvis udgivne i chronologisk Orden 1660-1813. 24 bd. København 1806-1825. Hovedregister ved T. Algreen-Ussing, bd. I-III. København 1837-1839.

Innhold: Samling av forordninger etc. Kronologisk ordnet.

Wessel-Bergs reskriptsamling (1660-1813)

Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. I-IV. Register og Anhang. Utg. av Fr. Aug. Wessel-Berg. Kra. 1841-1847.

Innhold: Samling av reskripter etc. i utvalg og delvis i utdrag. Kronologisk ordnet.

Andre versjoner: Registeret er digitalisert på Bokhylla.

Henvisninger: Geografisk register til Wessel-Bergs Reskriptsamling 1660-1730. Av Tor Sveum, Marit Vestlie, Pål Ødemark. Hovedoppgave ved Statens bibliotekhøgskole, 1978. Tilgjengelig bl.a. ved UB-avdelingene, Riksarkivet, NLI.

Schous forordninger (1670-1813)

Chronologisk Register over de Kongelige Forordninger og Aabne Breve, samt andre trykte Anordninger som fra Aar 1670 af ere udkomne, tilligemed et nøiagtigts Udtog af de endnu gieldende, for saavidt samme i Almindelighed angaae Undersaatterne i Danmark og Norge, forsynet med et alphabetisk Register. Utg. av Jacob Henric Schou, Kbh. 1795-1814. Bd. 1-16.

Innhold: Se tittel. Samlingen dekker tidsrommet 1670-1813.

Status og medium: Utdrag av originale trykte forordninger, varierende fylde. Språkdrakt tilpasset utgivelsestidspunktet.

Andre versjoner: Nettilgjengelig utgave av 1. del (1670-1699)

Rosenstand-Goiske (militære forordninger etc) (1670-1800)

Rescripter, Resolutioner og Collegialbreve den danske Krigsmagt til Lands angaaende. Samlede af P. Rosenstand Goiske, Over-Auditeur og Højeste-Rets-Advokat, I-IV. Kbh. 1803-1805.

Innhold: Mange av forordningene gjelder også eller bare den norske hæren. Dekker tidsrommet 1670-1800.

Forordning om allmueskolen 1739

Instruction For Degne, Klokkere Og Skoleholdere paa Landet i Norge. Friderichsberg den 23 Januarii Anno 1739. Oslo : NLI, 1988.

Innhold: Den første forordning om allmueskole på landet i Norge.

Status og medium: Bokstavrett, ukommentert gjengivelse i fulltekst av samtidig utgave.

Kongebrev, embetskorrespondanse, supplikkmateriale m.m.

Norske Rigs-Registranter

Norske Rigs-Registranter I-XII. 1523-1660. Kra., 1861-1891.

Innhold: Brev og forordninger utstedt av kongen gjennom Danske Kanselli.

Status og medium: Trykte avskrifter. I hovedsak fulltekst, men ikke helt bokstavrett gjengivelse.

Original: I Riksarkivet, Danske Kansellis arkiv.

Andre versjoner: Digitalarkivet har lagt ut alle bindene som avfotograferinger: Bind I, bind II, bind III, bind IV, bind V, bind VI, bind VII, bind VIII, bind IX, bind X, bind XI og bind XII. Bd. III-XII også utg. på mikrokort.

Norske kongebrev 1660-1703

Norske kongebrev med innlegg. 1660-1703. Red. Rolf Fladby m.fl. Bd. I-III 1660-1685 utg. heftevis. Univ.forl., 1962-1985. Bd. IV-VII 1686-1703. NLI, 1989-1995.

Innhold: Korte sammendrag av brev fra kongen, ekspedert gjennom Danske Kanselli, om norske forhold . Bl.a. kallsbrev, ekteskapsbevillinger, makeskifter, testamenter, bevillinger og privilegier. Person-, steds- og sakregister.

Original: Riksarkivet, Danske Kanselli, seriene Norske Aabne Breve og Norske Missiver.

Andre versjoner: bind V (1690-1694) og bind VI (1695-1699) er digitalisert på Bokhylla.

Statholderskabets Extraktprotokol 1642-1669

Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1669. 6 bind. Kra.-Oslo, 1896-1935.

Innhold: Klagebrev fra allmuen til stattholderen og hans svar.

Status og medium: Trykt, kommenterte avskrifter.

Original: Riksarkivet, Stattholderarkivet.

Henvisninger: Trykt katalog over stattholderarkivet (Riksarkivet 1963).

Norske supplikker 1660-1662

Norske supplikker 1660-1662. Bd. I-II. Red. Rolf Fladby, Vera Eriksen. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1988-1989.

Innhold: Klagebrev og henstillinger fra allmuen til kongen.

Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.

Original: Riksarkivet, Danske Kansellis skapsaker.

Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661

Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661. Bd. I-III. Utg. av O.A. Johnsen, Rolf Fladby, Vera Eriksen. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1929-1984.

Innhold: En rekke forskjellige saksdokumenter som ble fremlagt ved stendermøter (innkalte reprsentanter for en eller flere av stendene adel, presteskap, borgerskap og bønder, som oftest i samband med kongehyllinger). Bl.a. bønneskrifter o.l. fra bygder og byer, fullmakter for de lokale representanter ved kongehyllingene m.m.m.

Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.

Original: Riksarkivene i Norge og Danmark, begge steder i ulike deler av Danske Kansellis arkiv.

Domstolsarkiver og kriminalstatistikk

Norske Herredags-Dombøker 1578-1664

Norske Herredags-Dombøker. Rekke I-IV samt Tillegg til 1.-4. rekke. og registerhefter 1578-1664. Kra.-Oslo, 1929-76.

Innhold: Herredagene fungerte som norsk høyesterett fram til 1667, da Overhoffretten ble opprettet. Utgaven inneholder dommer og saksdokumenter.

Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.

Original: Riksarkivet, arkivet etter Herredagen 1539-1664.

Andre versjoner: Delvis lagt ut på Digitalarkivets WebBok.

Overhoffrettsdomar 1667-1699

Overhoffrettsdomar. Bd. I-III 1667-1699. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt/Riksarkivet 1981-1992.

Innhold: Overhoffretten var høyeste innenlandske rettsinstans i Norge 1667-1797. Utgaven inneholder dommene, og gir et sammendrag av saken.

Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.

Original: Riksarkivet, Overhoffrettens arkiv.

De eldste lagtingsprotokollene

De eldste lagtingsprotokollene (Utg. ved Kjeldeskriftavdelinga ved Riksarkivet el. dennes forløpere)

  • Nils Stubs Optegnelser fra Oslo Lagthing 1572-1580. Utgitt av H. J. Huitfeldt-Kaas, Christiania 1893-1895. Opptrykk, Oslo 1982.
  • Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615. Utgitt av O. Sandaaker, Oslo 1989.
  • Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII, 1608-1616 og Oppland lagtingsprotokoll nr. I, 1611-1613. Utgitt av K. J. Kleivane, Oslo 1987.
  • Agdesiden dombok 1636. Utgitt av K. Julien og O. Sandaaker, Oslo 1998.

Innhold: Lagtinget var regulær andreinstans i rettsvesenet, over bygdeting og byrett. Oslo lagdømme omfattet nåværende fylker Akershus og Buskerud. Fredrikstad lagdømme omfattet Østfold. Opplandene lagdømme omfattet Hedmark og Oppland. Agdesiden lagdømme omfattet Aust- og Vest-Agder.

Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.

Original: I statsarkivene.

Andre versjoner: for Opplandene ligger protokollene 1611-1613 og 1696-1798 ute på Digitalarkivets WebBok.

Tingbøker

Innhold: Referat fra bygdetinget. Starter som regel i andre halvdel av 1600-tallet.

Status og medium: Originale protokollrekker ført av sorenskriverne.

Original: I statsarkivene.

Andre versjoner: Mikrofilmet fram til ca. 1800. Trykte tingbøker og utdrag, se Trykte kjelder til norsk lokalhistorie. Avskrifter av noen eldre tingbøker er digitaliserte. Digitalarkivet har særlig tingbøker fra Hordaland, samt Inderøy i Nord-Trøndelag (velg kildekategorien "Rettargang og straff"). I Dokumentasjonsprosjektets database kan man søke i avskrifter fra Aker, Bragernes, Finnmark, Jæren og Dalane, Lier, Røyken og Hurum, Lister, Nordhordland, Ryfylke, Solør og Voss, og Tingbokprosjektets bibliotek har avskrifter fra Aker og Lier, Røyken og Hurum. En del tingbøker fra Finnmark er avfotografert og tilgjengelige som webbøker i Digitalarkivet.

Ekstrarettsprotokoller

Innhold: Åstedssaker (bl.a. eiendoms- og grensetvister, synsforretninger, takseringer) ble etterhvert utskilt fra tingbøkene og ført i en egne protokoller. Varierende når serien begynner i de forskjellige futedømmene.

Original: I statsarkivene.

Forliksprotokoller

Innhold: Referater fra forlikskommisjonene, opprettet fra 1795 i byene, fra 1797 på landsbygda. Kommisjonsdistriktene var henholdsvis byer og (som oftest) prestegjeld på landet. Kommisjonene skulle mekle i private tvistemål, før det evt. kom til retten.

Original: Dels i statsarkivene, dels i kommunearkivene.

Norges kriminalstatistikk 1789-1799

Norges kriminalstatistikk 1789-1799, utg. av Ferdinand Linthoe Næshagen, Politihøgskolen, Oslo 1998.

Innhold: Statistikk over dømte forbrytere, kategorisert på typer forbrytelser. Oversiktene er gitt dels på amtsnivå, dels for byer, fogderier og sorenskriverier, og dekker det meste av landet. Utgaven inneholder både en gjengivelse av de originale skjema og skjemaer som er korrigerte av utgiveren.

Status og medium: Trykt, bearbeidet og kommentert avskrift.

Original: Skjemaer m.m. i Riksarkivet, Danske Kanselli, tillegg til skapsakene.

Manntall og folketellinger

Manntallene 1664-1666

Manntallene 1664-66 (Også kalt Titus Bülches manntall eller prestenes og fogdenes manntall).

Innhold: Gjelder menn over 15 år/menn over 2 år. Ikke for byene og Finnmark.

Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling.

Andre versjoner: Skannet på Digitalarkivet. En del er transkribert og søkbart i Digitalarkivet. Mikrofilmet. En del er trykt, se Trykte kilder til norsk lokalhistorie.

Finnemanntallet 1686

Finnemanntallet 1686. Red. Erik Opsahl og Harald Winge. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1990.

Innhold: Fyldige opplysninger om innvandrede finner i Øst-Norge. Også kvinnene er nevnt ved navn.

Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.

Original: Riksarkivet, Danske Kansellis skapsaker.

Andre versjoner: Digitalisert på Bokhylla.

Manntall 1701

Innhold: Av samme karakter som manntallene 1664-66. Mangler for det meste av Østlandet og Sørlandet.

Original: Innbundne, håndskrevne protokoller i Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling.

Andre versjoner: Skannet på Digitalarkivet Mikrofilmet. En del er digitalisert og søkbart i Digitalarkivet

Folketellinga 1769

Innhold: Omfatter både byer og landdistrikter, tilnærmet fullstendig (yrkesmilitære er unntatt). Summarisk for hvert prestegjeld. Navnelister bare for Bergen festning og noen prestegjeld i Trøndelag og Nord-Norge.

Original: Utfylte skjema i Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling. Noen personlister fra Nord-Norge i Statsarkivet i Trondheim.

Andre versjoner: Trykt som Norges første folketelling 1769. Statistisk Sentralbyrå, NOU B 106, 1980. Den trykte versjonen har ikke med navnelister med unntak av den fra Bergen festning.

Folketellinga 1801

Innhold: Første nominative folketelling. Navn, alder, sivilstand, yrke. Omfatter byer og landdistrikter over hele landet, bare Holt i Aust-Agder mangler helt. I tillegg mangler Maridalen i Aker.

Original: 67 protokoller, ordnet prestegjeldsvis, i Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling.

Andre versjoner: Bearbeidet og digitalisert versjon er søkbar i Digitalarkivet. Utskrift av den digitaliserte versjonen finnes på mikrokort. Statistisk behandlet i trykt utgave: Folketellinga 1801. Ny bearbeiding. NOS B 134, 1980. Denne gir statistiske oversyn ned til prestegjeldsnivå. Kart over prestegjeldene 1801.

Bispelistene

Innhold: Biskopenes statistiske innberetninger om fødte og døde m.m. 1735- (seinere kalt «folkemengdens bevegelse» i Statistisk sentralbyrå m/forløpere), se nærmere omtale her.

Skattelister

Skattelister gir navn på skattyterne, som først og fremst var gårdbrukere, dvs. vi får personnavn og gårdsnavn, samt skattebeløp. I hovedsak gjelder at skattelistene inntil ca. 1660 ligger i lensregnskapene, etter 1660 i fogderegnskapene.

De eldste skattelistene (ca. 1514-1570)

Se Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede og Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567

Landskatten

Landskatten ble i perioder også kalt unionsskatt eller leilendingsskatt.

Innhold: Uregelmessig ekstraskatt fra ca. 1570, men ble hovedskatten på bønder fra ca 1620-1643, utskrevet årlig eller oftere. Egne lister over de som betalte odelsskatt (skatt av jordleieinntekter)

Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.

Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.

Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap.

Kontribusjonsskatten

Innhold: Samler landskatten og andre faste skatter fra og med 1644. Disse skattelistene har også med opplysninger om skyld og eiere, jf. Skattematrikkelen 1647.

Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.

Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.

Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap.

Koppskatten 1645

Innhold: Ekstraskatt. Navn på hovedperson, samt antall voksne i husholdningen.

Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.

Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort. For enkelte områder finnes koppskatten 1645 også som database på Digitalarkivet.

Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap.

Skattematrikkelen 1647

Utdypende artikkel: Skattematrikkelen 1647

Skattematrikkelen 1647. Hovedredaktør for alle bindene: Rolf Fladby. 1. utg. Oslo : Universitetsforlaget, 1969-1978; 2. utg. Oslo: NLI, 1992-1995. 17 bind.

Innhold: Kontribusjonsskatt for 1647 eller et nærliggende år, trykt for hele landet i ett bind for hvert fylke (Troms og Finnmark i ett bind).

Status og medium: Trykt, redigert avskrift.

Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.

Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.

Kvegskatten 1657

Innhold: Ekstraskatt. Navn på oppsitter og antall hester, kyr, sauer m.m.

Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.

Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.

Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap.

Leilendingsskatten

Innhold: Skatt på gårdbrukerne for den jorda de sjøl bruker (enten de er leilendinger eller sjøleiere). Årlig fra 1661.

Original: I Riksarkivet, fogderegnskapene. For noen futedømmer ligger den i amtsstueregnskapene til slutten av 1660-årene.

Skoskatten 1711

Innhold: Ekstraskatt. Navn på hovedpersonen, antall personer i husholdningen, unntatt spebarn, fattige o.a.

Original: I Riksarkivet, fogderegnskapene.

Ekstraskatten 1762

Innhold: Fortegnelse over alle personer over 12 år. Fortsetter til 1772, men fyldigst for de første årene.

Original: I Riksarkivet, fogderegnskapene. For noen fogderier og Stavanger by i Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (skattevesen).

Andre versjoner: Mikrofilm. For noen områder også som database på Digitalarkivet.

Forskjellige skatter i byene

Innhold: En rekke skatter fra 1600- og 1700-tallet, derunder byskatt, konsumpsjonsskatt, folkeskatt, kopp- og kvegskatt m.m.

Original: I Riksarkivet, byregnskaper, noe også i Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (skattevesen).

Andre versjoner: Mikrofilm. Mange av skattelistene for Bergen og Skien finnes digitaliserte på Digitalarkivet, dels som databaser og dels som tekst.

Jordebøker, matrikler og regnskaper

«Jordebøker» er fortegnelser over fast eiendom og rettigheter knyttet til denne, først og fremst landskyld/forventet leieinntekt. «Matrikkel» blir her brukt om offentlige register over grunneiendom, med opplysninger om f.eks. gardens og brukets navn, eier eller bruker og matrikkelskyld.

Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede

Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede. I-V. Kra.-Oslo, 1887-1972.

Innhold: Regnskaper med skattyternes navn, bl.a. over tiendpengeskatten ca 1520 fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge i bd. II og III, gjengjerden fra Østlandet 1514 i bd. I og 1528 i bd. IV. Forøvrig jordebøker og mindre slotts- og lensregnskaper.

Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.

Original: Riksarkivet.

Andre versjoner: Mikrokort. Bd. I-III nettilgjengelig på Digitalarkivets WebBok (nr. 596-598)

Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567

Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567. Bd. I-VI. Riksarkivet, 1937-1943.

Innhold: Bd. I-II dekker Akershus len, bd. III-V Bergenhus len, bd. VI Trondheims len. Foruten slotts- og tollregnskaper o.l.; også skatte- og bygselregnskaper med gårdsnavn og eiendomsoppgaver.

Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.

Original: Riksarkivet.

Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577

Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577. (Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen. Bd. I.) Utg. for Kjeldeskriftfondet ved Sigurd Kolsrud, 1929.

Innhold: Fortegnelse over lokalkirkenes og presteembetenes jordegods for hele Østlandet.

Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.

Original: Statsarkivet i Oslo, Oslo bispearkiv.

Andre versjoner: Digitalarkivet har lagt ut Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577 som avfotografering.

Trondhjems Reformats 1589

Trondhjems Reformats 1589 (i Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen. Bd. II.) Red. Anne-Marit Hamre. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1983.

Innhold: Oversikt over prestegjeldene i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nord-Norge, Jämtland og Härjedalen, med summariske beskrivelser av sogneinndeling, prestegårder, kirkens og prestebordets jordegods (ikke fortegnelser over enkeltgårder/gårdparter) og andre inntekter og andre opplysninger.

Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.

Original: Riksarkivet, Danske Kansellis skapsaker.

Oslo domkapittels jordebok 1595

Oslo domkapittels jordebok 1595 (i Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen. Bd. II.) Red. Anne-Marit Hamre. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, 1983.

Innhold: Fortegnelse over gårder og gårdparter som lå til biskop og domkapittel (geistligheten ved domkirken) i Oslo. Godset lå spredt over store deler av Østlandet og Båhuslen.

Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.

Original: Riksarkivet, Stattholderarkivet.

Grågås. Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca. 1620

Grågås. Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca. 1620. Red. Kåre O. Hodne. Agder historielag, 1986.

Innhold: Fortegnelse over gårder og gårdparter som lå til biskop og domkapittel (geistligheten ved domkirken) i Stavanger og til lokalkirker og presteembeter i stiftet. Stavanger stift omfattet Rogaland, Agder, Hallingdal og Valdres.

Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.

Original: Statsarkivet i Kristiansand, bispearkivet.

Kronens jordebøker ca. 1570-1660

Innhold: Jordebøker over landskyld av krongodset og de faste jordebokskattene av både krongods og annet gods.

Original: I Riksarkivet, lensregnskapene.

Andre versjoner: Lensregnskapene er overført til mikrokort.

Henvisninger: Trykt katalog over lensregnskap. Jf. Tore Vigerusts fortegnelse over jordebøker fram til ca. 1660.

Odelsjordebøker 1615

Innhold: Den eldste oversikten over bondegods. Odelsjordebøker er en fortegnelse over privat jordegods med unntak av adelsgods. De utgjorde grunnlag for utlikning av odels- og rosstjenesteskatt (skatt på landskyldinntekter). I disse jordebøkene er godset vanligvis samlet under de enkelte jordegodsbesitteres navn.

Original: Riksarkivet, Danske Kansellis skapsaker.

Andre versjoner: Mikrofilm.

Odels- og adelsjordebøker 1624-1626

Innhold: Fortegnelser over jordegods i privat eie, henholdsvis ikke-adelig og adelig, oppført under de enkelte jordegodsbesitteres navn.

Original: Riksarkivet, Stattholderarkivet.

Andre versjoner: Mikrofilm.

Henvisninger: Trykt katalog over stattholderarkivet (Riksarkivet 1963).

Skattematrikkelen 1647

Se ovenfor under «Skattelister».

Landkommisjonens jordebøker 1661

Innhold: De alminnelige jordebøkene for hvert lagdømme gir for hver gård opplysninger om eierforhold, bruker, landskyld og skatt og i mange tilfeller opplysninger om tilliggende herligheter som skog, kvern, husmannsplasser m.m. For Kristiania lagdømme finnes opplysninger om utsæd, avling og husdyrhold.

Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (nærmere omtale).

Andre versjoner: Mikrokort, ordnet fogderivis etter nåværende fylkesinndeling.

Henvisninger: Fellesregister for matriklene 1661, 1665 og 1723, ett bind for hvert fylke hvor gårdene er oppført alfabetisk fogderivis med henvisning til protokoll og side. Også på mikrokort. Jf. artikler i Arkivmagasinet 2/1987 og 3/1988.

Matrikkelen etter reskript av 1665

Innhold: Protokollene ført fogderivis. Ulike lokale dateringer av protokollene fra 1665-1670. Opplysninger for hver gård om eierforhold, bruker, landskyld og skatt, utsæd, avling og husdyrhold, tilliggende herligheter som skog, kvern, husmannsplasser m.m.

Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (nærmere omtale).

Andre versjoner: Mikrokort, ordnet fogderivis etter nåværende fylkesinndeling.

Henvisninger: Fellesregister for matriklene 1661, 1665 og 1723, ett bind for hvert fylke hvor gårdene er oppført alfabetisk fogderivis med henvisning til protokoll og side. Også på mikrokort. Jf. artikler i Arkivmagasinet 2/1987 og 3/1988.

Matrikkelframlegg 1723

Innhold: To typer protokoller ført fogderivis. Eksaminasjonsprotokollen opplyser eiers navn, husmannsplasser, skog og seter, kvern og fiskeri, beliggenhet, utsæd, avling og husdyrhold, gammel og ny skyld. Matrikkelprotokollen har med oppsitterens navn samt en rekke skattetekniske opplysninger.

Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling (nærmere omtale).

Andre versjoner: Mikrokort, ordnet fogderivis etter nåværende fylkesinndeling.

Henvisninger: Fellesregister for matriklene 1661, 1665 og 1723, ett bind for hvert fylke hvor gårdene er oppført alfabetisk fogderivis med henvisning til protokoll og side. Også på mikrokort. Jf. artikler i Arkivmagasinet 2/1987 og 3/1988.

Jordavgiften 1802

Innhold: Verdiansettelse av alle eiendommer på landet, unntatt i Finnmark. Flere protokollrekker, hvorav deliberasjonsprotokollene kan inneholde opplysninger om utsæd, krøtter og plasser.

Original: Riksarkivet, Rentekammerets realistisk ordnede avdeling.

Henvisninger: Artikkel i Arkivmagasinet 3/1988.

Tinglysingsmateriale

Pantebøker og panteregistre

Innhold: Fra begynnelsen av 1700-tallet, noen litt tidligere. Inneholder alle tinglyste dokumenter og heftelser vedr. fast eiendom, ført av sorenskriverne. Panteregisteret (realregisteret) ble ført for hver eiendom med henvisninger til dokumentene som er innført i panteboka. Pantebok/panteregister ble avløst av Grunnboka fra 1935.

Original: I statsarkivene.

Andre versjoner: Mikrofilmet til ca 1850; for Bergen statsarkivdistrikt til 1934.Skannede versjoner på Digitalarkivet.

Skiftemateriale

Skifteprotokoller

Innhold: Detaljert referat fra offentlige skifter, ført av sorenskriverne. Begynner ca. 1660-1700.

Original: I statsarkivene.

Andre versjoner: Mikrofilmet fram til ca. 1850-1870.

Henvisninger: Kortregister på gård, med navn på avdøde, arvinger, boets status og ev. andre opplysninger; tilgjengelig ved de respektive statsarkivene. En del skifteregister er digitaliserte og tilgjengelige i Digitalarkivet (velg kildekategorien Skifte).

Branntakster

Innhold: Bygningsbeskrivelser og takseringer i forbindelse med brannforsikring.

Original: I Riksarkivet (Kommersekollegiet ca. 1767-1816) og i statsarkivene (brannkassearkiv og lensmannsarkiv) de aller første fra ca. 1750, med store variasjoner i tidsrom som dekkes i de forskjellige distriktene.

Henvisninger: En del registre til branntakstprotokoller er digitaliserte og finnes pi Digitalarkivet (velg kildekaegorien "Branntakstprotokollar". Henvisninger: Oslo byarkivs faktaark om branntakster.



Kirke og skole

Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597

Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597. Utg. av Yngvar Nielsen, Kristiania 1885. Faksimileutgave ved C.Zakariasson, Uddevalla 1981.

Innhold: Vistitasinnberetninger m.m. av Jens Nielssøn, biskop i Oslo. Fra hele Østlandet og Båhuslen (Oslo og Hamar stift), men mest fyldig fra Båhuslen og dagens norske fylker Østfold, Vestfold, Telemark, Hadeland, Hedmark og Akershus.

Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.

Original: Statsarkivet i Oslo (Bispearkivet) o.fl. samlinger.

Andre versjoner: Nettilgjengelig på Digitalarkivets WebBok (nr. 137)

Biskop Nils Glostrups Visitatser i Oslo og Hamar Stifter 1617-1637

Biskop Nils Glostrups Visitatser i Oslo og Hamar Stifter 1617-1637. Utg. av Ludvig Daae og H.J. Huitfeldt-Kaas, Det Norske Historiske Kildeskriftfond, Christiania 1895.

Innhold: Vistitasberetninger fra hele Østlandet og Båhuslen (Oslo og Hamar stift).

Original: Statsarkivet i Oslo (Bispearkivet).


Andre visitasinnberetninger

Innhold: Rapporter fra proste- og bispevisitaser. Opplysninger på prestegjeld- og sognenivå om kirkelige forhold, sedelighetstilstand, skolevesen etc.

Original: Statsarkivene, bispe- og prostearkiver. Noe fra 1737-1775 i Riksarkivet, Generalkirkeinspeksjonskollegiet arkiv 1737-1775


Domkapitelprotokoller

Innhold: Forhandlingsprotokoller, dombøker m.m. fra domkapitlene (= kollegium av geistlige ved en domkirke). Domkapitlene utgjorde bl.a. en domstol (kapitel- eller tamperretten) som dømte i ekteskaps- og sedelighetssaker og saker angående geistlige embetsforsømmelser etc.

Status og medium: De eldste domkapittelprotokollene foreligger i trykte, kommenterte avskrifter:

  • Stavanger Domkapitels Protokol 1571-1630. Utg. av Andreas Brandrud, Christiania 1901.
  • Bergens domkapitels forhandlingsprotokoll 1605-1624. Utg. av Bjørn Zachariassen. Universitetsforlaget 1961.
  • Oslo kapitels kopibog 1606-1618 og Oslo kapitels forhandlinger 1609-1616. Utg. av Oluf Kolsrud. Kristiania-Oslo 1912-1949.

Original: I statsarkivene (bispearkivene).


Kirke- og klokkerbøker

Innhold: Kirkebøker (ministerialbøker) er sokneprestens fortegnelse over døpte, konfirmerte, viede, begravde m.m. Klokkerbøkene er duplikater av kirkebøkene, førte av klokkeren.

Original: I statsarkivene.

Andre versjoner: Mikrofilmet fram til ca. 1920/30. Arkivverket gjennomfører for tiden et prosjekt der mikrofilmene av kirkebøkene skannes og gjøres tilgjengelige på Internett. Mye kirkebokmateriale er også digitalisert og finnes tilgjengelig i Digitalarkivet (velg kildekategorien "Kyrkjebøker").


Prestearkivene

Innhold: Kallsbøker, prestebordsgodset, skole- og fattigstell fra første halvpart av 1800- og evt. 1700-tallet; attester.

Original: I statsarkivene. NB! Kallsbøkene er ofte ikke avlevert, men befinner seg fremdeles hos soknepresten.


Bispearkivene

Innhold: Bl.a. tilsettingssaker, innberetninger fra prestene om fødte og døde, om kirker og menigheter, om skole- og fattigstell; ekteskapssaker. Original: I statsarkivene.


Stiftsdireksjonsarkivene

Innhold: Stiftsdireksjonen bestod av biskopen og stiftamtmannen. Arkivene inneholder mye som angår kirkene, kirkegodset, prestegårder og skolevesen. Det er noe uklare grenser for hvilke saker som gjenfinnes i stiftsdireksjonens, biskopens og stiftamtmannens arkiver.

Original: I statsarkivene.


Misjonskollegiets arkiv

Innhold: Saker angående misjon og kirkestell i Nord-Norge 1688-1811, bl.a. finnmarkske kirkeregnskaper 1761-1811.

Original: Riksarkivet, Misjonskollegiet.


Spørreskjema om skolene 1738-1828

Innhold: Svar fra prestene på overordnede myndigheters spørsmål om det lokale skolestellet. Finnes for åra 1738, 1739, 1805, 1815, 1818 og 1828. Mest bevart fra Akershus stift.

Original: Statsarkivene: bispearkivene og stiftsdireksjonsarkivene. Riksarkivet: Danske kanselli, skapsakene; Kirkedept. ktr. A.

Henvisninger: Tveit, Knut: Allmugeskolen på Austlandsbygdene 1730-1830, Universitetsforlaget 1990.



Militær- og mønstringsvesen

Militære ruller før 1818

Innhold: Navnelister over personell i militære avdelinger eller over personer som kan bli utskrevet til slike avdelinger, med varierende opplysninger i tillegg til navnet.

Original: Riksarkivet - Kommanderende general, diverse militære avdelinger og andre enheter på Østlandet, Stattholderarkivet, diverse regnskapsserier i Rentekammeret. Statsarkivene - militære avdelinger i de respektive distriktene (for Oslo og Kongsberg, se Riksarkivet), noe materiale også i amts-, fogde- og prestearkiver.

Henvisninger: Orientering i Arkivmagasinet nr. 1 og 2 1988.


Generalstabens krigsarkiv

Innhold: Materiale fra mange arkiver samlet i Generalstabens krigshistoriske avdeling. Angår perioden ca. 1700-1920. Bl.a. mye om eksersersplasser, telthus, sjefsgårder, rester etter kompani- og regimentsarkiver 1808-1814 m.m..

Original: Riksarkivet, Generalstabens arkiv.


Kommanderende general

Innhold: Materiale om alle sider ved det landmilitære forsvaret ca. 1700-1814. Av særlig interesse for lokalhistorikere kan nevnes militære ruller, materiale om legdsinndeling, festninger, telthus og magasinvesen, sjefsgarder, øvelsesplasser, Den store nordiske krig 1701-1720, norske tropper i Danmark 1740-åra og utkommanderingen til Holstein 1758-1762, Tyttebærkrigen 1788, krigen mot Sverige 1808.

Original: Riksarkivet, Kommanderende general I og Generalitets- og kommissariatskollegiet m.m. 1767-1814.


Beskrivelse av grensestrøkene i Trøndelag og Nord-Norge 1742-1745

Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745

  • I Utgitt av K. Nissen og I. Kvamen, Oslo 1962. Opptrykk, Oslo 1991.
  • II Utgitt av J. Qvigstad og K.B. Wiklund, Oslo 1929. Opptrykk, Oslo 1991.
  • III Utgitt av L.I. Hansen og T. Schmidt, Oslo 1985

Innhold: Fortberedende undersøkelser i forbindelse med grenseforhandlinger mellom Danmark-Norge og Sverige. Om bosetning, næringsliv og handel, ulike etniske gruppers levevis og næringsformer m.m. i grensestrøkene i Trøndelag og Nord-Norge.

Status og medium: Trykte, redigerte og kommenterte avskrifter

Original: Riksarkivet, grensearkivet i Danske kanselli.



Diplomer

Utrykte diplomer

Innhold: Offentlige og private brev og rettsstiftende dokumenter, bl.a. eiendomsdokumenter og andre økonomiske og juridisk bindende avtaler, rettsreferater, oppgang av gårdgrenser.

Original: De fleste i Riksarkivet, en del i privat eie og i biblioteker, museer og lokalsamlinger.

Status og medium: De fleste av Riksarkivets diplomer før ca. 1570 er trykt, jf. Diplomatarium Norvegicum. For tiden 1570-1670 har institusjonen ca. 5000 utrykte originale diplomer. Riksarkivet har dessuten avskrift av en del diplomer og «gardsbrev» i privat eie fra 1600- og 1700-tallet. Kjeldeskriftavdelingens diplomavskrifter.

Henvisninger : Kronologiske og Topografiske kortregister tilgjengelig på lesesalen. Kjeldeskrift-avdelingen har registerkort til diplomer også i andre offentlige institusjoner (biblioteker, muséer, lokalsamlinger).


Brevsamlinger

Haugianarbrev

Brev frå Hans Nielsen Hauge, bd. I-II. Utg. av Ingolf Kvamen, Lutherstiftelsens forlag, Oslo 1971-72.

Innhold: Brev skrevet av Hans Nielsen Hauge 1796-1822.

Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.

Original: Forskjellige samlinger.

Brev frå haugianarar, i avskrift ved Ingolf Kvamen (maskinskrevet, mangfoldiggjort manuskript. Tilgjengelig bl.a. ved Riksarkivet, Seksjon for kildeutgivelser.)

Innhold: Brev skrevet av haugianere 17..-18..

Status og medium: Maskinskrevne, kommenterte avskrifter.

Original: Forskjellige samlinger.