Feiring

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Feiring kirke, innvia i 1875. Kirka er den tredje på denne tomta.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Feiring er ei bygd og et kirkesogn i Eidsvoll kommune i Akershus. Bygda med ca. 900 innbyggere (2012) utgjør den sørlige delen av Mjøsas vestside og ligger mellom Hurdal i vest, Minnesund i sør og Østre Toten i nord. Mesteparten av bosetningen ligger i den bratte lia langs fylkesveg 33 (Feiringvegen). En stor del av mjøsskråningen er oppdyrka, og i 2010-åra brukes arealene mest til grasproduksjon. Omtrent midt i Feiring, i Kirkebygda, ligger et lite sentrum med forretninger, skole, kirke og Feiringklinikken. Feiringåsen, som går opp til 700 moh., består av skog og beiteområder. Feiring kommune var fra 1870 til 1964 egen kommune, men har sia tilhørt Eidsvoll. Kommunen hadde et flatemål på 102,45 km².

Stedsnavnet

Fylkesgrensa mellom Akershus og Oppland går mellom gamle Feiring herred og Østre Toten.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Tradisjonelt uttales navnet [fe:`ring], men på grunn av skriftspråkpåvirkning sier yngre folk ofte [fæi`ring]. I nabobygda Toten er [fæ:`gring] vanlig uttale. Stedsnavnet Feiring, som også forekommer i Lørenskog og Biri, betyr «fager». Det er kjent i skriftlige kilder fra 1300-tallet. En person fra Feiring kalles ganske enkelt en feiring.

Administrativ historie

Artikkelen om Feiring i Aschehougs konversationsleksikon (1921).

Både Hurdal og Feiring var i tida etter reformasjonen annekssogn til det rike Eidsvoll prestegjeld. I 1777 ble imidlertid Hurdal skilt ut som eget prestegjeld, og Feiring fulgte med som anneks. De to bygdene danna imidlertid ingen naturlig enhet, både fordi et større skogparti skilte dem og fordi Feiring var mest vendt mot Mjøsa, som hadde stor betydning som kommunikasjonsåre. Dessuten var Feiring, som annekssogn, en «lillebror» som tenderte til å komme i skyggen av hovedsognet Hurdal. Disse faktorene spilte sannsynligvis inn da Bernt Gulbrandsen Bjørndal i 1868 foreslo for herredsstyret i Hurdal at Feiring skulle bli et eget formannskapsdistrikt. Staten hadde ingen innvendinger mot forslaget, og Feiring ble 1. januar 1870 skilt ut fra Hurdal som egen kommune.

Feiring ble en liten kommune, og det var derfor ikke mulig å opprette en egen realskole f.eks. Men bygda makta å gjennomføre et annet stort skoleprosjekt, nemlig bygginga av en sentralskole for hele Feiring. Denne åpna i 1958, og erstatta de fire små grendeskolene i bygda. Ordfører Ole Røise uttalte at skolesaken var det største herredsstyret noensinne hadde behandla.

Feirings tid som sjølstendig herred tok slutt da kommunen ble slått sammen med Eidsvoll 1. januar 1964. Bygda lengst nord på Romerike var en av småkommunene som forsvant i forbindelse med Scheikomiteens arbeid med å slå sammen kommuner på 1950- og 1960-tallet. Folketallet var i 1960 kommet ned i 962, og dette var en viktig årsak til at Scheikomiteen og Kommunaldepartementet mente at sammenslåing med Eidsvoll var nødvendig. Vedtaket skjedde trass i at stort flertall i Feiring herredsstyre gikk inn for å opprette bygda som egen kommune.

Den nordlige delen av Feiring, nord for Torgunrudbekken, hørte opprinnelig til Toten. Hele området ble imidlertid lagt øde etter Svartedauden, og i forbindelse med gjenryddinga av gardene Langgard og Alnes på 1600-tallet ble denne delen av Feiring lagt under Øvre Romerike fogderi. Nord-Feiring, også kalt Toten-Fægring, fortsatte å tilhøre Toten i kirkelig henseende helt til 1825. Den endelige grensa ble etablert i 1844, da gardene Hol og Skomakarbekken, som lå aller nærmest Toten, ble overført til Feiring.

Økonomisk historie

Ovnsplate fra jernverket i Feiring (1812).
Feiring har gjennom hele sin historie vært ei jord- og skogbruksbygd. Fra 1600-tallet ble det imidlertid drevet jern- og koppergruver her. I Aschehougs konversationsleksikon fra 1921 heter det at «nord for Feiring kirke findes der saaledes 20 større eller mindre kobbergruber, hvorav dog nu ingen drives». Carsten AnkerEidsvoll Værk dreiv i perioden 1806-1818 Feiring Jernverk ved Skreikampen, som en del av Eidsvoll Verk. Jernverkstuftene eksisterer fortsatt, og verket i Feiring er ett av de best bevarte fra første halvdel av 1800-tallet.

Den økonomiske moderniseringa av Norge etter 1850 påvirka også Feiring. Bøndene gikk over til salgsjordbruk og grunnla blant annet et meieri. Produktene ble delvis frakta på landevegen, etter at chausseen gjennom Skreiberga til Østre Toten åpna i 1880-åra. Enda viktigere var dampbåtene på Mjøsa, som hadde flere anløpssteder i Feiring. Det var større brygger på Stigersand og Ekornholmen, der også storbåtene anløp, mens det fantes lokalbrygger på Bjørnstad og Årnes. Dampbåttrafikken skapte dessuten en del arbeidsplasser, og Feiring var sammen med Totenvika, Eidsvoll og Hamar blant de største sjøfartsmiljøene rundt Mjøsa. For å finansiere moderniseringa av bygda ble Feiring Sparebank grunnlagt i 1911.

Etter andre verdenskrig, med privatbilisme og strukturrasjonalisering i landbruket, har mange feiringer blitt pendlere til det store arbeidsmarkedet i Stor-Oslo. Oslo sentrum ligger ca. 80 kilometer fra Kirkebygda i Feiring. Da Oslo Lufthavn Gardermoen åpna i 1998, kom imidlertid mye av veksten i Oslo-regionen på Romerike, nord for Oslo. Feiring fikk slik en mer sentral beliggenhet enn før, men bygda har allikevel hatt stagnerende folketall. I motsetning til mange andre bygder og tettsteder på Romerike mangler Feiring blant annet togforbindelse mot Oslo. I 2009 ble også aldershjemmet nedlagt og beboerne flytta til Vilberg i Eidsvoll.

Fra 2009 til 2012 økte imidlertid innbyggertallet i Feiring med 2,5 %, og i august 2012 runda bygda 900 innbyggere. Utbygginga av E6 til firefeltsveg helt til Minnesund (åpna i 2011) kan være noe av forklaringa på dette. LHLs behandlingssenter for personer med hjertefeil, Feiringklinikken, har også skapt arbeidsplasser i bygda. Klinikken ble etablert i 1989. Feiringregjeringa, som ble oppretta i 2005, arbeider for å øke tilflyttinga og beholde sørvistilbudene i bygda.

Innbyggertall

  • 1910: 1111
  • 1920: 1162
  • 1930: 1108
  • 1950: 1024
  • 1960: 962
  • 1963: 940
  • 2009: 845
  • 2012: 900

Galleri

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.48764° N 11.15682° Ø