Kommunevåpen

Tønsbergs kommunevåpen er basert på et bysegl fra middelalderen.

Kommunevåpen og byvåpen er heraldiske våpen som er kjennetegn for kommunale myndigheter i byer, andre kommuner og fylkeskommuner (fylkesvåpen) i Norge. De fleste er av nyere dato, for historisk var det kun byene som hadde slike våpen. Blant byene kan vi finne noen som går svært langt tilbake i form av bysegl.

Historie

Fire norske byer har kjente segl fra middelalderen: Oslo, Tønsberg, Bergen og Trondheim. Mot slutten av middelalderen begynte framstående personer og slekter i Norge å føre våpen, og det første nordiske byvåpenet kom i samme periode, for Malmø i 1437. Første gang et norsk byvåpen nevnes er i Hamarkrøniken fra omkring 1550. Det er uklart om dette refererer til et faktisk byvåpen, eller om det er byseglet som menes. Vi kjenner ikke Hamars bysegl, men byen kan ha hatt et slikt. Langt inn på 1600-tallet brukes «våpen» om segl, ikke bare om egentlige heraldiske våpen. Et svært tidlig eksempel på et våpen finnes i et kobberstikk fra 1585, der Scholeus har et våpen for Bergen basert på byseglet.

I løpet av 1600- og 1700-tallene fikk flere norske byer segl. Formen gikk også fra rund til oval. Senere skulle skjoldet bli rådende form, og det er denne som går over i kommunevåpen slik vi kjenner dem nå. Figurene i de eldste byseglene er tatt av byene selv, men unionskongene fastsatte også segl og våpen for noen byer. På slutten av 1800-tallet ble det tegna våpenskjold for de norske kjøpstedene. I 1899 ble 27 slike våpen presentert i en kalender. Utover på 1900-tallet fikk de følge av flere.

Det første forslaget om fylkesvåpen kom i bokform i 1930, etter initiativ fra Norges Bondelag. Noen få år senere kom en viktig endring i tankegangen rundt byvåpen. Tidligere hadde man godkjent en tegning, men i den formelle resolusjonen om godkjenning av riksvåpenet i 1937 ble det slått fast at det var beskrivelsen som var det sentrale. Dette medførte at man tok inn et grunnleggende heraldisk prinsipp; i heraldikken beskriver man innholdet i våpen, og den nøyaktige utforminga er av sekundær betydning. Kragerø fikk som første by godkjent sitt våpen etter denne nye regelen.

I 1950-åra begynte så smått en ny bevegelse. Nå begynte herredskommunene å melde sin interesse for våpen. Tromsøysund ble den første herredskommunen som fikk våpen, i 1954. De første fylkene fikk sine våpen fra 1957 og utover. Det gikk smått med prosessen, men i 1970-åra begynte det å ta av. Det kom et jevnt tilsig, og ved utgangen av 1986 hadde 203 tidligere herredskommuner fått våpen. Senere har de fleste andre kommuner også fått kommunevåpen.

Innhold

Ringerikes kommunevåpen: På rød bunn en gull ring.

Våpnene er definert gjennom en beskrivelse, såkalt «blasonering». Et eksempel på dette er Ringerikes kommunevåpen, som er «på rød bunn en gull ring». Dette knappe språket er typisk for heraldiske beskrivelser. Hvordan dette skal framstilles er bestemt av heraldiske konvensjoner som definerer farger og stilisering av symboler. Norske kommuner har i praksis et forhold til kommunevåpnene sine som fastlagte tegninger, der farger («tinkturer») og figurer skal være slik de var på den opprinnelige tegningen, men det formelle våpenet er altså definert på en annen måte.

Farger

Fargene skal i utgangspunktet følge heraldiske prinsipper. En grunnregel er at det kun skal være en farge og et metall (sølv og gull, som avbildes som hvitt og gult). Farge skal ikke ligge mot farge, og metall skal ikke mot metall. Det er noen eksempler på at fargereglene brytes, f.eks. Nord-Trøndelag fylke som har «på sølv bunn et utbøyd gull kors». I dette tilfellet er det historisk presedens for bruddet, i og med at dette er identisk med fargeordningen i kongeriket Jerusalems våpen; kombinasjonen gull på sølv brukes også av paven. Det er tillatt med flere farger dersom våpenet er kløvd eller kvadrert, det vil si delt med to våpen eller fire våpen som er kombinert. Et eksempel på dette finner man i Vålers kommunevåpen, som har beskrivelsen «Kløvd. Første felt i blått en halv sølv lilje fast på delingen, andre felt i blått to gull sparrer». I slike tilfeller behandles hver del av våpene som et selvstendig våpen.

Figurer

De stiliserte figurene i våpnene er fortrinnsvis knytta til et særpreg ved kommunen, men formålet er å være originale kjennetegn for kommunal myndighet. Noen figurer er mest symbolske, f.eks. Lødingen (valknute) og Rana (skrådelt). Andre figurer er stiliserte naturformasjoner, f.eks. Hattfjelldal («tindesnitt») og Nordkapp («trappesnitt»). Våpenfigurene kan være henta fra områdets historie, f.eks. Hægebostad (sverd fra folkevandringstiden) og Rissa (hertug Skules rosekrone). Flere er fra næringsaktivitet som kjennetegner kommunen, f.eks. Fet (fløterhake) og Flora (sild). Noen figurer er fra flora eller fauna knytta til stedet, f.eks. Lier (epleblomster), Aurskog-Høland (kreps) og Time (vipe), eller annet. I mange tilfeller finner man også ordspill over kommunenavnet f.eks. Eigersund og Nedre Eiker (ett henholdsvis tre eikeblad), Porsgrunn (porsplante) og Skien (ski). Ordspill er noe som har vært vanlig i heraldikk siden middelalderen.

På skjoldet i mange byvåpen står en såkalt «murkrone». Den er plassert på skjoldets øvre kant. Murkronen består av en ringmur som har tre eller flere tårn som stikker opp og har skyteskår. Bruken av murkroner på byvåpen ble populær på 1800-tallet, men avbildninger av symbolske murkroner kjennes allerede fra antikken. Murkroner fastsettes ikke ved godkjenninger i kgl.res., men brukes av mange byer som har våpen fra før ca. 1930.

Kommuneflagg

Når kommunevåpen blir fastsatt i kongelig resolusjon (kgl.res.), blir også kommuneflagg fastsatt med samme heraldiske innhold som kommunevåpenet. Farge- og figursammensettingen tas ut fra skjoldinnrammingen og blir tegnet om slik at de er tilpasset formen på flaggduken. Gull og sølv blir gjengitt som gult og hvitt. Noen kommuner bruker kommuneflagg med kommunevåpenet rett på flaggduken, f.eks. Oslo. Noen har brukt kommuneflagg med annet innhold enn kommunevåpenet, f.eks. Oslo tidligere.

Fastsettelse og godkjenning av våpen

Senjas kommunevåpen, der farge ligger på farge, er et eksempel på brudd på heraldiske regler etter at godkjenningsordninga ble fjerna.

Kommunevåpen bestemmes og fastsettes av kommunene selv.

Fram til 2017 kunne man søke om godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for fastsetting i kgl.res. Departementet innhentet da først uttalelse og heraldisk bistand fra sakkyndige i Riksarkivet. Dersom det innsendte våpenet ikke oppfylte kravene i heraldisk praksis, ville våpenet ikke bli anbefalt eller godkjent, f.eks. våpnene som brukes av Møre og Romsdal, Asker og Ullensaker.

Etter en lovendring i 2017 ble dette forenkla. Kommunen velger selv om de ønsker å følge heraldisk praksis. Riksarkivet er ikke lenger involvert i fastsettelsen av våpenet, men etter at det er vedtatt lokalt skal det sendes orientering til Arkivverket, som så skal publisere det. Det er noen begrensninger i kommunelovens §3.6: Våpen og flagg skal ikke være egna for forveksling med eksisterende kommunalt våpen eller flagg, statsflagg med mer. Bakgrunnen for lovendringa er dels styrking av kommunalt selvstyre, og dels et generelt ønske om forenkling av regelverk av denne typen.

Rettsvern

Kommunevåpen har som offentlige våpen et rettsvern i straffeloven § 165 som forbyr misbruk. Det er bare kommunale myndigheter som kan bruke kommunevåpen som kjennetegn for myndighetsutøvelse. Bruk av kommunevåpen til ren dekorasjon og ren informasjon, er tillatt for andre, men forutsatt at det skjer på en måte som ikke kan gi inntrykk av at kommunale myndigheter har noen tilknytning til denne bruken. Private kan ikke få kommunevåpen registrert som varemerke o.l.

På kommunenes offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner kan det bare flagges med nasjonalflagget, det samiske flagget eller by-, kommune- eller fylkesflagg som er godkjent i kgl.res., ifølge lov av 29.2.1933 om flagging på kommunale bygninger. Denne loven er blitt tolket som at kommunevåpen som skal brukes i kommuneflagg, må være godkjent i kgl.res. Lovens formål er imidlertid bare å hindre bruken av politiske flagg på kommunale bygninger.

Kommunesammenslåing

Ved sammenslåing av kommuner kan det bli skapt et helt nytt kommunevåpen (Larvik), eventuelt kan det nye våpenet være med endringer («differensiering») i en av kommunenes våpen (Vindafjord og Ølen). Det hender at en av kommunenes våpen går over til å bli de sammenslåtte kommunenes våpen (Horten).

Selv om den sammenslåtte kommunen ikke lenger bruker de tidligere kommunenes våpen, har antakelig disse våpnene fortsatt et rettsvern mot misbruk.

Galleri

I galleriet finner du et lite utvalg av kommunevåpen, som viser forskjellige farge- og symbolvalg. En mer omfattende oversikt finnes på sida Kommunevåpen (tabell).

Oslos byvåpen er basert på segl fra middelalderen med mange figurer.
Oslos byvåpen i dag med sirkel-form og valgspråk som i segl.
Sarpsborgs byvåpen i moderne stil, men med historie tilbake til 12- 1300-tallene.
Hamars kommunevåpen ble beskrevet i Hamarkrøniken på 1500-tallet.
Kristiansands byvåpen er et seglmerke fra 1640-årene.
Haldens byvåpen fra 1665
Kongsbergs byvåpen med sammensatt figur basert på segl fra 1689.
Lillehammers byvåpen fra 1898.
Hortens kommunevåpen fra 1907
Notoddens byvåpen fra 1939.
Rakkestads kommunevåpen fra 1975.
Tolgas kommunevåpen fra 1989.
Grues kommunevåpen fra 1992
Vindafjords kommunevåpen fra 2006, basert på Ølens våpen fra 1986

Kilder

Kolsrud, Oluf: Bergen bys segl, vaaben, farver og flag, Bergen 1921
Trætteberg, Hallvard: Fylkesmerker, Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
Trætteberg, Hallvard: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
Trætteberg, Hallvard: «Heraldiske farvelover», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
Trætteberg, Hallvard: «Statens forhold til heraldikken i Norge», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
Trætteberg, Hallvard : Borg i segl, mynt og våpen, Oslo 1967
Cappelen, Hans: "Om bruk av kommunevåpen", Kommunalt Tidsskrift nr. 62, Oslo 1975. Bilag. Rapport nr. 2, side 2-8
Cappelen, Hans: "Prinsippene for nye kommunevåpen", Kommunalt Tidsskrift, nr. 11/84, Oslo 1984, side 53-55
Cappelen, Hans og Johannessen, Knut (red.): Norske kommunevåpen'. Utg. Kommunalforlaget. Oslo. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Cappelen, Hans: "Er Skiens byvåpen fra middelalderen?" i Glimt – Skien Historielag 75 år, Skien 2007, side 95-110
Cappelen, Hans: "Trættebergs "fargelover" ", Våpenbrevet nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 22-23
Cappelen, Hans: "Kommuneflaggloven endret i 2014", Våpenbrevet nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 37-39
Cappelen, Hans: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
Cappelen, Hans: "Kommunevåpen", Store Norske Leksikon, 27.9.2016

Eksterne lenker

Norsk Heraldisk Forenings nettsider om kommunevåpen [1]
Hans Cappelen: "Gamle og nye kommunevåpen" (power point presentasjon med utgangspunkt i Asker kommune) [2]
Nytt regelverk for kommunevåpen, Arkivverket.