Laurits Christensen Wendel

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Laurits Christensen Wendel (født omkr. 1623 i Vendsyssel, død 1692) var lagmann i Christiania fra 1671 til 1686.

Embetskarriere

Wendel var viselagmann fra 1670 og bodde på Bragernes. Han overtok embetet i 1671.[1]

Wendel var fogd i Bragernes og Lier 1652–1653 og rådmann i Christiania 1663–1670. Han drev med sagbruksvirksomhet og var godsforvalter.

Laurits Christensen Wendel var assessor i Overhoffretten fra 1677 til 1679.[2]

Den 16. januar 1678 fikk Christensen bevilling til å ha samme rang og sete som landsdommerne i Danmark. Hans hustru skulle ha tilsvarende rang blant kvinnene.[3]

Lagmann

I 1682 ble han og president Laurits Jacobsen i Kristiania beordret å oversende aktene til de berørte parter i en sak mellom Henrich Müller og Baltzer Barth.[4]

Kommissær

Wendel var medlem av skogkommisjonen i 1670.[5]

I 1675 ble han medlem av en kommisjon som skulle dømme i en sak angående en fordring i oberst Schørts bo.[6]

I 1679 ble Wendel oppnevnt i en kommisjon om Sølvverkets forvaltning.[7]

Wendel var medlem av den norske lovrevisjonskommisjonen i 1683. Den 17. mars 1683 fikk han brev om at kommisjonen som skulle revidere den norske lov, var ferdig med sitt arbeide.[8] Den 24. mars 1683 fikk han brev om at han på grunn av alder og tre års tjeneste ved lovkommisjonen i København ble fritatt for fremtidig kommisjonsarbeid med mindre det vedrørte lagmannsembetet.[9] Stattholderen fikk samme dag befaling om at Christensen skulle fritas for kommisjonsarbeid.[10] I 1685 ble han fritatt grunnet høy alder for å sitte i den norske lovrevisjonskommisjonen. Lagmann Jørgen PhillipsenOpplandene gikk inn i hans sted.[11]

Økonomi

Laurits Christensen eide gården Gravdal fra 1674. Han kjøpte den fra toller Morten Lauritzen. I 1684 da solgte han gården til Nicolaus Omsted.

I 1674 opplyses at han også en tid brukte gården Buskerud på Modum og gården Seterberg like ved Buskerud.[12] Han overtok forpaktningen av eiendomskomplekset Strømsgodset etter Hannibal Sehested.

Laurits Christensen ble ved kongebrev 4.3. 1681 tillagt inntektene av St. Catharina og Alms prebender. Det var opplyst av lagmann Wittiken Huus i 1666 at prebendene hadde fulgt Oslo i lagstol i mer enn 60 år. Laurits Christensen klaget over at inntektene hans var blitt redusert etter de store krongodssalgene.[13]

I 1681 er opplyst at Wendel hadde kjøpt alle sager og sagfosser i Ullernelva som rant ut i Storelva. Etter en skogbrann utrykte Christensen frykt for folk som røykte og ba om forbud mot røyking og varme ved dammen.[14]

Laurits Christensen brukte gården Hamborgstrøm fra senest 1660 til 1689, men bodde neppe selv på gården.

Familie

Laurits Christensen var fra Vendsyssel i Danmark. Han var født ca. 1623 og døde 1692. Han ble gift 1660/1666 med Margrethe Pedersdatter Holm, f. 1633, d. 1682 i København, datter av sokneprest Peder Jacobsen Holm, f. 1590 i Viborg og Gjertud Nilsdatter, søster til lagmann Hans Nilsen Ferslew i Fredrikstad.

Barn:

a. Cathrine Margrethe Schouberg, f. 1665, gift med neste lagmann Hannibal de Stockfleth.
b. Peter Schouberg, f. 1673, død 1722, sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal 1697–1722.

Referanser

  1. Norske kongebrev, bd. I, sak 1670:14, Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:173, 475, Overhoffrettsdomar, bd 1, sak 1671:38, 1671:39 og 1671:40.
  2. Bestalling 2.april 1677 i Norske kongebrev, bd. II, sak 1677: 32, se også Overhoffrettsdomar, bd. 1, s. 366, 431.
  3. Norske kongebrev, bd. II, sak 1678:5.
  4. Norske kongebrev, bd. III, sak 1682:86.
  5. Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:173.
  6. Norske kongebrev, bd. II, sak 1675:47.
  7. Norske kongebrev, bd. II, sak 1679:22.
  8. Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:65.
  9. Søknad i Norske innlegg datert 24. mars 1683 i Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:67.
  10. Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:68.
  11. Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:26.
  12. Norske kongebrev, bd. II, sak 1674:178.
  13. Norske kongebrev, bd. III, sak 1681:30. Fr. Aug. Wessel Berg: Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813, 1. bd, Christiania 1841, s. 104.
  14. Norske kongebrev, bd. III, sak 1681:104.

Litteratur


Fiat-justitia medium.jpg Laurits Christensen Wendel er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.