Niels Toller den yngre

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Niels Toller (født omkr. 1624, død 1676) var viselagmann i Tønsberg i 1665 og assessor i Overhoffretten fra 1668 til 1676.

Embetskarriere

Toller fikk bestalling som viselagmann i Tønsberg den 24. april 1665 med suksesjonsrett etter Peder Lauritsen.[1] Toller var fullmektig for lagmann Wittiken Huus i Christiania i 1665.[2]

Toller var ammunisjons- og materialforvalter før han ble viselagmann i Tønsberg.[3] Han var assessor i Overhoffretten 1668–1676.[4]

I 1672 fikk han samme rang som landsdommerne i Danmark.[5]

Økonomi

I 1649 fikk Nils Nilsen Toller forpaktningsrett til de samme kronens sager ved Akerselva som hans avdøde foreldre hadde hatt på livstid.[6] Forpaktningsretten ble i 1651 overdratt til kommersesekretær Theodorus Lente.[7]

I 1672 makeskiftet Toller flere eiendommer til seg, Munkerud i Aker og flere gårder i Skedsmo.[8]

Familie

Niels Toller var født ca. 1624 og døde 1676. Han var sønn av handelsmann, borgermester og slottsforvalter i Kristiania Niels Nielsen Toller d.e., f. ca. 1590, d. 1642, og Karen Davidsdatter Lucht, d. 1649.[9]

I 1652 ble Nils Toller forskånet fra å stå åpenbart skriftemål for leiermål med Karen Sørensdatter mot å gi 100 rd. til de fattige.[10]

Toller ble gift med Kirsten Andersdatter Tønsberg, født 1637, død 28. juni 1701, datter av borgermester i Tønsberg Anders Madsen (1609-1670) og Karen Olufsdatter Stranger (1617-1698).

Datteren Karen Toller, f. 1662, d. 1742, g.m. Caspar Herman Hausmann, f. 1653, d. 1718. Karen Toller var en av Kristianias rikeste kvinner.[11] Hun bygde i 1725 ny hovedbygning på den gamle bispegården, i dag oftest kjent som Ladegården i Oslo. Hun bygde opp den nye bygningen på kjellermurene etter borgermester Christen Mules gård.

Datteren Anne Cathrine Toller, f. 1666, d. 1724, var gift med generalløytnant Hans Ernst von Tritzschler.

Toller var bror til lagmann i Bergen Jens Toller Rosenheim.

Bolig

Nils Toller bodde i Lagmannsgården, Dronningens gate 15, etter Wittiken Huus’ død.

Referanser

  1. Norske kongebrev, bd. I, sak 1665:114.
  2. Norske kongebrev, bd. I, sak 1665:219.
  3. Norske kongebrev, bd. I, sak 1665:114.
  4. Bestalling datert 15. juni 1668 og stadfestet 12. september 1670, Norske kongebrev, bd. I, sak 1668:150 og Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:358.
  5. Norske kongebrev, bd. II, sak 1672:57.
  6. Norske Rigs-Registranter, bd. IX, s. 433.
  7. Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 293.
  8. Norske kongebrev, bd. II, sak 1672:51.
  9. Se artikkel av Knut Sprauten i Norsk biografisk leksikon om borgermester Niels Toller.
  10. Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 359.
  11. Se artikkel av Knut Sprauten i Norsk biografisk leksikon om Karen Toller.

Kilder

  • Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 306. Det er flere opplysninger om Toller og hans økonomiske forhold i Overhoffrettsdomar, bd. 1, sak 1679:28, 46, bd. 2, sak 1684:81,


Fiat-justitia medium.jpg Niels Toller den yngre er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.