Nikolai Peters

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Nikolai Herman Peters (født 10. november 1843 i Christiania, død 14. mars 1923 samme sted) var utdannet offiser. Etter avsluttet militær karriere som oberst og kommandant på Oscarsborg, var han blant annet tollkasserer i Larvik 1903-1919. Som ingeniøroffiser var han involvert i utbygging av jernbanen. Peters er også kjent for sine store samlinger av personalhistorisk materiale vedrørende norske militære. En disiplinærsak mot ham i hans tid på Oscarsborg hadde nær ført til regjeringskrise.


Familie

Nikolai Peters var sønn av konditor Carl Johan Ludvig Peters og Henriette Boug. Han giftet seg 28. oktober 1876 med Barbara Lovise Ihlen, søster av utenriksminister Nils Claus Ihlen. Nikolai Peters var fetter av kunstneren Wilhelm Peters (1851-1935).

Militær karriere

Peters var kadett ved Krigsskolen 1859-1863. Etter offiserseksamen ble han utnevnt til sekondløytnant ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Året 1864-1865 var han repetent (hjelpelærer) på Krigsskolen. Seinere i sin militære karriere var Peters mye brukt som lærer og sensor både ved Krigsskolen, Den militære høyskole og andre militære skoler og kurs.

Peters tok artilleri- og ingeniørutdanning ved Den militære høyskole 1866-1868. I 1869 ble Peters forflyttet til Artilleribrigaden i sekondløytnants stilling og ble premierløytnant der i 1874. Han hadde da året før (1873) tjenestegjort som konstituert stadskonduktør i Kristiania. Peters ble så stabskaptein ved 11. batteri i Bergen i 1883 og forflyttet til sjef for signalavdelingen på Oscarsborg i 1888. Der fikk Peters ordnet signaltejensten etter nye og moderne prinsipper med telegraf- og telefonforbindelse og elektrisk lysanlegg. Agdesidens befesting i Trondheimsfjorden fikk også sitt signalanlegg m.m. ordnet etter Peters' forslag og anvisninger.[1]

I 1885 ble han oppnevnt som medlem av den store militærkommisjonen som utarbeidet den nye hærordningen av 1888.

Peters avanserte 1. februar 1897 til oberstløytnant og sjef for Festingsartilleriets Landvernsavdeling, men ble allerede 1. oktober samme år utnevnt til oberst og sjef for 3. Feltartillerikorps i Trondheim. I 1898 ble forflyttet til kommandant på Oscarsborg og bodde i kommandantboligen. Han gikk ut av aktiv militærtjeneste i 1903.[2]

Disiplinærsaken

Da han var kommandant på Oscarsborg ble Peters dømt til 80 dagers festningsarrest for hardhendt behandling og oppsigelse av to fergemenn. Saken gikk helt til Høyesterett, der dom falt 23. juli 1901. Nikolai Peters var kjent som venstremann, og det var iallfall på venstresiden mistanke om at den strenge dommen var politisk motivert. Ved kongelig resolusjon 19. oktober ble straffen redusert til 30 dagers husarrest. Resolusjonen ble fattet mot kong Oscars personlige vilje, og regjeringen Steen truet med kabinettspørsmål i sakens anledning.[3]

Jernbaneforkjemper

I tidsrommet 1874-1880 var Peters først assistent, så seksjonssjef ved byggingingen av jernbane gjennom Østfold (Smålensbanen). Etter det var han en tid innbeordret til Statsbanenes hovedkontor i Kristiania. I sin tid i Vestfold (Jarlsberg og Laurvig) gikk oberst Peters med stor iver inn for tertiærbane fra Grevskapsbanen ved vestsiden av Lågenbrua til Hvittingfoss. En arbeidskomité beståede av ordfører i Larvik, Thomas Arbo Høeg, hedrumsokningen M. Breidal samt lardølen Lars Chr. Sogn ble nedsatt.[4]

I et møte på Hanevold 16. juni 1906 kom komitéen til full enighet: Banen skulle anlegges som privatbane, men man regnet med at staten ville yte halvdelen av de rene anleggsutgiftene. Banen skulle, i allfall i første omgang, føres til Hvittingfoss, ettersom Sandsvær og Kongsberg ikke ville gå med i samarbeidet. Banen skulle dessuten være elektrisk. Med elektrisk kraft kunne man bygge med skarpere kurver samt større stigninger, mente man. Det var beregnet at banen ville koste kr. 1.900.000. Av denne summen måtte de interesserte kommunene skaffe halvdelen, for Larviks vedkommende kr. 350.000.[5]

Under behandlingen i Larvik formannskap drøftet man spørsmålet om hvor banen skulle føres inn i Larvik. Tollkasserer Peters plan om at banen skulle føres inn i byen gjennom Prinsegata ble forkastet. Banen ble heller aldri en realitet.[6]

Allerede i 1907, mens han var formann i Hedrums jernbanekomié, var Peters en ivrig forkjemper for systemet med jernbane på én skinne. Han fikk Norges daværende sendemann i London, Fridtjof Nansen, til å undersøke saken, men Nansen delte ikke Peters' tro på dene oppfinnelsen. Det ble da heller ikke aktuelt å prøve den.[7]

Tollkasserer på Nanset

Greveveien 42: «Breidablikk».
Foto: Morten Bakkeli

Som tollkasserer i Larvik 1903-1919 bosatte Peters seg på Nanset, den gang i Hedrum kommune.[8] Han ble avløst av Paul Due.[9] Peters var formann i bygnings- og reguleringskommisjonen på Nanset 1905-1915 og nedla et stort arbeid for Nansets ve og vel.[10]

Oberst Peters vei på Nanset har sitt navn etter tollkassereren. Peters eide Breidablikk (nåværende Greveveien 42) på Nanset 1904-1919.

Personalhistorikeren - Løytnant N. Peters samlinger

Nikolai Peters hadde en sterk interesse for militærhistorie og genealogi. Mens han var elev ved Den militære høyskole, begynte han på et arbeid om Krigsskolens historie. Ved kongelig resolusjon 16. desember 1865 fikk han stipend for å reise til København for å samle materiale. Dette arbeidet ble ikke fullført.

Under dette arbeidet og seinere samlet Peters store mengder personalhistoriske opplysninger om norske offiserer ca. 1750-1900. Materialet består av håndskrevne fortegnelser over mer enn 3000 offiserer med fyldige biografiske data for de aller fleste. Siden samlingene også omfatter tiden etter 1814, er de et verdifullt supplement til Olai Ovenstads trykte militærbiografier. I 1896 skrev Peters dessuten en protokoll over Krigsskolens sjefer, lærere og kadetter 1750-1814. Alt dette materialet befinner seg nå i Riksarkivet, som en del av Krigsskolens arkiv.[11]

Kilder og litteratur

  • Krohn-Holm, Jan W.: Hedrum bygdebok bind I, 1982.
  • Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: Larviks historie 3. bind, Larvik 1963
  • Norsk biografisk leksikon bd. XI, Oslo 1952. (Artikkel om Peters ved Lars Kiærland.)
  • Nikolai Peters i Historisk befolkningsregister

Referanser

  1. Norsk biografisk leksikon
  2. Norsk biografisk leksikon
  3. Norsk biografisk leksikon
  4. Langeland og Wasberg 1963
  5. Langeland og Wasberg 1963
  6. Langeland og Wasberg 1963
  7. Langeland og Wasberg 1963 s. 170
  8. Langeland og Wasberg 1963 s. 87
  9. Langeland og Wasberg 1963 s. 353
  10. Krohn-Holm, Jan W.: 1982 s. 511
  11. Løytnant N. Peters samlinger ved Riksarkivet