Ottar Gladtvet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Alf Ottar Gladtvet (1890-1962) var filmfotograf, regissør og kinomaskinist. Han var også kinodirektør for Folkekinematografen som fantes i andre etasje i Brugata 1 i Oslo. I sitt virke som filmfotograf lagde Gladtvet i tillegg til en rekke kortfilmer både dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, nyhetsfilmer og animasjonsfilmer. I ettertid er Gladtvet er mest kjent for dokumentarfilmene sine, men han var også en viktig skikkelse i spillefilmens første tid i Norge.

Begynnelsen

Gladtvedts interesse for film startet da han så sin første kinoforestilling i februar 1900, og gjennom barne- og ungdomsårene så han alle filmer han hadde råd- og mulighet til å få med seg. Når han var på kino, pleide han å sette seg så nær framviserapparatet som overhodet mulig, for å se hvordan det fungerte. I 1905 var han femten år, og forsøkte å lage sitt eget framviserapparat.[1]

I et intervju med VG i anledning 50-årsjubileet for hans filmvirksomhet fortalte Gladtvet om da han først ble bitt av filmbasillen:

Jo , jeg sto på Youngstorget som 10-åring på Kristianiamarken og hjalp far å selge kniver og sakser og andre jernvarer i 1900, og en kveld gikk vi ned i Basarhallene og så «levende bilder» som en utlending viste fram til fonografmusikk. De aller første bildene som kom fram var «bølger som brøt mot stranden», og siden noen tryllekunster. Jeg ble øyeblikkelig bitt av «filmflugan», som svensken sier, og laget meg mitt eget framviserapparat siden. Da kjøpte jeg gamle filmstumper og viste dem fram.[2]

I 1905 startet han i kinomaskinistlære på Gunnar Knudsens kino Grand Kinematograf. Året etter ble han almuligmann da faren Carl Otto Severin Gladtvet sammen med broren og sønnen 1906 åpnet kinoen Folkekinematografen i Brugata 1 med en kinoframviser de hadde kjøpt brukt av Gunnar Knutsen. Om dette fortalte Gladtvet at

...det var noen som sa at jeg burde gå til politiet og be om bevilling til kino. Den første var kommet alt, i 1904. Ja hvorfor ikke, tenkte jeg, og troppet opp hos politiet i knebukser. Der skulle de se på det. Men så kom en svær politikonstabel trampende inn i butikken lenge etter og fortalte at jeg hadde fått bevilling. Da sank et far, onkel og jeg sammen noen penger og startet Folkekinematografen i Brugata 1 i annen etasje, altså i 1906.[3]

Kinobedriften deres fortsatte i 1910 med Kristiania Kinematograf Teater i Torvgata 26. Familien drev en stund begge disse kinoene parallelt.[4]

Regissør

Ja en dag kom en mann og pantsatte kameraet sitt hos oss, og løste det ikke inn igjen. Så begynte jeg å tukle med det...[5]

I 1912 gjorde Gladtvet sitt første filmopptak, som forestilte et billøp på Bunnefjorden. En av bilene fikk spinn på seg og kjørte inn i tilskuermassen. Vinteren 1912 gjorde han sin første virkelige reportasje, hvor han filmet et hjelpetog som brakte proviant til et tog som i nærheten av Geilo hadde vært innesnødd i to uker. Samme vinter skrev han manuset til sin første spillefilm, den 15 minutter lange «Overfallet på poståpnerens datter», som også gikk under navnet «Kampen om pengebrevet». Som studio brukte han hagen i hjemmet sitt på Nordstrand. For at filmen ikke skulle vise at gulvet i filmens innendørsscener besto av snø, ble skuespillerne bare filmet fra knærne og opp. Filmen var et westerninspirert forbryterdrama som handlet Kristiania-lasaronene «Krestjan Reka» og «Kal Røver'n» som stjal en postveske fra poståpnerdatteren Ingrid.[6] På denne tiden arbeidet Gladtvet også som filmfotograf, i perioden 1916 til 1919 for Peter Lykke-Seest og for Gustav Lund fra 1920 til 1922.[7]

Grunder

I 1922 startet han filmselskapet Gladtvedt film A/S, som i mellomkrigstiden var en av Norges største produsenter av reklamefilmer og kortfilmer. Blant reklamefilmene finner vi også en rekke animasjonsfilmer.[8] Han bidro også med filmreportasjer til filmavisen, og var i 1939 med kongeparet på tur til USA hvor han lagde dokumentarfilmen "Til vesterheimen" som blant annet viste deres møter med med kjente amerikanere, som Franklin D. Roosevelt, Sonja Henie og Henry Ford.[9]

Under krigen jobbet Gladtvet for den NS-styrte filmavisen. Etter krigen startet han Arena Film A/S sammen med kollegaen Sixten Andersen. Her regisserte en lang rekke både korte og lange dokumentarfilmer, blant annet byskildringer om Sarpsborg og Stavanger.[10]

Filmografi

  • 1912 Kristiania 1912-1914
  • 1913 Overfaldet paa postaapnerens datter eller Kampen om pengebrevet
  • 1917 Kvinderovet paa Ekeberg
  • 1918 Revolutionens Datter
  • 1922 Blandt Syd-Amerikas urskovsinvonere
  • 1924 Mary og Doug besøker Kristiania
  • 1924 Mary og Doug besøker Stockholm
  • 1925 Bergensbanen
  • 1925 Christiania Spigerverk
  • 1925 Fra gullkysten til Freia
  • 1925 Raumabanen - Norges nyeste turistbane
  • 1930 Med Dovrebanen til Otta
  • 1930 Sildebyen Haugesund
  • 1930 Sonja Henie
  • 1939 Til vesterheimen
  • 1950 Stavanger - St. Svithuns by
  • 1950-tallet Velkomen til Setesdal
  • 1962 Sarpsborg - Byen ved fossen

Videre lesning

  • Ottar Gladtvedt i Preus museums register over norske fotografer.
  • Ottar Gladtvedt på Digitalt museum.
  • Ottar Gladtvedt på KulturNav
  • Svinningen, Tone: «Forenkler vi våre motiver for meget?», i Bildet lever! 8, 2002.
  • Filmen Ottar Gladtvet, en norsk filmpionér. 1996
  • G. Iversen: “En norsk filmpionér – Ottar Gladtvet og filmen”, i Znr. 2/1988
  • J. A. Diesen (red.): Filmeventyret begynner. Av og om filmpioneren Ottar Gladtvet,1999
  • Selvbiografi: "Filmkameraen Går!", trykt i Diesen (over), 1999
  • Gladtvet har dessuten tatt en rekke Oslofotografier som finnes på nettsiden Oslobilder

Referanser

  1. Norsk filmhistorie fra starten i 1896 til stønadsordningen i 1964
  2. «Guttepjokken som søkte kinobevilgning før han var konfirmert» i VG 18.04.1956. S. 5.
  3. «Guttepjokken som søkte kinobevilgning før han var konfirmert» i VG 18.04.1956. S. 5.
  4. Ottar Gladtvet på stumfilm.no.
  5. «Guttepjokken som søkte kinobevilgning før han var konfirmert» i VG 18.04.1956. S. 5.
  6. Ottar Gladtvet på stumfilm.no.
  7. Ottar Gladtvet i Norsk biografisk leksikon]
  8. Ottar Gladtvet i Norsk biografisk leksikon]
  9. Ottar Gladtvet på bokmålswiki
  10. Ottar Gladtvet i Norsk biografisk leksikon]


Brugata.jpg Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.