Parkgata 18 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Det er blitt park der den staselige latinskolen en gang lå.
Foto: Einar Dahl (2017).
Det flagges på den gamle latinskolen. Oppe til venstre ligger Kongsbakken v.g. skole, til høyre Gyllenborg skole.
Foto: Fjellanger/Widerøe (1960).
Latinskolen lå majestetisk til ved enden av Fredrik Langes gate.
Foto: Chr. Hansen (1914/15).
Etter hvert ble det bygd mur, trapper og belysning ved inngangspartiet.
Foto: Chr. Hansen (1930-tallet?).
I den store fløyen på baksiden ble kommunestyremøtene avholdt fra 1924 til 1978.
Foto: Oluf Lien (1950-tallet).
På nordsiden lå det en lekeplass.
Foto: Arthur Sjøtun (1956).
I mer enn femti år lå kommunestyresalen i den bakre fløya.
Foto: Mittet (1960-tallet?).

Parkgata 18 i Tromsø er et sårt minne for de som er opptatt av byens historie. - Tidligere navn Nedre skolegate 20, matr.nr. 194.

Latinskolen

Tegnet av arkitekt Peter Høyer Holtermann og bygd av byens driftige byggmester Ditlev G. Evjen. Skolen ble tatt i bruk 1.nov. 1865 med plass til 150 elever og med den senere statsminister Johannes Steen som rektor. Samme år forlot han Tromsø og ble etterfulgt av Rasmus Knap som satt til 1874. Gudbrand Hartmand hadde stillingen i 1875-77.

Fra 1871 het skolen Tromsø offentlige høiere almenskole.

Andreas E. Erichsen ble rektor i 1877, humanist og dyktig skolemann, konservativ og latindyrker, avholdt av lærere og elever. Han etterfulgte i 1892 Steen som rektor i Stavanger.

I 1885: Rektor Andreas Emil Eriksen med kona Karoline Amalie (f. Hannevig) og sju barn, tjenestepiken Kristine Johanne Johannesen, pedel Johan Severin Fredenfeldt med kona Hansine Elisabeth og fem barn.

Hans Horst var født i Hammerfest i 1848, ble adjunkt ved skolen i 1875, overlærer i 1886 og rektor i 1892. Horst var kommunepolitiker og stortingsmann, aktet og utskjelt for sin radikalisme. Da synet og helsen begynte å svikte gikk han av i 1909.

Hans Danielsen var kst. rektor i årene 1906-09 og hadde stillingen fast fra 1909-14. Organist Svava Ege, hun var organist i kirken i 1909-12, bodde her også i 1910.

I 1914 overtok Lars Aas Stav som rektor og han skulle ha stillingen i 23 år.

I 1924 tok 60 år med Latinskole i Parkgata 18 slutt, da sto den nye Høyere allmennskolen ferdig i Skolegata 16.

Rådhus

Den kommunale administrasjonen flyttet hit fra Rådstua (Vestregata 48) samme år som gymnaset flyttet ut. Den gamle gymnastikksalen ble tatt i bruk som bystyresal og det var den helt til 1979. I 1929 tiltrådte kontorsjef, senere rådmann, Lars Thøring, som leder for administrasjonen.

Fra 1925 hadde også Tromsø sjømannsskole lokaler her, fram til deres nybygg sto klart på Rambergan i 1964.

I 1932 hadde Kringkastingen sendestasjon på Latinskolen.

Matrikkel for Tromsø by hvorved eiendommens navn endres til Parkgata 18, tinglyst 8/6-1933.

Folkeregisteret, Ligningskontoret, Sosialkontor, rådmann (1957), Tromsø Lærlingeskole, Tromsø Maskinistskole, Tromsø off. sjømannsskole, (1957).

I 1958/59 ble nytt rådhus innflyttingsklart i Vestregata 47 og den kommunale administrasjonen flyttet dit, men bystyresalen ble igjen her.

Bygget ble nå tatt i bruk av organisasjoner og til undervisning.

Nord-Norges reisetrafikkforbund, sekr. Wictor Robertsen, (1966/72).

Folkeuniversitetet Troms og Finnmark, (1972), Tromsø friundervisning, (1972/77), Tromsø hjelpepleierskole, Skoleinspektøren, (1972).

Musikkonservatoriet

Tromsø Musikkonservatorium ble etablert i 1971.

Tromsø musikkonservatorium A/S, (1972), Tromsø musikkskole, (1972/77), Tromsø kommune – musikksjefen, (1972), Turistkontoret, (1972/77), Bjørn Mack, reklameatelier, (1972).

Grunnbokhjemmel til Tromsø kommune i 1976.

Nordnorsk musikkonservatorium A/S, (1977).

Natt til 7. januar 1979 brant det nyrestaurerte Parkgata 18 ned til grunnen. Det var kanskje Tromsøs vakreste hus, med en fantastisk monumental plassering, som gikk tapt den natta.

Senere ble området en park med kong Olav-statue.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingen 1910 for Tromsø.* Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-77.
  • Harbitz, Georg P.: Kongsbakken gjennom 150 år. Tromsø 1983.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.