Peder Paulsen Balke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Hovedbygningen på Kirke-Balke, som ligger like ved Balke kirkegard. Bygningen, som er freda, ble satt opp av Peder Paulsen Balke rundt 1810.
Foto: Anders Bugge (1921)

Peder Paulsen Balke (født 4. mai 1779 i den nåværende Østre Toten kommune, død 6. september 1840 samme sted) var gardbruker, underoffiser og eidsvollsmann. Under grunnlovsforhandlingene tilhørte bonden på Kirke-Balke Selvstendighetspartiet. Han var del av ei innflytelsesrik slekt på Toten, som inkluderte svogeren og søskenbarnet Niels Dyhren (eidsvollsmann) og nevøen Ole Larsen Hammerstad (stortingsmann).

Bakgrunn

Han var sønn av gardbruker Paul Pedersen Balke og Berte Larsdatter f. Kobberstad. Familien eide garden Kirke-Balke, en større eiendom som lå i tun med Balke kirke. Den yngre broren Lars Paulsen, far til stortingsmann Ole L. Hammerstad, ble gift til Hammarstad i Totenvika. Søstera Marte Paulsdatter gifta seg med Niels Dyhren, på nabogarden Dyrin.

Peder P. Balke fant sjøl ektefelle i det nærmeste nabolaget, nemlig Mari Andersdatter Balke, datter av Anders og Pernille i Oppistuggun Balke. Peder Balke tok over farsgarden Kirke-Balke i 1813, og da var det 4 hester, 13 kuer og 12 sauer der.

Peder Paulsen bygde tidlig i brukertida si flere nye hus på Kirke-Balke, og noen av disse står fortsatt. Den rappede hovedbygningen er restaurert, sist av nåværende eier Ida Helene Braastad Balke, som er etterkommer av Peder P. Balke.

Underoffiser

Balke kirke i Østre Toten. Til høgre ser vi stabburet på Kirke-Balke. Husa på garden ligger i tun med kirka.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Fra 1801 var Balke dragon i Søndenfjeldske dragonregiment, og i 1808 ble han korporal og utstasjonert på Kongsberg. Under felttoget i 1814 ble han kommandert til Aurskog, og før han reiste, satte han opp testamente.

Balke skal ha vært en dyktig underoffiser, som under 1814-felttoget tok til motmæle mot sin overordnede, en ung løytnant som ville sale av hestene under ei pause. Løytnanten hørte på Balke, og dermed unngikk de sannsynligvis å bli tatt til fange av svenskene.

Eidsvoll

Under grunnlovsforhandlingene representerte Balke det Søndenfjeldske dragonregiment. På Eidsvoll møtte også Niels Dyhren, som var Peder P. Balkes nabo, svoger og søskenbarn. Som Dyhren sluttet Balke seg til Selvstendighetspartiet, men deltok ikke aktivt i debattene.

Ifølge historikeren Tore Pryser skal Balke imidlertid ha drevet «lobbyvirksomhet» utafor. Han ba om audiens hos Christian Frederik fordi han ville fortelle om den uroa som soldater fra det Nordenfjeldske skapte på Toten, der de var innkvartert på gardene, fire-fem på hver gard. Christian Frederik skal deretter ha tatt affære og beordra flytting av soldatene.

Høsten 1814 ble Balke valgt til suppleant til det overordentlige stortinget, men trengte ikke møte. Heller ikke seinere ser han ut til å ha vært politisk aktiv.

Han døde 6. september 1840, etter å ha vært på Minne for å studere bygginga av «Jernbarden», det første dampskipet på Mjøsa.

Peder Paulsen Balke ble gravlagt på Balke kirkegard, få meter fra garden han bodde på mesteparten av livet.

Kilder og litteratur

Peder Paulsen Balke er gravlagt i familiegrav på Balke kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Eksterne lenker