Fri Fagbevegelse (avis)
Fri Fagbevegelse (FF) var LOs faglige organ som under andre verdenskrig kom illegalt ut på ulike steder og i varierende opplag. Lokale utgivelser var i Bergen (1941-45), Drammen (1942, 1944), Herøya (1941.45), Kongsberg (1943-44), Moss (1943-44), Trondheim (1941) og Oslo (1941-45). Første utgave av Fri Fagbevegelse ble utgitt 4. januar 1941.
Avisa Fri Fagbevegelse ble stensilert opp på A4-ark, skrevet på manuelle skrivemaskiner og trykket med hjemmelagde duplikatorer og hadde et stort opplag. Avisene var tettskrevne ark uten mellomtitler og knapt et eneste avsnitt. Det gjaldt å spare på papiret, som det var vanskelig å få tak i, og være forsiktig. I følge Odd Harald Røst, forfatter av boka «Fra medlemsblad til mediehus. Fagbevegelsens fagblader fra 1876 til 2008», kom de første utgavene av Fri Fagbevegelse i 800 eksemplarer. Året etter, i 1942, ble avisa spredt i om lag 15.000 eksemplarer bare i Oslo. Mot slutten av krigen skal LOs illegale avis ha hatt et oppøag på oppimot 20.000 eksemplarer. [1][2]
Med finurlige metoder og god organisering klarte også personene bak Fri Fagbevegelse å få utgitt den illegale avisa. Av sikkerhetsmessige årsaker hadde ikke hoveddistributøren av Fri Fagbevegelse noen forbindelse med redaksjonen. Ikke sjelden lå det flere utgaver av avisa i et melkespann bak på en sykkel. Det var ikke lov å la noen av utgavene gli gjennom brevsprekken i døra. Overrekkelsen skulle skje personlig. Men til tross for forsiktighet ble avisas netttverk sprengt gang på gang, men gjenoppstod med andre krefter. Mange som hadde tilknytning til FF ble arrestert, torturert og mange ble sendt til konsentrasjonsleiren i Tyskland, deriblant redaktør Kåre Haugen og hans kone Ingrid Haugen. 19 av avisas folk ble drept i løpet av krigen.
Helt siden 1906 hadde LO gitt ut sitt eget blad, Meddelelsesbladet. Under andre verdenskrig ble LO tidlig nazifisert av den tyske okkupasjonsmakten, men bladet kom ut illegalt under navnet Fri fagbevegelse fra 1941 og resten av krigen. Navnet Fri fagbevegelse ble beholdt helt til 1986, da LO-aktuelt ble tatt i bruk. Bladet gis ut den dag i dag, av mediehuset LO Media, sammen med en rekke av LO-forbundenes fagblader. Etterhvert ble Fri Fagbevegelse et mediehus; LO Media.[3]
Referanser
- ↑ Røst, Odd Harald: Fra meddelelsesblad til mediehus : fagbevegelsens fagblader fra 1876 til 2008. LOs forening for fagblad og informasjon, 2008. ISBN 978-82-303-1076-2. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Bodahl, Aslak: Illegale aviser under krigen: – De risikerte livet for den frie presse. Frifagbevegelse, 10.04.2020. Besøkt 03.05.2024.
- ↑ Røst, Odd Harald: Fra meddelelsesblad til mediehus : fagbevegelsens fagblader fra 1876 til 2008. LOs forening for fagblad og informasjon, 2008. ISBN 978-82-303-1076-2. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Bodahl, Aslak: Illegale aviser under krigen: – De risikerte livet for den frie presse. Frifagbevegelse, 10.04.2020. Besøkt 03.05.2024.
- Bodahl, Aslak: Kåre og Ingrid ble tatt til fange av nazistene og torturert for å ha jobbet i LOs illegale avis. Målet med Fri Fagbevegelse var å bekjempe naziveldet. Da krigen var over, hadde 19 aktivister mistet livet. Fri Fagbevegelse, 08.04.2020. Besøkt 12.04.2024.
- Bratteli, Randi: Krigsfanger møter sin redningsmann. VG, lørdag 20. mars 1982, s. 34. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig – 1939-1945. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.
- Luihn, Hans: Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45 : en fortellende bibliografi. Nasjonalbiblioteket, 1999. ISBN 8279650105. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Røst, Odd Harald: Fra meddelelsesblad til mediehus : fagbevegelsens fagblader fra 1876 til 2008. LOs forening for fagblad og informasjon, 2008. ISBN 978-82-303-1076-2. Digital versjon på Nettbiblioteket.