Ingrid Haugen (1918–1983)

Ingrid Haugen med datteren Iris.

Foto: Privat foto (1948?)

Ravensbrück april 1980. På tur med "Foreningen av politiske fanger 1940–1945". Fra venstre Ingrid Haugen, Inger Gulbrandsen, Nadine Larsen og Solveig Iversen i 1980.

Foto: Johansen, Ruth Birgit (Leüthen) Storm/Falstadsenteret (1980)

Sachsenhausen, 19. april 1980. På tur med "Foreningen av politiske fanger 1940–1945". Fra venstre Nadine Larsen, Ingrid Haugen, Inger Gulbrandsen, og Solveig Iversen.

Foto: Johansen, Ruth Birgit (Leüthen) Storm/Falstadsenteret (1980)

Det var først i 1945 at den illegale avisa Fri Fagbevegelse fikk dobbeltkonsonanten FF med store bokstaver i tittelbladet.

Ingrid Johanne Haugen, født 3. mai 1918 i Oslo, død 8. august 1983 samme sted, var arkivsjef i Arbeiderbladet. Under andre verdenskrig var hun aktiv motstandskvinne og ble arrestert 16. oktober 1942 for «kommunistisk aktivitet». Hun ble satt direkte på Grini (med fangenummer 5039). 15. februar 1943 ble hun overført til konsentrasjonsleiren Ravensbrück med fangemummer 18619. Hun satt der fram til freden og blei henta hjem av De hvite bussene.

Familie

Hun gifta seg i 1938 med journalist Kåre Haugen. De fikk datteren Iris 2. september 1947, som selv fikk to sønner og to barnebarn.

Motstandskvinne

Haugen hadde jobba i Arbeiderbladet fra hun var 15 år, først med diverse kontorjobber og deretter i arkivet. Da krigen kom var hun med på distribusjonen av Fri Fagbevegelse, sammen med bl.a. Solveig Iversen, Eva Sørlie og hun som alltid ble kalt Lille Graah. Distribusjonsnettverket rundt Fri Fagbevegelse blei sprengt og mange blei arresterte av tyskerne og sendt videre til konsentrasjonsleire i Tyskland. Haugen kom til Ravensbrück, datidens største konsentrasjonsleir for kvinner.

På skipet som forlot den daværende Amerikalinjens kai i Oslo 15. februar 1943 med retning Nazi-Tyskland og de beryktede konsentrasjonsleirene, befant både Ingrid og mannen Kåre seg sammen med 40 andre aktivister fra det illegale avismiljøet i Fri Fagbevegelse. I alt 19 av avisas folk ble drept i løpet av krigen. Mens Kåre ble overført fra Sachsenhausen til fangeleirene Natzweiler og Dachau før han ble befridd av Folke Bernadottes «hvite busser», satt kona Ingrid hele tiden i Ravensbrück som fange nummer 18 619.

På den tyske fabrikken Siemens et stykke utenfor hovedleiren ble Ingrid og de andre fangene truet med vold dersom de ikke arbeidet fort nok. Ingrid var viktig arbeidskraft for tyske bedrifter. Hun ble bergea av de hvite bussene 7. april 1945. Dermed unngikk hun dødsmarsjene og det grusomme kaoset i leiren de siste ukene.

– Hun fortalte aldri noe om hvordan tyskerne behandlet henne. Det eneste hun av og til sa noe om, var hva hun gjorde og hvilke folk hun møtte, men jeg vet at de norske kvinnene tok vare på hverandre så godt de kunne. – Foreldrene mine ble gjenforent i en interneringsleir i Sverige i mai 1945. Da visste de ingenting om den andre. Det må ha vært veldig sterkt, sier Iris Haugen Hongrø.

Datteren Iris vokste opp med en mor som hadde mye vondt i hodet, men som ikke hadde tatt noe psykisk skade av årene i fangenskap.

– Hun var velsignet normal

sier datteren Iris og beskriver sin mor som snill, sterk og bestemt.

I 1983 får hun kreft. Da var hun arkivsjef i Arbeiderbladet. På dødsleiet forteller hun datteren Iris at mange av de norske kvinnene i Ravensbrück hadde dødd av samme årsak i tiårene etter krigen.

Billedgalleri med ting fra Ravensbrücktida

• 

  Ingrid Haugens fangering, laget i bein og med hennes fangenummer på.

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Ingrid Haugens fangering, laget i bein og med rød trekant på som viste at hun var en politisk fange.

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Bursdagskort fra medfanger som jobbet sammen med henne.

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Gavebok til Ingrid Haugen. Omslaget er av stoff med fine broderinger.

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Gavebok til Ingrid Haugen.

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Gavebok til Ingrid Haugen.

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Gavebok til Ingrid Haugen.

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Håndlagede gaver til Ingrid Haugen. Liten kanne med drikkekopp.

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)

Billedgalleri, Ingrid Haugens egen minnebok fra Ravensbrücktida

• 

  Forsida på Ingrid Haugens minnebok fra Ravensbrück.

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Ingrid Haugens minnebok fra Ravensbrück, side 1

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Ingrid Haugens minnebok fra Ravensbrück, side 2

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Ingrid Haugens minnebok fra Ravensbrück, side 3

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Ingrid Haugens minnebok fra Ravensbrück, side 4

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Ingrid Haugens minnebok fra Ravensbrück, side 5

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Ingrid Haugens minnebok fra Ravensbrück, side 6

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Ingrid Haugens minnebok fra Ravensbrück, side 7

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Ingrid Haugens minnebok fra Ravensbrück, side 8

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Ingrid Haugens minnebok fra Ravensbrück, side 9

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Ingrid Haugens minnebok fra Ravensbrück, side 10

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Ingrid Haugens minnebok fra Ravensbrück, side 11

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Ingrid Haugens minnebok fra Ravensbrück, side 12

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Ingrid Haugens minnebok fra Ravensbrück, side 13

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Ingrid Haugens minnebok fra Ravensbrück, side 14

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Ingrid Haugens minnebok fra Ravensbrück, side 15

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)

Kilder og litteratur

• Bodahl, Aslak: Kåre og Ingrid ble tatt til fange av nazistene og torturert for å ha jobbet i LOs illegale avis. Målet med Fri Fagbevegelse var å bekjempe naziveldet. Da krigen var over, hadde 19 aktivister mistet livet. Fri Fagbevegelse, 08.04.2020. Besøkt 12.04.2024.

• Bratteli, Randi: Krigsfanger møter sin redningsmann. VG, lørdag 20. mars 1982, s. 34. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Hirsch, Trygve: Norsk presse under hakekorset. Den illegale presse. Bind III, Tell forlag, 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Johansen, Viggo: Vi som styrer Norge : Arbeiderpartiet og de hemmelige tjenestene. Aventura, 1992, s. 29. ISBN 8258807749 | 8257409979. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig – 1939-1945. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.

• Luihn, Hans: Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45 : en fortellende bibliografi. Nasjonalbiblioteket, 1999. ISBN 8279650105. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Oslos nye bystyre konstituert. Ingrid Haugen vararepresentant for Oslo Arbeiderparti. Friheten (Oslo), lørdag 29. desember 1945, s. 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Røst, Odd Harald: Fra meddelelsesblad til mediehus : fagbevegelsens fagblader fra 1876 til 2008. LOs forening for fagblad og informasjon, 2008, s. 53. ISBN 978-82-303-1076-2. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Haugen på Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945. fanger.no. Besøkt 12.01.2024.

• Iris Haugen Hongrø i samtaler med Eva Rogneflåten april-mai 2024.
• Ingrid Haugen i Historisk befolkningsregister