Rolf Magnus Hesselberg (1917–1989)

Rolf Magnus Hesselberg (født 24. september 1917 i Oslo, død 22. juli 1989 samme sted) var kjemiker og forretningsmann.

Slekt og familie

Han var sønn av Jacob Aall Stephansen Hesselberg (1879–1964) og Inga Marie Hesselberg (1881–1964). Han var det yngste av deres tre barn.

Han ble gift med Inger-Johanne Hesselberg. De fikk ingen barn.

Liv og virke

Faren hadde vært sjømann en tid, men gikk på land og ble kontrollør i rederiet Fred. Olsen & Co. Mens det første barnet ble født i New York og det andre i Larvik – Jacob Hesselberg var fra Tjølling – ble Rolf Magnus Hesselberg født i Oslo. Da han ble døpt i Markus kirke den 11. november 1917 bodde familien i Dovregata 1 på St. Hanshaugen, og der bodde de også ved folketellinga i 1920.

Han gikk ut fra Nordstrand høyere skole i 1934. Etter det utdanna han seg som kjemiker, muligens i Tyskland.

I 1942 starta han opp et handelsagentur. Han hadde da adresse Munkerudåsen 24 på Nordstrandshøgda.[1] I 1945 finner vi annonser for engrossalg av fargestifter[2] – dette dreier seg nok om Hero fargestifter som han sto bak. Hesselberg hadde mange jern i ilden, og i 1946 annonserte han om at han var interessert i å kjøpe hydrauliske presser til sitt verksted.[3] I 1948 etablerte han sammen med Arne Kroken firmaet Hero mek. verksted.[4] Firmaet ble meldt ut av registeret i 1955.[5] Ifølge Ulf Engelsen, som kjente Hesselberg fordi han var venn med Engelsens foreldre, sa Hesselberg selv at han manglet økonomiske ambisjoner. Han kom opp med en god idé, fant ut hvordan den skulle gjennomføres, og mista så interessen og gikk videre til neste prosjekt.

Noen av hans prosjekter ble utarbeida sammen med paret Roald og Aslaug Andersen. Roald Andersen drev billopprettings- og lakkeringsverksted på Vinderen, og paret bodde på Torshov. Hesselberg hadde på et tidspunkt forsøkt å få kjøpt celluloid til et av sine prosjekter, men han var ikke en stor nok kunde til at noen ville selge til ham. Som kjemiker satte han i kang med å lage egen celluloid, og den viste seg å ha høyere kvalitet enn den man fikk kjøpt – og da ville importøren og produsenten brått samarbeide. Det var ikke Hesselberg interessert i. I stedet satte han i gang med hjemmeindustri hos paret Andersen. Han lagde flymodeller i celluloid, som han "bakte" i stekeovnen i leiligheten deres – til husmoras store fortvilelse. Trolig var heller ikke naboene særlig imponert over lukta. Flymodellene ble blant annet solgt til reisebyråer, som gjerne hadde dem stående på disken for å lokke fram drømmer hos potensielle kunder. Han lagde også en egen stearinblanding og veker, og skapte et så godt produkt at han kom i konkurranse med Holter lys. Men igjen mista han interesssen, det var oppfinner- og skaperprosessen som var viktigst.

Gjennom mange år lagde han på verkstedet – som ikke var særlig mer enn et skur i hagen på Nordstrandhøgda – nikkelavfellingsformer for Askim Gummivarefabrikk. Mercedes Benz tok også kontakt, og han lagde støpeformer til gummimatter til bilene deres.

En historie som nok beskriver ham godt handler om den gangen han plukket fra hverandre en bil, og så valgte å sette den sammen i en av stuene til foreldrene. Han målte døråpningen for å være sikker på at han skulle få den ut igjen. Men da den var ferdig satt sammen måtte han konstatere at han burde ha målt to ganger. Dette var en historie han selv fortalte, og lo godt av.

Rolf Magnus Hesselberg ble gravlagt på Grefsen kirkegård.[6]

Referanser

  1. Norsk Lysingsblad 1942.08.14. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Aftenposten 1945.11.12. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Aftenposten 1946.09.06. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Norsk Lysingsblad 1948.05.20. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Norsk Lysingsblad 1955.04.22. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Aftenposten 1989.07.31. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur