Carl Sophus Lumholtz
Carl Sophus Lumholtz (født 23. april 1851 i Fåberg, død 5. mai 1922 i USA) var teolog, oppdagelsesreisende og etnograf. I nesten 40 år utforsket han jungler og ørkenstrøk i Australia, Mexico og Borneo, og ble internasjonalt anerkjent som naturviter, etnograf, forfatter, foredragsholder og fotograf.
Familie
Carl Lumholtz var sønn av infanterikaptein Paul Nicolai Lumholtz (1812–1892) og Inger Elise Grundseth (1824–1914), og forble ugift.
Liv og virke
Lumholtz vokste opp på Lillehammer. I 1869 tok han examen artium ved Lillehammer skole og studerte deretter teologi. Han ble ferdig utdannet teolog i 1876, og arbeidet deretter i to år som huslærer hos brukseier Marentius Thams i Orkdal.
Med økonomisk støtte fra de naturhistoriske museene i Kristiania dro Lumholtz i 1880 til Australia for å samle dyr og planter. I fire år utforsket han områder i Queensland og identifiserte flere nye pattedyr. Resultatene fra reisen ble et viktig bidrag til oppbyggingen av samlingene på universitetets zoologiske museum på Tøyen i Kristiania. I 1888 utga han boken Blandt menneskeædere om oppholdet i Australia.
I 1890 dro Lumholtz til Amerika. Fram til 1910 foretok han en rekke lange oppdagelsesreiser til ukjente områder i Sierra Madre i det nordvestlige Mexico, hovedsakelig med støtte fra American Museum of Natural History i New York. Reisene i Mexico dannet grunnlag for bøkene Blandt Mexico's indianere (1903) og New Trails in Mexico (1912).
I 1913 dro Carl Lumholtz til øya Ny-Guinea med norsk finansiell støtte, men måtte avbryte ekspedisjonen da første verdenskrig brøt ut. Fram til 1917 utforsket han i stedet det indre av Borneo. Som første europeer reiste han sørfra opp en av Baritoflodens kildeelver og krysset vannskillet over til Mahakaham-elven. Reisen gjennom Borneo var utgangspunkt for boken Under Tropernes himmel (1920).
Lumholtz ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1889.
Lumholtz som fotograf
Omtrent 1/3 av Lumholtz’ kjente fotografier (ca. 1500 negativer og positiver) finnes ved Kulturhistorisk museum i Oslo, resten finnes ved The Archives and Special Collections, American Museum of Natural History, New York. Denne institusjonen finansierte en betydelig del av Lumholtz reiser i Mexico på 1890-tallet.
Lumholtz’ fotografier fra Mexico har vært utstilt både i USA og i Mexico. Et utvalg av bildene fra Borneo ble stilt ut i Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo høsten 1993 i forbindelse med en utstilling. På grunn av sin film om krysningen av Borneo regnes Lumholtz også som en pioner innen dokumentarfilm.
Preus museum har teknisk utstyr etter ham.
Ettermæle
I et minneord i Aftenposten 27. september 1922 ga rektor O. J. Skattum denne beskrivelsen av Carl Lumholtz (utdrag):
| Carl Lumholtz var en af samtidens mest fremragende forskere paa den entologiske og geografiske videnskabs omraade, anerkjendt og hædret overalt, især udenfor vort land. Han var den eneste norske forsker af betydning som har gjort tropernes folk og natur til gjenstand for sine studier. … Fyldt af sin brændende forskertrang drev Carl Lumholtz med aldrig svigtende iver sitarbeide til sidste stund – under vanskelige vilkaar, i fremmed land og med store personlige ofre. Han var ingen reklamens mand, heller ikke var han polarforsker. Da vilde han nok have fundet større forstaaelse og støtte ogsaa her hjemme. | ||
I sin artikkel om Carl Lumholtz i Norsk biografisk leksikon beskriver Arve Sørum ham slik (utdrag):
| Lumholtz var en romantisk formidler av naturens undere og en veiviser i ukjent land, men gav også folk verdifull innsikt i det fremmede gjennom sitt etter hvert kritiske engasjement i andres livsvilkår. Hans synspunkter var av varig verdi for ettertiden. Når det gjaldt naturfolkenes skjebne under kolonialismen, var han pessimist og advarte mot mange av dens uheldige sider. | ||
Et minnesmerke over Lumholtz, utført av Johan Fahlstrøm (1927), står i Søndre park på Lillehammer. Minnesmerket angir hans reiser til Australia, Mexico og Borneo.
I 1991 fikk Lumholtz en nasjonalpark oppkalt etter seg ved Herbert River i Queensland i Australia. I Lillehammer finnes Carl Lumholtz gate.
Lumholtz døde av en tropesykdom på Saranac Lake Sanitarium i staten New York, USA, og er gravlagt utenfor New York.
Kilder og referanser
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Carl Sophus Lumholtz på Digitalt museum.
- Carl Sophus Lumholtz på KulturNav
- Aftenposten 27. september 1922: minneord over Carl Lumholtz av rektor O. J. Skattum.
- Arve Sørum om Carl Lumholtz i Norsk biografisk leksikon
- Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Eek, Ann Christine: «Lumholtz som fotograf» i Arne Martin Klausen og Arve Sørum: Under tropenes himmel, Oslo 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk fotografisk tidsskrift 80(1994) : 1, s. 36-37
- Larsen, Peter og Sigrid Lien: Norsk fotohistorie, 2007.
- Folketellingen for Lillehammer kjøpstad 1865
- Folketellingen for Lillehammer kjøpstad 1875
Eksterne lenker
|
Carl Sophus Lumholtz er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |