Maren Ingjer

Maren Ingjer (født 21. oktober 1849, død 4. september 1950) var ei gardbrukerkone i Blaker. Hun ble over hundre år gammel, og gjennomlevde overgangen fra det gamle bondesamfunnet til det moderne industrisamfunnet. Ved hundreårsdagen var hun Blakers eldste innbygger.

Barndom og ungdom

Maren ble født Maren Sofie Olsdatter på husmannsplassen Klova under Nordre Fossum, og var datter av Ole Madsen (1817-1885) og Anne Olsdatter (1820-1897). Mora hadde vokst opp på plassen, som lå oppi skogen ved Varsjøen, mens faren kom fra Fossereie i Høland.[1]

Maren ble født lenge før de faste skolene i Blaker ble bygd, så hun måtte gå lang veg gjennom skogen for å gå på omgangsskole sammen med de andre barna som bodde i området rundt Krokstad. De måtte gå tidlig for å nå fram, og det var gjerne mørkt, så de måtte tenne seg lange tyristikker i peisen hjemme for å ha lys på vegen. Hun ble konfirmert i 1864, og etter det var hun tjenestejente. Hun ser ut til å ha vært på Vesle Huseby (lnr 159) i 1865, og hun var også et par år på Øst-Mork. Senere flyttet hun sammen med familien til Kvevli, der hun var åtte år før hun ble gift. Det er uvisst akkurat hvor i grenda de var bosatt.

Ekteskap og familie

I 1876 ble Maren gift med den elleve år eldre Kristoffer Ingjer (1838-1913), som satt på småbruket Ingjer på Kvevli. De fikk åtte barn, hvorav seks vokste opp: Peter Olai 1875 født (døde ung), Karl Anton født 1877, Peter født 1880, Helene Marie født 1882 (døde ung), Kristian født 1885, Ole født 1888, Anna født 1890, Halvor Sem født 1894. Den eldste sønnen ble født før de giftet seg, noe som var helt vanlig i Blaker på den tida. De fem sønnene som levde opp har alle ei betydelig etterslekt i Blaker i dag.

Den yngre søstera Anne Lovise Olsdatter (født 1855) ble gift med Ole Halvorsen Løkka av Kjølstad, og de kom til plassen Ilebekk under Vesle Kvevli.

Enkestand og alderdom

Maren Ingjer ble enke i 1913, da Kristoffer døde. Hun satt i uskiftet bo på Ingjer tre år framover, og kjøpte naboeiendommen Olstad. I 1916 delte hun så eiendommene sine mellom de fem sønnene: Fire av dem fikk hver sin del av Ingjer, og den femte fikk Olstad. Maren sjøl ble boende på kår på Ingjer sammen med dattera Anna.

Maren Ingjer var svært aktiv og sterk i høy alder. Ved 95-årsdagen i 1944 spanderte Indre Akershus Blad halvannen kolonne på et intervju med henne, og avisa beskriver henne som «usedvanlig frisk og kjekk. Vilde hun, kunne hun for sitt utseendes skyld fint lure oss på 20 år.» Hun bakte fortsatt brød og eltet deig fram til hun ble 100, og ved hundreårsdagen fortalte Nationen at hun hadde «drevet meget med sying, men måtte slutte med det nylig».

4. september 1950 døde Maren Ingjer. Ifølge lokalhistorikeren Albert Hovind ble begravelsen hennes gjort litt annerledes enn det som var vanlig på den tida:

Nå var det slik at Maren aldri i sitt liv hadde sittet i en bil. Da hun døde i 1950, og ferden skulle gå til Blaker kirke, ble båren kjørt foran i følget med hest. De andre fulgte etter med biler. Når hun aldri før hadde kjørt bil, ble det bestemt at den siste turen også skulle foregå på den måten hun var vant til.[2]

Fotnoter

  1. Lillevold 1963, side 670.
  2. Hovind, side 12.

Kilder

  • Albert Hovind. «Noen historiske glimt fra Kvevli-kroken» i Sørum-Speilet 2/2013. Blaker og Sørum historielag, 2013.
  • Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Indre Akershus Blad, 21. oktober 1944.
  • Nationen, 20. oktober 1949.
  • «Blakers eldste, 100 åringen Maren Ingjerd, død» i Indre Akershus Blad, september 1950.

Eksterne lenker

Eksterne lenker


  På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.