Johan Henrik Cappelen (1795–1850)
Johan Henrik Cappelen (født 1795, død 13. mars 1850 i Bergen) var sorenskriver.
Han var sønn av sogneprest i Ulstein, Peter Andreas Cappelen, og Masse Marie f. Wind. Etter å ha begynt karrieren som militær, med graden sekondløytnant, begynte han i stedet på jusstudiet. Han fullførte cand.jur.-graden ved universitet i 1822 og var så foged og sorenskriver i Øst-Finnmark sorenskriveri med sete i Vadsø fra 1826 til 1833, og rakk også å representere Finmarkens amt på Stortinget i 1833, før han ble sorenskriver i Ytre Sogn fra 1833 til sin død i 1850. Bostedet var i Fresvik. Han fikk et meget dårlig ettermæle, både for livsstilen og for angivelige kriminelle handlinger (bedrageri/underslag). Han ble aldri dømt, da han dro til Bergen og der døde.
Han var med Hanna Sophie f. Manthey. Deres mest kjente sønn ble «den høit ansette mangeårige kontorchef i Stortinget hedersmannen Johan Cappelen», som det så fengende heter i boka Våre sorenskrivere. En annen sønn, Wilhelm Peder Daniel Cappelen, var apoteker og fotograf.
Kilder og litteratur
- Olafsen, Arnet (1945). Bind 2 av Våre sorenskrivere, s. 111, 116, 164-165
- Johan Henrik Cappelen i Historisk befolkningsregister.
| Forgjenger: Johan Carl Nilsen |
Sorenskriver i Øst-Finnmark (1826–1833)
|
Etterfølger: Erik Hauge |
| Forgjenger: Jens Munthe |
Sorenskriver i Ytre Sogn (1833–1850)
|
Etterfølger: Georg Martin Hjorth |