Carl Valentin Falsen (1787–1852)
Carl Valentin Falsen (født 27. mai 1787 i Christiania, død 14. april 1852 i Kristiansand) var blant annet stiftamtmann i Kristiansand stiftamt og stortingspresident.
Han var sønn av assessor ved Overhoffretten Envold de Falsen (1755–1808) og Anna Henrikke Petronelle Mathiesen (1762–1825), og dermed bror av eidsvollsmann Christian Magnus Falsen, kontreadmiral Jørgen Conrad de Falsen og stiftamtskriver Hagbarth de Falsen.
Den 24. oktober 1810 ble han gift første gang med Anna Bruun Kaasbøll (1792–1822), datter av kjøpmann i Kristiansand Jens Kaasbøll og Margrethe Kristine Lucie Thiel.
Han ble gift for andre gang den 9. september 1823 med Lovise Caroline Kaltenborn (1780–1866), datter av oberstløytnant og senere generalmajor Carl Frederik Kaltenborn og Sophia Catharina Lorentzen.
Falsen ble student i 1803 og cand.jur. i 1806. Han var kopist ved Regjeringskommisjonen fra 1808, og ble justissekretær ved Overadmiralitetsretten og regimentskvartermester samme år. I 1809 ble han auditør, og i 1813 ble han by- og rådstueskriver i Trondheim. Han ble så byfogd i Trondheimi 1822, og var sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal fra 1826.
I 1839 ble han amtmann i Bratsberg amt, og fra 1846 til 1852 var han stiftamtmann i Kristiansand.
Han var medlem av unionskomiteen fra 1841 til 1844. Fra 1818 til 1848 var han stortingsmedlem, og i løpet av denne perioden var han lagtingspresident, odelstingspresident og stortingspresident. I 1842, mens han var odelstingspresident, fremma han et forslag om at det ikke skulle tillates å etablere flere brennerier i Norge. Loven ble vedtatt, men kongen stoppa den ved å nedlegge veto.[1]
Fra 1819 til 1827 var ha medlem av administrasjonen i Norges Bank.
Han ble ridder av Nordstjerneordenen i 1822 og kommandør av St. Olavs Orden i 1847.
Referanser
Kilder
- Carl Valentin Falsen i Historisk befolkningsregister.
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 162.