Gladys Raknerud
Gladys Florence White Raknerud (født Nilssen 26. juni 1912 i Aker, død 28. januar 1997 i Oslo) var kunstner med et variert virke, fra billedkunst til dekorative arbeider i glass og metall. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1946, hvor hun deltok i alt 22 ganger, og var en flittig utstiller over hele landet gjennom hele sin karrière, siste gang i 1996.
Familie
Gladys Raknerud var datter av direktør Olav Nilssen (1879–1938) og Florence Martha White (1879–1962). Hun ble gift i 1940 med journalist og kritiker Odd-Stein Anderssen (1915–1995), ekteskapet oppløst i 1945, deretter, i 1948, med pianist Amund Raknerud (1907–1962). Hun var mor til forfatteren Nils Amund Raknerud (født 1949), og farmor til rap-artisten Martin Raknerud (født 1978), kjent som Don Martin.
Liv og virke
Gladys Nilssen hadde norsk far og britisk mor, og vokste opp i Kristiania, og dels i Chertsey utenfor London. Etter noen år som kontorhjelp på et legekontor tok hun vindusdekoratørskole i Hamburg i 1936 og interiørarkitektskole i København i 1938. Hun utdannet seg til billedkunstner på Statens håndverks- og kunstindustriskole under Per Krohg og Thorbjørn Lie-Jørgensen 1939–1940, og deretter på Statens Kunstakademi under Axel Revold i 1940 og ved Det illegale akademi 1941–1943 (som var et illegalt motsvar til den nazifiserte norske kunstnerutdannelsen under krigen). På begynnelsen av 1970-tallet gikk hun dessuten på Hammersmith College of Arts og Sir John Cass School of Arts & Technology i London, hvor hun blant annet studerte grafiske teknikker.
Debuten som kunstner fant sted på Høstutstillingen i 1946, hvor Raknerud deltok i alt 22 ganger. Hun var gjennom hele sin karriere en flittig utstiller over hele landet, siste gang var en retrospektiv utstilling i Oslo og Eidsvoll i 1996.
Bilder med figurer i rom er et sentralt rekk i Gladys Rakneruds maleriproduksjon, med Kvinne i rom (1947) som et tidlig eksempel. Hennes landskapsbilder var gjerne rene og forenklede, som Fra Askerøya (1956). Hun malte også portretter, som Aslaug Vaa (1950) og Portrett av min mor (1956). Etter hvert gikk Raknerud i retning av en mer abstrakt kunstform, noe som blant annet vises i hennes grafiske produksjon. Seks av bildene hennes er innkjøpt av Nasjonalgalleriet.
Gladys Raknerud hadde også flere store utsmykningsoppdrag, for eksempel glassmosaikken De fire årstider (1967) i Radiumhospitalet i Oslo og utsmykningen i Alta videregående skole. Hun arbeidet også med dekorative relieffer i messing.
På 1960- og 1970-tallet var Gladys Raknerud bostatt i St. Georgs vei 7 i Oslo, del av kunstnerkolonien Ekely (rekkehus med kunstnerleiligheter på Munchs tidligere eiendom).
Ettermæle
I sin artikkel om Gladys Raknerud i Norsk biografisk leksikon, beskriver Svein Thorud henne slik som kunstner (utdrag):
| For Gladys Raknerud var den gode komposisjon, det kultiverte maleriske foredrag og den avbalanserte koloritt, som oftest i rolige valørtoner med enkelte fargeaksenter, av stor betydning. ... Hun vil også bli husket for sitt finstemte landskapsmaleri, til dels stemningstungt og dunkelt, fullt av stemning og mystikk. | ||
Gladys Raknerud er gravlagt på Nordre gravlund i Oslo. Hennes signatur pryder gravminnet.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1955
- Adressebok for Oslo 1960/61
- Adressebok for Oslo 1970/71
- Adressebok for Oslo 1980/81.
- Aftenposten 18. oktober 1958; artikkel om Gladys Rakneruds separatutstilling i Kunstnernes hus.
- Svein Thorud om Gladys Raknerud i Norsk biografisk leksikon
- Glenny Alfsen og Jorunn Sanstøl Wollebæk om Gladys Raknerud i Norsk kunstnerleksikon
- «80 år og full av kraft». Østlandets blad 1992.07.27. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gladys Raknerud i Historisk befolkningsregister