Søren Daniel Schiøtz

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Søren Daniel Schiøtz

Søren Daniel Schiøtz, også kalt bare Søren Schiøtz, født 13. mars 1796 i Tingvoll, død 4. januar 1863 i Stavanger, var en norsk embetsmann, og var blant annet fogd i Jæderen og Dalerne i årene 1830 til 1860.

Han var herrnhuter (brødremenigheten, brødrevennene) og meget aktiv i kristent arbeid. Han deltok i stiftelsen og satt i ledelsen av den første norske hedningmisjonsforening (1826), i 1840 tok han initiativet til stiftelsen av Det norske Missionsselskab, og 12. juni 1844 medstifter og til sin død formann i den første norske Israelmisjonsforening med navnet Israels venner. 10. mars samme år var han også med på å stifte forløperen til Norsk Søndagsskoleforbund.

I 1836 deltok han i stiftelsen av Stavanger Maadeholdsselskab, og i 1844 Det norske Afholdsselskab.

Schiøtz' far Peder Schiøtz (1771–1805) var prest i Tingvoll på Nordmøre da han ble født. Han mor var halvt dansk og oppvokst i Danmark. Schiøtz tok juridisk eksamen ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania i 1818. Schiøtz bodde en periode sammen med Gabriel Kirsebom Kielland og opplevde en åndelig vekkelse mens han var i hovedstaden, knyttet til herrnhutermenigheten i hovedstaden under Niels Johannes Holms ledelse. Kielland skulle senere være med på å starte herrnutermenigheten i Stavanger, sammen med Schiøtz.

Etter noen kortere arbeidsforhold i hovedstaden, kom han til Egersund som sorenskriver i 1824. 13. september 1826 ble han gift med Charlotte Petrea Rosenkilde, datter av Peder Valentin Rosenkilde og fra en fornem Stavanger-familie, og flyttet da til Stavanger, hvor han ble boende resten av livet. De fikk syv barn I familiens store hus i Laugmannsgata 2 i Stavanger ble det innredet møtesal i annen etasje, et viktig samlingssted ikke minst for herrnhuterne i byen. I 1830 ble Schiøtz utnevnt til fogd over Jæren og Dalane, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon 1860.

Litteratur